En av den beste investeringen du kan gjøre for deg selv og din egen fremtid er å utdanne deg selv på dette feltet. Det betyr ikke at du trenger å sette deg på skolebenken og bli økonom, men å gå inn for at dette er et område du ønsker å lære mer om, for eksempel ved å lese nyheter, blogger eller lignende som omhandler temaet. Noe alle som jobber med privatøkonomi kjenner seg igjen i, er at det er et felt med veldig mange seiglivede myter som lever i beste velgående. Her skal vi prøve å ta knekken på dem en gang for alle:
Myte: Det lønner seg å ha gjeld
Fakta: Det lønner seg særdeles sjeldent å ha gjeld samtidig som du har penger på en sparekonto. Det lønner seg derimot å gjøre en god investering, og som regel er det vanskelig uten å sette seg i gjeld. Har man kjøpt en bolig som stiger i verdi har man gjort en god investering sammenlignet med om man leier, men selve gjelden er ikke lønnsom. Trolig henger denne myten igjen fra 80-tallet da skattefradraget og inflasjonen var på langt høyere nivåer. Som låntaker i dag får du 27 % skattefradrag på en boliglånsrente, mens du før skattereformen i 1992 hadde ubegrenset skattefradrag. Det vil i praksis si at du får igjen 27 kroner for hver hundrelapp du betaler i rente. Mange vil nok kjenne seg igjen i situasjonen til en tidligere kunde av meg som satt med nærmere én million på konto, mens boliglånet utgjorde knappe 400.000. Vedkommende vegret seg for å nedbetale lånet i sin helhet fordi han hadde hørt at det «lønte seg å ha litt gjeld med tanke på skatt». Med mindre du klarer å få høyere avkastning enn boliglånsrenten din så er dette noe du garantert vil tape på. Husk også at innskudd og gjeld beregnes likt i form av skatt.
Myte: Boliglånsrenten var skyhøy i "gamle dager"
Fakta: Her må du regne med å få mye kjeft om du breialt benekter denne påstanden overfor noen som etablerte seg på 70- eller 80-tallet. At renten var langt høyere den gang er riktig, men igjen må man se på tallene bak. På denne tiden var en boliglånsrente på sitt verste oppe i 16-17%. Det de fleste glemmer å nevne er at inflasjonen (prisstigningen) var tilnærmet like høy, samt at du kunne trekke fra langt mer av rentene på skatten enn i dag. Realrenten (rente – skatt og inflasjon) var faktisk negativ mesteparten av 70- og 80-tallet. Dette førte til at «alle» ville låne mest mulig penger da gjelden falt raskt i verdi i forhold til inntekten, og perioden mot slutten av 80-tallet er i senere tid blitt mest kjent som «jappetiden». Det endte som det måtte…
Myte: Fondssparing er et garantert tapsprosjekt
Fakta: Her har nok en del banker seg selv å skylde for at mange nordmenn skyr aksjemarkedet som pesten. Dessverre har mange opplevd at de er blitt tilbudt produkter som har vært gunstige for selskapenes egen bunnlinje, fremfor å tenke på kundens beste. Hvis du har gjort hjemmeleksen din styrer du unna kompliserte fond og eksempelvis går for et enkelt, globalt indeksfond. Dette betyr i praksis at fondet følger «verdensmarkedet» slavisk, og det uten kostnader til en forvalter, i motsetning til et aktivt forvaltet fond. Det er imidlertid viktig å ha en lang horisont på sparing i fond. De lærde strides om hva som betraktes som en lang horisont, men selv er jeg fristet til å si minst 15 år. På kort sikt kan et fond svinge kraftig, men all historikk viser at du over tid vil få rundt 8-9% avkastning i aksjemarkedet (men husk at dette kan være 30% et år og -20% neste år). Det er lurt å spare jevnlig gjennom en månedlig spareavtale, for dette gjør at du kjøper i både langvarig sparing i fond.
Myte: Investering i bolig lønner seg alltid
Fakta: Dette er nok en myte svært mange kjenner seg igjen i. Først og fremst er det viktig å påpeke at bolig er noe folk flest kjøper for å bo i, ikke for å investere. Det norske skattesystemet favoriserer også kjøp av bolig. Likevel kjenner jeg at jeg får vondt i magen hver gang jeg hører om noen som er belånt til pipen uten å være det minste bekymret, ettersom «boligen alltid vil stige over tid». Det er derimot ganske forståelig at denne myten lever i beste velgående. Boligmarkedet i Norge har steget tilnærmet uavbrutt siden bunnen i 1992. Man har tapt mye penger dersom man har sittet nervøst på sidelinjen og ropt på en boligboble de siste 20 årene. Om vi har en boligboble i Norge er en helt annen diskusjon, men poenget er at det er fullt av historier om at boligmarkeder har sunket i verdi (bare spør en danske, ire eller amerikaner). Det skumle er at når det skjer, så skjer det som regel raskt og kraftig. Boligkjøp finansieres «alltid» med et boliglån, og i verste fall kan man bli sittende igjen med et lån som er større enn boligens verdi. Det er derfor smart å nedbetale et boliglån, slik at du opparbeider deg en viss buffer, samt å ikke låne over pipen.
