Norsk økonomi står i dag ved et skille. Styringsrenten i Norge har gått fra null til 2,75 prosent på halvannet år, noe mange hadde ventet skulle ha effekt på både prisvekst og sysselsettingen. Med det lar vente på seg. Tidligere denne måneden kom det tall som viste at inflasjonen i januar var på hele syv prosent, noe som var høyere enn både bankenes makroøkonomer og Norges Bank selv hadde ventet. Til sammenligning har Norges Bank et mål om en inflasjon på to prosent.
– I tillegg til den ventede rentehevingen i mars, er det nå også bred enighet om at Norges Bank også vil heve renten på de påfølgende rentemøtene frem mot sommeren, forteller Ina Vedde-Fjærestad, redaksjonssjef børs i E24. – Norsk økonomi har rett og slett vist seg å være mindre sårbar, eller kanskje mer motstandsdyktig, mot rentehevinger enn det vi hadde trodd på forhånd.
En situasjon med fortsatt økonomisk vekst og lav arbeidsledighet, i kombinasjon med en svak krone, gjør det ikke enkelt for Norges Bank å temme prispresset.
– Det store spørsmålet er hvor handlevillige vi vil være utover våren. Enkelte eksperter mener å se tegn til at vi er blitt mer prisbevisste og det vises til transaksjonsdata som viser at vi brukte kortet litt sjeldnere i januar, så kanskje det begynner å skje ting. Vi må uansett forberede oss til en tøffere tone fra Norges Bank fremover, sier Vedde-Fjærestad.
På under ett år har den økonomiske situasjonen og utsiktene endret seg ganske drastisk. På denne tiden i fjor hadde vi lave renter og inflasjonen var ikke i nærheten av det den er i dag,.
– Det blir spennende å se om rentehevingen snart begynner å bite på norsk økonomi, og nordmenns forbruk og vaner. Ifølge ekspertene påvirkes lavinntektsgrupper av de økte prisene, mens høyinnteksgruppene påvirkes mest av høyere renter på lånet, så det rammer bredt, sier E24 redaksjonssjef.
– Ligger an til knalltøffe lønnsforhandlinger
Makroøkonomene og andre markedsaktører leter nå med lys og lupe etter tegn som kan tolkes som signaler om et omslag i økonomien.
– Spesielt blir det spennende med vårens lønnsoppgjør. Teknisk beregningsutvalg kom nylig med anslag på en prisvekst, eller inflasjon, på 4,8 prosent for hele 2023. Dette er det partene tar med seg inn i årets lønnsforhandlinger, og med et ønske om en faktisk vekst i lønnen, såkalt reallønnsvekst, ligger det da an til en lønnsvekst på minst 4,8 prosent. Utfordringen er at i fjor endte den faktiske prisveksten kraftig over det beregningsutvalget hadde estimert, så for de fleste ble det en reallønnsnedgang i fjor. Det ligger nok an til knalltøffe forhandlinger i år, sier Vedde-Fjærestad.
Nytenking i næringslivet må til nå
Det som er spesielt med der vi står nå, er at dette er et vippepunkt for både næringslivet og vanlige forbrukere. Både folk på gata og bedriftseieren snakker rundt lunsjbordet om prisvekst og renter, men foreløpig kanskje i større grad enn det som viser seg i tallene fra SSB.
– Om vi etter hvert faktisk ser tegn til omslag i økonomien, enten i boligmarkedet eller i konsum, vil bedriftene også merke dette. Når for eksempel økte priser begynner å bite på en måte som gjør at vi faktisk handler mindre eller endrer handlevanene våre, må produsentene og butikkene tenke nytt. De vil kanskje gå gjennom hele verdikjeden sin på jakt etter måter å kutte kostnader. På lenger sikt også si opp folk. Da vil vi få økt arbeidsledighet og skiftet i økonomien er en realitet.
Tregt boligmarked preger starten av 2023
Vedde-Fjærestad forteller at den positive utviklingen i boligmarkedet de siste månedene har overrasket økonomene, etter en svak høst. Trenden kan muligens skyldes endring i boliglånsforskriftene, men også dette markedet må ses i sammenheng med arbeidsledighet som også påvirker om vi fortsatt tør å kjøpe ny bolig.
– Med grunnlag i tallene for slutten av 2022 og inngangen til 2023, ser vi et normalt boligmarked på FINN. Vi har kommet ut av en unormal tid med pandemi og lave renter. Dette har gitt høy kjøpekraft i samfunnet hvor folk ville investere pengene sine blant annet i fritidsbolig. Situasjonen nå er mer normal med tanke på publiserte boliger og interesse fra boligkjøpere.
I kategorien Bolig til salgs har det vært en trafikkøkning på nesten 23 % i januar sammenlignet med januar 2022. Tilbudet av boliger – altså volumet av publiserte boligannonser – økte med 9 % i samme periode.
– Et interessant tall som vi følger nøye med på, og som forteller mye om helsen i boligmarkedet, er antall republiserte* boliger. I januar var det en økning i antall republiseringer på 141 prosent. Dette tegner et bilde av et tregere marked hvor det tar lengre tid å selge boliger enn for ett år siden, forteller Stenstadvold.
Kjøpers marked for fritidsboliger
Fritidsboligmarkedet opplevde en eksplosjon under pandemien hvor “alle” skulle kjøpe hytte. I starten av 2023 gikk trafikken inn til disse annonsene ned med 20 %, mens antall publiserte objekter hadde en økning på over 10 %.
– Mange må lette litt på den totale gjeldsbelastningen sin, men det er ikke nok kjøpere til hyttene som legges ut nå, så vi ser et tydelig kjøpers markedet innen fritidsboliger på FINN nå.
Markant nedgang for nybygg
For nybygg er bildet helt motsatt; trafikk til disse annonsene hadde en nedgang på nesten 8 % og det ble lagt ut tilsvarende prosent færre nybyggannonser i januar.
– Det finnes mange grunner til denne utviklingen, blant annet dyrere råvarepriser som gjør det usikkert å sette i gang store prosjekter. Mange fremmedarbeidere reiste hjem under pandemien, og nå når har arbeidsmarkedet tatt seg opp i utlandet, er det mange som ikke har kommet tilbake til Norge. Dette gjør det krevende å få tak i arbeidere til store prosjekter. Med økt inflasjon og økte renter, er det mange som ser en høyere risiko ved å kjøpe nybygg enn bruktbolig. Det er nok noe av det som har gitt en markant ned for nybygg i januar.
Etter samtaler med flere av kundene, har Stenstadvold tro på mer vind i seilene for nybygg i årets andre halvår.
– Mange utbyggere har utsatt prosjekter fordi de vil se an priser og renter. Det er nok litt tidlig å si enda, men med tanke på at folk vil venne seg til å leve med prisnivået som er nå, er det kanskje muligheter til å sette i gang boligprosjekter til høsten, sier han.
Uvanlig lave tall for bilmarkedet
Den økonomiske situasjonen gjør oss mer prisbevisste og dette viser seg også i bilbransjen. Statistikk fra Opplysningsrådet for veitrafikken viser at registreringstallene for nye personbiler i januar var uvanlig lave. Da ble det registrert 1860 nye personbiler, som er 6097 færre (-76,6 %) enn i januar 2022. Også på FINN gjør denne trenden seg gjeldende. Salgsdirektør i FINN motor, Bente Kathrine Werenskiold, forteller om et tregere bilsalg den siste tiden.
– Vi ser en generell nedgang i besøk på FINN, men en kraftig økning i annonsevolum sammenlignet med Q4 2021. Nedgangen i besøk skyldes at vi er tilbake i et mer åpent samfunn, og økningen i annonsevolum kan blant annet forklares av at veldig mange fikk levert sin nybil i desember – dermed ble den gamle bilen publisert på FINN.
Når det gjelder publiseringstid – altså hvor lenge en annonse ligger ute på FINN – hadde elbiler en markant økning i Q4 2022 sammenlignet med samme periode året før. Det var også økning for hybrid og diesel, mens bensin lå ganske stabilt.
– Desember 2022 markerer også første gang det er blitt markert solgt eller avpublisert flere elbiler enn bensinbiler på FINN! Nybilsalget i Q4 var historisk høyt og bidro til at spådommen om et lavere nybilsalg i 2022 sammenlignet med 2021 ikke ble oppfylt. Bruktbilsalget i Q4 var høyere enn samme kvartal året før. Etter et høyt nybilsalg i desember, starter vi ganske lavt i 2023. I januar så vi tegn til et høyere bruktbilsalg enn januar i fjor, og Teslas prisjustering i begynnelsen av året ga ringvirkninger i form av en nedgang i snittpris på brukte Teslaer publisert på FINN.
Det norske bruktbilmarkedet er mer differensiert enn nybilmarkedet – dieselbiler utgjør fortsatt den største andelen av bruktbiler på FINN (46 %), og drivlinjen vil i mange år fremover være viktig i bruktbilmarkedet vårt. Annonserte bruktbiler på FINN fortsetter å øke i januar 2023, og median publiseringstid er målt til 32 dager på januar måneds siste dag.
Her finner du kvartalstall og status for motormarkedet på FINN for fjerde kvartal i 2022.
*Boliger som ikke har blitt solgt, og som blir lagt ut på FINN igjen etter minst 20 dager eller hvor prisantydning har blitt redusert med 5 % eller minimum 300 000 kroner.
