I samarbeid med Norstat og Schibsted Insights & Effects, har vi i FINN gjennomført den årlige Bankundersøkelsen. Få med deg hele presentasjonen nederst i saken!
Hva tenker nordmenn om fremtiden? Og hvordan står det til med personlig økonomi i hverdagen?
Vi nordmenn er i stor grad optimistiske med tanke på fremtiden og egen økonomiske situasjon. Nedstengningen av samfunnet og permitteringer har ikke hatt noe stort utslag på personlig eller husstandens økonomi, og vi er generelt lite bekymret – men også innstilt på at det vil ta tid før samfunnet er tilbake til normalen.
Vi er i stor grad trygghetssøkende, men viser en svak økning i vilje til å ta risiko for å oppnå høyere avkastning, opp 4 prosentpoeng fra i fjor. Samtidig er vi splittet i ønsket om å samle eller spre forsikringsprodukter etter betingelser.
Ønsker samtaler i banken
Nordmenn har blitt mer positive til digitale løsninger og å kunne løse ting på egenhånd, hvor brukervennlige og gode nettbanker er avgjørende. Samtidig er det en svak, men signifikant, økning i andelen som kan tenke seg en uforpliktende rådgivningssamtale med banken, innen temaene plassering i fond og aksjehandel. Dette ønsker vi helst å gjøre fysisk i banken, da kontakt med ekte mennesker er viktig for oss, og tilliten til bankansatte er høy.
Til tross for høy tillit, ser vi en nedgang i andelen som har benyttet seg av råd og veiledning hos bankansatte det siste året – vi vender oss i økende grad til venner, medier og rådgivere utenfor banken. Der søker vi råd om lån, forsikring og sparing, og 1 av 4 oppgir at de er villige til å betale mer for personlig rådgivning rundt lån.
Forbruk, fond og sparing
Vi har redusert sparingen vår på sparekonto, men også forbruket vårt. Samtidig øker vi investeringen i aksjer og fond, og vi ser en vekst i andel nordmenn som har disse produktene. Både andelen som sparer i aksje-/verdipapirer og fond, og de som vurderer å spare i denne spareformen, øker signifikant.
Ved valg av boliglånsbank er brukervennlig nett- og mobilbank, god økonomisk rådgivning og fast kontaktperson viktig, men vi har samtidig lav betalingsvillighet for å betale ekstra for lån i banker som tilbyr dette.
Hva er status i bankmarkedet, og hvordan oppfatter vi bankene?
Sbanken er fortsatt den med klart flest fornøyde kunder (økning på 3 pp mot i fjor), tett fulgt av Danske Bank (økning på 13 pp mot i fjor). Av de største bankene står DNB svakest, med 7 pp færre tilfredse kunder målt mot fjoråret.
Svært få (1 av 10) byttet eller tok i bruk en ny bank det siste året, og kun en liten andel har planer om å gjøre det i året som kommer. Dersom vi skulle bytte, er det økonomiske motiver – bedre rentebetingelser knyttet til boliglån, lavere gebyrer og bedre rente ved sparing – som er viktigste årsak. Alt i alt er det norske folk i stor grad fornøyd med betingelsene vi har, og opplever at vi har god oversikt over kundeforhold, priser og betingelser – det er her vi i størst grad orienterer oss.
Hva assosierer vi bankene med?
Vi ser en fremtreden av mindre banker og økt konkurranse om assosiasjoner som "innovativ" og "troverdig", men i samtlige assosiasjoner står DNB og Sparebank 1 fremdeles sterkest.
- Folkelig: Sparebank 1
- Innovativ: DNB, S*banken og Bulder Bank styrker seg
- Troverdig: Sparebank 1 og DNB, flere mindre banker trer frem, slik som KLP, Handelsbanken og Statlige banker
- Rådgivende: DNB og Sparebank 1
- Samfunnsansvarlig: Sparebank 1 og DNB, flere mindre banker trer frem, slik som KLP og Statlige banker
Det er ingen som har lykkes i å ta en tydelig posisjon innen assosiasjonen “snakker til meg”, så her er det mye å hente – med tanke på hvilke produkter og tjenester som tilbys, skulle man tro at dette var en attraktiv posisjon å ha.
