Flyplassen gjenåpnes i 2019. AIM Norway flytter også til Rygge.

Kort om eiendommen

Rørskogen i dag
De deler som ligger nærmest RV 118 er utviklet med tradisjonell produksjonsbygg - blant annet Idun fabrikker. Mot E6 og flyplassen er ubebygd og utgjør sammen med eksisterende og ny atkomst til RV 118 planområdet for forslag til reguleringsendring.
Planområdet er ikke bebygd men er avskoget og masseplanert. Området er regulert til næring.

Beliggenhet

Planområdets naboforhold preges av nærhet til Moss Lufthavn Rygge. Lufthavnen ligger på motsatt side av E6 med hovedrullebanen beliggende tilnærmet parallelt med E6. Lufthavnen har en
sivil og en militær del.

Adkomst

Dagens adkomst
Næringsområdet har atkomst via Ryggeveien. Ryggeveien går gjennom store boligområder nordover mot Halmstad. Dagens atkomst til næringsområdet går gjennom boligvei med atkomst fra Ryggeveien til boliger. Sammenblandingen av trafikk til næringsområdet og boligområdet medfører ulemper for boligene og er ikke optimal for varetransport med store kjøretøy.
Planområdet har i dag atkomst via den regulerte kommunale veien Industriveien ut mot RV 118 Ryggeveien. Industriveien har blandet trafikk (ikke utrustet med fortau / gang- og sykkelvei) og passerer gjennom et etablert boligområde med direkteavkjørsler til boligeiendommer.

Ny adkomst fra Ryggeveien
Det er i henhold til vedtatt planprogram gjennomført en mulighetsstudie for å vurdere ulike atkomstløsninger til/fra planområdet.
Følgende prinsipper for atkomstløsninger fra Ryggeveien ble vurdert i innledende planfase:
1. Etablere en ny atkomst fra Ryggeveien - Idun øst.
2. Etablering av ny atkomst fra Ryggeveien - Idun vest.

Tilknytning til E6.
Det har i henhold til planprogrammet vært gjennomført vurdering av alternative atkomstløsninger for næringsparken. Ulike former for tilknytning mot E6 har vært vurdert i forhold til trafikksystem og trafikkavvikling. Tilknytning og/eller tverrforbindelse over E6 vil være av interesse for flere parter (Næringsområdet, Moss lufthavn Rygge, Statens vegvesen, region og lokalsamfunn) og bør derfor ikke knyttes direkte til planlagt utbygging i planområdet. Det er likevel i de innledende vurderingene lagt vekt på å finne løsninger som kan legge til rette for bedre tilknytning til E6 og/eller flyplassområdet på sikt. Tilknytning mot E6 og flyplassen vurderes som en gunstig løsning for planområdet, flyplassen, og for trafikksituasjonen langs RV 118 Ryggeveien. En slik løsning er vurdert som en fremtidsrettet løsning men ikke en forutsetning for å gi en trafikalt tilfredsstillende situasjon i området.

Tomt

Infrastruktur:
Utbygging etter eksisterende reguleringsplan vil, etter vårt skjønn, kreve infrastrukturkostnader på mellom 7 og 10 MNOK.

Utbygging etter nytt reguleringsplanforslag, fortsatt etter vårt skjønn, vil kreve infrastrukturkostnader i størrelsesorden 17 - 25 MNOK. Da er ikke eventuell avkjøring fra E6 og ikke gangbro over E6 hensyntatt.

Grunnforhold:
Det er foretatt grunnunderøkelse for et konkret bygg som tidligere ble planlagt, men ikke realisert, på tomten.
Boringene viser relativt ensartede forhold på tomten.Øverst beseår løsmassene av myfm.asser ned til ca. 1,5 m dybde. Der ble det påtruffet et fastere lag med steinholdige masser med tykkelse 0,5 - 1,5 m. Videre er det meget løst lagret leirig, siltig sand ned til dybde varierende fra ca. 8 m til ca. 14 m. Bormotstanden er meget liten, men Agder GEOteknikk bekrefter at massene er sandige. I noen punkter er det ·en nokså markert overgang til fastere masser (antatte morenemasser), mens det i andre punkter er en mer gradvis overgang. Totalsonderingene gir sikre fjellbestemmelser. Innenfor grensen av det planlagte bygget varierer fjelldybden fra 14,6 til 9,1 m. Dreietrykksonderingene er avsluttet mot faste masser og gir ikke sikre fjelldybder. I pkt. 7 og 9 er begge typer boringer utført. En sammenligning av resultatene tyder at vi bar ca. 3-4 m med nokså faste masser over fjell.

Fundamenteringsforhold
I rapporten er det gitt følgende anbefalinger_
Når det gjelder selve bygget burde forholdene ligge godt til rette for fundamentering på spissbærende betongpeler til fjell. Ut fra borresultene vil vi forvente at pelene må rammes til fjell, men lokalt kan det vise seg at stoppkriterium i faste løsmasser oppnås. Dette er forhold som må vurderes når pelearbeidene er kommet i gang.
Løsmassene er generelt av en slik type og kvalitet at setninger må forventes ved påføring av tilleggslast. Vi anbefaler derfor at gulv i det planlagte bygget utføres frittbærende, og at alle
bygningslaster overføres til pelene til fjell.
Når det gjelder utearealene vil vi anbefale at myrmassene i toppen, ned til ca. 1,5 m dybde, skiftes ut. Vi vil anbefale at det legges ut et 1,0 m forsterkningslag av grus, pukk eller kult, før
asfaltering. Dette tilsvarer de krav som finnes i Statens vegvesen's nonner når det gjelder dimensjonering av parkeringsplasser med lett trafikk. Denne masseutskiftingen vil gi en marginal
tilleggslast mot grunnen i forhold til dagens situasjon, og derav små setninger. Vi gjør likevel oppmerksom på at massene i grunnen videre nedover er meget løst lagret og gir betydelige
setninger selv ved beskjedne tilleggslaster. Detaljer angående dette bør vurderes nærmere avhengig av de krav som settes til setninger på utearealene, for eksempel av hensyn til ledninger,
og avhengig av type trafikk.

Disse anbefalingene er fulgt, og på hele området er myrmassene fjernet og masseutskiftet med ca. 1,5 m sprengstein utlagt og komprimert oppå filterduk. Arbeidene ble utført av entreprenørfirma Råde Graveservice AS som holder til i nabolaget.