Halvparten av norske takstmenn oppgir at de ser slike feil i mer enn 30 prosent av oppgraderte kjellere. Hver fjerde takstmann mener at dette er mer vanlig enn uvanlig, forteller Norges Takstmannsforbund (NTF) i en tidligere pressemelding. Byggefeil som kan skade inneklimaet er nok mest vanlig der hvor huseierne har gjort jobben selv, eller benyttet ufaglært arbeidskraft, forteller Roger Andersen, leder for NTFs avdeling i Oslo og Akershus. Dårlig ventilasjon er en gjenganger blant problemene han oppdager på befaring. Ved innredning av kjellere er det mange som baserer seg på dårlige konstruksjoner med feil bruk av isolasjon og dampsperre av plast på innsiden av veggen, slik man gjorde før. I dag anbefales det å isolere fra utsiden, for å unngå fukt og påfølgende sopp- og råteskader.
Dårlig lukt
- Dårlig kjellerlukt er ofte det første signalet om at noe er galt, men for en takstmann er det ikke alltid så lett å kjenne dette hvis huseier har luftet godt før vi kommer på befaring. Da må det tas prøver, kombinert med visuell observasjon. Svertesopp inne er for eksempel et alvorlig faresignal, sier Andersen.
- Problemene blir ikke nødvendigvis avdekket når oppdraget er å lage en enkel verditakst. Undersøkelsene som gjøres i forbindelse med de mer omfattende boligsalgsrapportene er imidlertid mer treffsikre. Da vil en feilbygd kjellerstue med skadelig inneklima få betegnelsen TG3, tilstandsgrad tre, som er den dårligste karakteren vi kan gi. Høy forekomst av feil som er vanskelig å oppdage ved en enkel befaring understreker viktigheten av å etterspørre de mest informative takstene, mener Are Andenæs Huser, administrerende direktør i Norges Takseringsforbund.
Mye å sjekke
- I eneboliger og rekkehus er det gjerne spesielt mye man bør være oppmerksom på. Risikoen knyttet til om god byggeskikk er fulgt ved innredning av kjelleretasje understreker dette svært tydelig, sier Huser. I undersøkelsen er boligtakstmennene også spurt om de oftere enn ellers registrerer problemer med inneklimaet i boliger bygget som passiv- eller lavenergihus. Snaut halvparten svarer bekreftende på dette, men 54 prosent sier nei, så vi ser ikke på dette stadiet noen entydig sammenheng. Det vil alltid ta noen år før plusser og minuser ved nye byggemetoder blir dokumenterbare.