Årets jobbundersøkelse viser at det fortsatt er mannens arbeidsmarked. Dobbelt så mange menn som kvinner har lederstillinger, og det er fire ganger flere menn enn kvinner som tjener over 700 000 kr. Det er klart flest menn som er toppledere. Dobbelt så mange kvinner som menn opplever krenkelse på jobben, og det er fortsatt slik at menn i større grad enn kvinner blir rekruttert inn i nye stillinger. Vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked, men vil det være sånn inn i evigheten? Det er utviklingstrekk som kan vitne om en mer likestilt fremtid. I 2016 ble 6 av 10 høyere utdanninger fullført av kvinner. Kvinner ligger på fullføringstoppen på absolutt alle nivåer innenfor høyere utdanning. Det er også en økende andel kvinner som velger tidligere mannsdominerte fag som medisin, jus og økonomi, selv om det går sakte fremover. Vi står ved et veiskille der vi lurer på om det faktisk er en reell endring i arbeidslivet, eller om normene og holdningene er så sterke at «naturlovene» vil slå inn uavhengig av utdanningsnivå, sier jobbanalytiker og produktdirektør i FINN jobb, Christopher Ringvold.
Vil vare mange år fremover
Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Kjersti Misje Østbakken, ser fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked, men sier delingen har blitt litt mindre tydelig over tid. Det er ikke store endringer eller omveltninger, men det går sakte i riktig retning. Det er bare vi som lever som får se hvor haren hopper. Jeg er ganske sikker på at kjønnsdelt arbeidsmarked kommer til å vare i mange, mange år fremover, sier hun. Misje Østbakken peker på at unge arbeidstakere generelt har litt bedre kjønnsbalanse.
Flere mannlige sykepleiere
De aller yngste i arbeidsmarkedet har gjerne tatt yrkesfag, og i den gruppen ser vi en klar kjønnsdeling, men delingen dempes ettersom de med høyere utdanning kommer inn i arbeidsmarkedet. Når vi sammenligner 40-åringer i dag med 40-åringer for ti år siden er kjønnsbalansen litt bedre, sier Misje Østbakken. Forskeren mener det ikke er nok å få kvinner inn i manns dominerte yrker. Menn må også bytte. Hvis man virkelig vil få bedre balanse kan man ikke bare få flere kvinnelige teknologer, da trenger vi flere mannlige helse- og omsorgsarbeidere, siden helsesektoren er så stor i Norge, sier hun. Samordna opptak, som viser hvor årets avgangskull fra videregående skole søker høyere utdanning, viser liten endring på de typisk kjønnsdelte utdanningsvalgene. I 2017 var 85 prosent av de som hadde sykepleier på førstevalg kvinner, i år er tallet på 84 prosent. Jentene har en andel på 18 prosent av søkerne på ingeniørutdanningen, som er opp 0,5 fra i fjor.
Flere menn tror de vil lede an om 10 år
I en undersøkelse fra FINN jobb som ble gjennomført i mai 2018* ble nordmenn spurt hvor på karrierestigen de tror de vil befinne seg noen år frem i tid. Det er ingen bedring å spore på hvem som ser for seg å være toppleder i fremtiden. Det er fortsatt rundt dobbelt så mange menn som kvinner som ser for seg å være toppledere fem år og ti år frem i tid, akkurat som det er dobbelt så mange menn enn kvinner som er toppledere i dag. Det er nok generelt flere kvinner enn menn som prioriterer familie fremfor karriere. Men tallene viser oss også at kvinner i mindre grad tror på at de vil bli rekruttert eller gitt muligheten til å bli leder, og det må være et tankekors. Da handler det om jobb- og utviklingskultur som gjerne kan tilrettelegges og tilpasses avhengig av kjønn, sier jobbanalytiker Christopher Ringvold i FINN jobb.
Jobbanalytikeren mener dette er noe dagens toppledere kan gjøre noe med, blant annet i rekrutteringsfasen. Kvinner må i samme grad som menn bli hentet til stillinger og inviteres til å søke interne stillinger, og her hviler ansvaret på ledelsen. En optimal arbeidsplass består av mennesker med ulike perspektiv og tilnærminger. Det er altfor mange ledere som speiler seg selv i rekrutteringsprosessen. Men går verden fremover ved å ansette de samme som deg? Ledere som jobber aktivt med å motarbeide det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, skaper fremtidens virksomheter, mener Ringvold.
