Globale økonomiske utsikter: Hva vil prege oss fremover?
Publisert 12. november 2023 kl. 17.37
Sindre Heyerdahl, økonomikommentator i E24 og programleder for E24-podden, tok for seg de siste trendene i makroøkonomien og dens innvirkning på lille Norge.
– Det er jo åpenbart at også makroøkonomien og hvordan forbrukerne opplever dagens situasjon har noe å si også i forsikringsmarkedet, sa Heyerdahl.
Han understreket at selv om forsikring ikke er det første man kutter, så kan en strammere økonomi føre til at folk reduserer ting som dekningen på forsikringen, eller at enkelte avbestiller personforsikringer.
Avkrefter mørke spådommer
I motsetning til forventningene om en nedgang i norsk økonomi, har virkeligheten vist seg å være mindre dramatisk.
– For et år siden, dersom vi lytter til eksperter flest, var spådommen at vi nå skulle stå i en mye tøffere situasjon enn vi faktisk gjør, med kraftig fall i boligmarkedet og ordentlig utforbakke på børsene. Dette har ennå ikke skjedd.
Dette viser at selv om økonomiske prognoser kan peke mot en krise, er realøkonomien ofte mer motstandsdyktig, påpeker Heyerdahl.
Kort oppsummert, hvordan vil du beskrive norsk økonomi i dag? Norsk økonomi holder seg relativt sterk. Ledigheten er fremdeles lav, og inflasjonen er stadig langt høyere enn målet. Vi står fortsatt i en dyrtid. Dermed må nok Norges Bank heve styringsrenten enda mer. Sentralbankens 14. renteheving kommer trolig den 14. desember.
Hvordan tror du tøffere økonomiske tider påvirker den norske forbrukeren? Vi ser allerede at mange har strammet inn på forbruket. Med stadig høy prisvekst, og stadig dyrere boliglån, vil enda flere fremover holde igjen på utgiftene.
… og hvordan tror du tøffere økonomiske tider påvirker forsikringstakeren? Forsikring står mer robust enn mye annet, selv når lommeboken utfordres. Men jeg tror flere forsikringstakere vil redusere dekningen sin eller reforhandle betingelsene sine fremover. Enkelte vil nok kutte ut personforsikringen.
Hva tenker du om funnene i Forsikringsundersøkelsen? Var det som forventet? Noe som pekte seg ut? Jeg vil si at funnene var interessante, men også konsistente med hva vi kunne vente fra andre undersøkelser. Det gjør likevel inntrykk at hele 7 av 10 er bekymret for egen økonomi. Det er høye tall!
Hva tror du er årsakene til den store økningen (+11 pp) i andelen personer som betaler over 15 000,- i forsikringer per år? Hovedsakelig høy prisvekst, vil jeg si.
Hva tror du det er som gjør at så mange som 23 % kan karakteriseres som uengasjerte når det gjelder forsikring? Mye handler nok om at mange føler det er vanskelig å sette seg inn i både økonomi og forsikring. Manglende kunnskap kan gi lavt engasjement. Vi ser også i Forsikringsundersøkelsen at mange ikke forventer at det er mye å hente på å bytte leverandør.
Hele 83 % har ikke gjort noen endringer i sitt kundeforhold til forsikringsselskapene. Hva tror du kan være grunner til at det er slik stabilitet i kundeforholdene? Vi ser jo mye av det samme i blant annet bankmarkedet. Og (litt som i forrige svar), det er nok mange som har et inntrykk av at det ikke er så store prisdifferanser mellom leverandørene.
Kina i utfordrende tider
Med fokus på Kina beskrev Heyerdahl hvordan landets nulltoleransepolitikk knyttet til korona og forsøk på å nedbetale gjeld i boligsektoren har ført til lavere økonomisk vekst.
– Det har ganske store konsekvenser. Det er en tredel av Kinas BNP vi snakker om, så de har en helt annen og lavere etterspørsel enn mange ventet seg, sa han.
Dette har ført til redusert etterspørsel etter råvarer, noe som også påvirker Norge direkte, gitt vår eksportavhengige økonomi.
USA i førersetet – fortsetter å blomstre
På den andre siden av verden fremhevet han USA som en fortsatt sterk økonomisk motor
– Hvordan fordelingen er internt i landet kan diskuteres, men det er utvilsomt sånn at det er veldig mye som går godt når det gjelder næringslivet i USA, sa Heyerdahl.
Han la til at dette lover godt for amerikansk økonomi og er en positiv indikator for den globale økonomien.
– For oss i Norge, og for så vidt resten av verden, er hva den amerikanske sentralbanken finner på noe av det viktigste. De har vært helt førende på å sette det globale rentenivået. For tiden er det nå en heftig debatt – har de nådd den såkalte rentetoppen der borte? Eller skal det enda litt mer til?, sier Heyerdahl.
– De siste dagene har håpet vært at de kanskje har nådd rentetoppen og bidrar til å løfte aksjer videre, men vi skal ikke utelukke at det kommer en renteøkning til.
Europa – et kontinent med store utfordringer
I Europa trekker Heyerdahl frem energikrisen som en betydelig utfordring, spesielt med tanke på krigen i Ukraina. Han bemerker at selv om tyske gasslagre er 100 % fulle, kan en langvarig kald vinter snu situasjonen.
– For Europas del så holder dette til 2-3 måneders vinterforbruk. Det ser altså ut som vi kan avlyse en energikrise i Europa denne vinteren – men alle projeksjoner sier likevel at Europa vil bale med langvarige energiutfordringer og høyere priser enn i tidligere tiår.
– Det er allerede mye tysk tungindustri blant annet som sliter kraftig. Mye produksjon er stengt ned, og en del innen tungindustrien har allerede varslet at de ønsker å flytte mer produksjon ut av Europa, sa han, noe som antyder at Europas økonomiske utsikter fortsatt er uvisse.
I tillegg er det vanskeligere å få eksportert varer til et problemutsatt Kina, som Europa (særlig Tyskland) handler mye med.
– Tyskland befinner seg også i resesjon, og mange av de andre landene balanserer på kanten av resesjon. Økte renter gjør at land som Italia og Frankrike kan få større problemer med å betale den enorme statsgjelden de har, så Europa er et kontinent med store utfordringer, som også kan bidra til at eurosonen blir den første av disse tre økonomiske, viktige regionene i verden som kutter renter. Det er mulig vi får rentekutt til sommeren i eurosonen, lenge før land som USA og Norge.
Norges økonomiske veikryss
Tilbake i Norge, trekker Heyerdahl frem de økte strømprisene som har hatt stor effekt på den politiske situasjonen.
– Jeg tror vi aldri skal undervurdere hvor mye økte strømpriser Norge har hatt å si for regjeringens “slitasje”, sa han. Han la til at selv om det har vært en viss lettelse nylig, forventes det at strømprisene langsiktig vil være høyere enn tidligere.
Avslutningsvis uttrykker Heyerdahl forsiktig optimisme for Norges økonomiske fremtid.
– Det er et visst håp om at landingen blir ganske myk, som bør være ganske oppløftende, sa Heyerdahl. Han mener at selv om økonomien kan oppleve en nedgang, er det ikke forventet en fullskala krise – og at Norge ser ut til å nærme seg en rentetopp.
Heyerdahl gir et nyansert bilde av økonomien med en forsiktig optimisme for Norges del, samtidig som han anerkjenner de globale usikkerhetene som kan påvirke landets fremtidige økonomiske helse.