2 av 3 kjenner på følelsen av å være en bedrager i løpet av karrieren. Les hvorfor, og hva du kan gjøre dersom du rammes.
2 av 3 kjenner på følelsen i løpet av karrieren. En snikende mistanke om at man ikke er god nok.
«Gjorde de ikke en feil da de ansatte meg? Er ikke kollegaene mye mer kompetente? Jeg blir nok straks avslørt som den bløffen jeg er...»
De gode nyhetene er at du antageligvis er mer enn god nok.
Men om du kjenner deg igjen i dette, er du absolutt ikke alene - til og med Michelle Obama har «stått frem» med det som kalles Bedragersyndrom
(eller «imposter syndrome»).
Det var psykologene Suzanne Imes og Pauline R. Clance som først omtalte bedragersyndromet, i 1978. Begrepet var da knyttet til «høyt presterende karrierekvinner». I dag vet vi at det kan ramme hvem som helst, og at det kan føre til utbrenthet, nedsatt prestasjon og mindre glede i arbeidshverdagen.
I verste fall kan det ha en negativ innvirkning på karrieren din – hvis du føler at du ikke er god nok, søker du kanskje ikke jobber du kunne fått, eller dropper praten om forfremmelse og lønnsøkning.
Redaksjonssjef hos Psykologisk.no, Jonas Sundquist / Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss
Jonas Sundquist er journalist og redaksjonssjef hos Psykologisk.no. Han understreker at det ikke er snakk om et syndrom i medisinsk forstand, men heller et psykologisk fenomen.
– Bedragersyndromet, som det kalles, er en følelse av å ikke være god nok. En fornemmelse av at man ikke er så kompetent eller smart som menneskene rundt deg tror at du er. En vedvarende frykt for å bli avslørt som en bedrager. Det er en subjektiv opplevelse, og trenger ikke ha rot i virkeligheten, forklarer han.
Selv om dette fenomenet er noe som kan ramme alle, er det likevel noen som er mer disponert for å oppleve bedragersyndrom enn andre:
– Dette forekommer oftest hos mennesker i stillinger som krever en del tankearbeid. Litt abstrakte jobber, der det kan være vanskeligere å få oversikt over hvem som er «gode» i jobben. Det var litt annerledes i gamle dager, hvis man f.eks. jobbet med å bære steiner til muren på jordet - da var det enkelt å telle hvem som bar flest, sier Sundquist.
– Hvis du er i overkant perfeksjonist, eller har en tendens til å overtenke ting, gruble og bekymre deg, da er du ekstra utsatt for å oppleve dette.
Psykolog Erik Palm jobber med metakognitiv terapi – en relativt ny skole innen psykologien (de første lærebøkene kom i 2009), som har fått større utbredelse i Norge de siste årene. Palm omtaler terapiformen som en slags «anti-terapi», der poenget er å ikke engasjere seg så mye i tankene og følelsene. La være å gruble og overtenke. Han møter ofte mennesker med bedragersyndrom i sin jobb:
– Mange som rammes av dette jobber i analytiske, tenkende yrker, og tillegger egen suksess til ytre faktorer, forklarer Palm.
– På fagspråk kaller vi det en attribusjonsfeil: Hvis de lykkes, tenker de «det gikk ikke bra fordi jeg er god i jobben, men fordi jeg hadde et bra team, oppgaven var veldig enkel», eller rett og slett at de bare hadde flaks. Mens hvis noe går dårlig er det ikke uflaks, eller teamet – men de som ikke er gode nok.
TENK MINDRE: Psykolog Erik Palm jobber med metakognitiv terapi
Palm mener at man kan forsterke sin egen opplevelse, hvis man bruker mye energi på å bli kvitt følelsen. Han sammenligner det med en algoritme, som i sosiale medier:
– Om du engasjerer deg mye i en viss type tanke-innhold, blir det gjerne mer av disse tankene. Til slutt er kanskje hele «feeden» din full av «avslørt-materiale», sier han.
Husk at godt nok er godt nok, og at det perfekte ikke finnes. Alle har gode og dårlige dager, og perioder.
Husk at du ikke er alene. De du sammenligner deg med, kan like gjerne sitte med de samme tankene.
Fokuser på det du kan gjøre og det du skal gjøre, istedenfor å hele tiden sammenligne deg med andre.
Prøv å tenke at du ikke er på jobb for bevise noe, men for å lære, mestre og utvikle deg.
Prøv å bruke mindre tid på grubling og over-tenking – fokuser heller på arbeidsoppgavene dine, en av gangen.
Snakk med noen utenfor jobb om det du sliter med. Det kan gi deg et mer objektivt bilde av saken.
