Elveli - Næringseiendom i Sørkedalen

BUD MOTTATT PÅ KR 500 000,-

Eiendommen ligger i Sørkedalen vest for Oslo og har vært en del av Elveli gård i de senere årene. Området Elveli gård består av mange små og store bygninger og blir i hovedsak benyttet som oppstalling, ridning, skytebane og andre aktiviteter. Eiendommen gnr. 13 bnr. 25 ble skilt ut og tillagt Elveli gård som kulturbeite. Eiendommen fremstår nå med opparbeidede veier og flere ulovlig oppførte bygg. Det er ingen veirett til eiendommen.

Eiendommen ligger i Sørkedalen med marka som nærmeste nabo. Det er kort vei til Bogstad Gård som er et populært utfartssted med kafé og diverse aktiviteter. Ved Bogstadvannet er det også mulighet for bading om sommeren og ski/skøyter om vinteren, samt Oslo Golfklubb med en av Oslos bedre 18 hulls golfbane. Røa sentrum ligger 15 min unna med bil. Her finner du Røa senter med bredt utvalg av servicetilbud som bl.a. bank, kaféer, sportsforretninger, klesforretninger, post, vinmonopol, apotek, blomsterforretning og dagligvarebutikker m.m. Gjennom Sørkedalen går det buss til Røa sentrum, et knutepunkt for både buss og t-bane. Flybuss til Oslo Lufthavn går også fra Røa. Nærmeste barneskole er Sørkedalen skole, Bogstad skole og nærmeste ungdomsskole er Hovseter skole.

Det er ingen tinglyst adkomst til eiendommen, men det er fysisk adkomst over Elveli gård.

BEBYGGELSEN Eiendommen består av følgende bygninger: Bygning nr. 0: Utedo. Bygningen er oppført i 1 etasje. 1. etasje: vaskerom og 2 avlukker med utedo. Punkt og stripefundamenter. Etasjeskille i trekonstruksjon. Yttervegger i laftet tømmer. Saltak i trekonstruksjon tekket med korrugerte plater. Vinduer med karmer og rammer i tre. Bygning nr. 1. Del av bygdetun. Bygningen er oppført i 2 etasjer og kryploft. 1. etasje: Vf, stue, kjøkken, bakgang og kott. 2. etasje: 3 soverom. Grunnmur med hulldekkelementer plassert på høykant. Etasjeskille i betong/trekonstruksjon. Yttervegger i laftet tømmer/mur. Saltak i trekonstruksjon. Vinduer med karmer og rammer i tre. Bygning nr. 2. Uthus. Bygningen er oppført i 1 etasje. 1. etasje: lagerrom. Punktfundamenter. Etasjeskille i trekonstruksjon. Yttervegger i laftet tømmer. Saltak i trekonstruksjon. Bygning nr. 3. Toalettbrakke. Bygningen er oppført i 1 etasje. 1. etasje: teknisk rom/lager, 4 avlukker. Punktfundamenter. Etasjeskille i trekonstruksjon. Yttervegger i antatt trekonstruksjon. Saltak i trekonstruksjon tekket med korrugerte plater. Bygning nr. 4. Del av bygdetun. Bygning er oppført i ½ etasje. Kun en mindre del av bygningen som er markert ligger på eiendommen. Bærende konstruksjon oppført i uisolert bindingsverk av tre, kledd med stående panel. Takkonstruksjon er et saltak tekket med metallplater. Eier opplyste at låven er fra Jensrud og fjøset fra Katnosa. Bygning nr. 6. Drengstua. Bygningen er i 1 etasje og deler av bygget er flyttet og satt på henger. 1. etasje: åpent rom. Punktfundamenter. Etasjeskille i trekonstruksjon. Yttervegger bindingsverk/laftet tømmer. Saltak i trekonstruksjon. Bygning nr. 8. Smia. Bygningen er oppført i 1 etasje. 1. etasje: åpent rom. Punkt-/stripefundamenter. Etasjeskille i trekonstruksjon. Yttervegger i trekonstruksjon/laftet tømmer. Saltak i trekonstruksjon. Vinduer med karmer og rammer i tre. ANDRE FORHOLD LEIEAVTALER/BRUKSRETTER: Eier har opplyst at Båt og Brakketransport AS eier byggene på eiendommen. Det er ikke fremvist dokumentasjon på eierforholdet. Det foreligger pålegg om fjerning, rivekostnad er medtatt i konklusjonen. Fra tinglyst kjøpekontrakt 10. februar 1950 refereres 2 av 6 punkter: 1. Eiendommene er solgt for å bli opparbeidet til kulturbeite for kjøperens eiendom, og kan ikke utparselleres. 2. Selgeren og rettsetterfølgere forbeholder seg rett til vintervei over den solgte parsell for den del av sin skogsdrift som må kjøres over parsellen. Det legges til grunn at brukere av dokumentet setter seg godt inn i den siterte kjøpekontrakten samt øvrige tinglyste dokumenter som hefter eiendommen. KONSESJON: I forbindelse med vurdering av konsesjon og odelsrett på eiendommen, er det innhentet en redegjørelse fra advokat Torger Juel Fosse på naboeiendommen gnr. 21 bnr. 2. Fra vurderingen gitt av Fosse 10. desember 2022 refereres følgende: “Om det skal føres priskontroll for denne eiendom er altså avhengig av hvorvidt eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, slik dette er definert i forskriften. Eiendommens størrelse er 29 571 kvm ifølge Oslo kommunes planinnsyn. Medhjelper har også vært i kontakt med Oslo kommune som har opplyst at det ikke er behov for å søke konsesjon. Det vises til brev av 21.06.2024 vedlagt i salgsoppgaven. ODEL: I forbindelse med vurdering av konsesjon og odelsrett på eiendommen, er det innhentet en redegjørelse fra advokat Torger Juel Fosse på naboeiendommen gnr. 21 bnr. 2. Fra vurderingen gitt av Fosse 10. desember 2022 refereres følgende: Da denne eiendommen uansett ikke har tilstrekkelig skog, vil det etter odelsloven §2 også være avgjørende at denne eiendommen må ha hatt minst 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord, for at det skal være snakk om odlingsjord. Selv om eiendom tidligere har vært odlet, vil den ikke lengre kunne løses på odel for så vidt den etter skifte av tilhøva ikkje lenger fyller vilkåra for odlingsjord etter § 2 , jfr. odelsloven §23. Spørsmålet om eiendommen vil kunne løses på odel kan så langt jeg kan se neppe avgjøres av andre enn domstolene. Det opplyses særskilt om at kjøper bærer risiko for om det foreligger odel på eiendommen. OVERSIKT OVER ULOVLIGHETER Takstmann har mottatt opplysninger plan- og bygningsetaten i Oslo kommune over nedenfor nevnte ulovligheter på naboeiendommen gnr. 21 bnr. 2 og dels på denne eiendommen. Det siteres fra mottatt dokument som i hovedsak omhandler gnr. 21 bnr. 2: DEPONI/OPPFYLLING AV MASSER PÅ EIENDOMMEN: Plan- og bygningsetaten har beregnet at det er tilført totalt ca. 846 000 m3 fyllmasse fra 1971 og frem til i dag. Det er totalt gitt tillatelse til oppfylling av 283 000 m2 rene masser. Undersøkelser har vist at massene ikke er rene. Stoppordre: https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?mode=&caseno=201500766 Stoppordre i dokumentnr. 16. Plan- og bygningsetaten har gitt 3 stoppordre i medhold av plan- og bygningsloven knyttet til ulovlig fyllingsvirksomhet på eiendommen: 1996, 2003 og 2016. Stoppordrene er brutt flere ganger, og etter 2016 er det krevd tvangsmulkt for bruddene på til sammen kr 500 000. Straffesak: Eieren ble dømt i tingretten for ulovlig oppfylling av 88 838 m3 – ca. 8 800 lastebillass, i perioden 2008-2016 (avgrenset etter ny plan- og bygningslov fra 2008 og til tidspunktet for anmeldelse i 2016). Urene og forurensede masser: Plan- og bygningsetatens egne analyser av vassdraget kan ikke påvise at vassdraget er forurenset. DMR Miljø og Geoteknikk AS har utført miljøundersøkelser på 13 punkter spredt rundt på eiendommens 380 mål. Disse viste at massene er urene, men ikke sterkt forurenset. Norges Geotekniske Institutt (NGI) har gjennomført prøvetaking i masser som er fylt opp utenfor Elvelis grenser og inn på naboeiendommen tilhørende Løvenskiold Vækerø (LV). NGI boret 10 hull ned i grunnen på ca. 2-3 meter. I 7 av hullene ble det påvist forurensede masser. Ut ifra en totalvurdering av klima- og miljøpåvirkning, er PBE av den oppfatning at massene bør bli liggende og brukes lokalt. Fjerning av urene/forurensede masser kan føre til mer forurensning enn å la de bli liggende. Fjerning medfører i tillegg store kostnader og setter krav til godkjent mottak. Pålegg om fjerning vil særlig kunne få uheldige konsekvenser for nærområdet på grunn av tungtrafikk over lang tid på smale veier forbi barnehage, skole og boliger. Dersom det skulle vise seg at noen deler av massene er sterkt forurenset og med fare for avrenning, så vil det offentlige måtte vurdere situasjonen på nytt og eventuelt kreve fjerning av deler av massene. Kommunen hadde møte med Statsforvalteren (SF) den 5. februar 2021 hvor følgende ble diskutert: - Konklusjonene fra foreliggende miljøundersøkelser indikerer ikke sterk forurensing eller stor fare for avrenning. Miljøsituasjonen per nå setter derfor ikke krav til strakstiltak. - SF oppfordret kommunen til å overvåke Langlielva – oppstrøms og nedstrøms – for å undersøke forurensning, samt dokumentere påvirkning på vannårer. Dette også knyttet til bekymring for behandlingen av hestegjødsel på eiendommen. BYGNINGSMASSEN – ULOVLIG OPPFØRING OG BRUK: Det er mellom 8 bygninger på eiendommen. Det er/har vært ulovlige forhold knyttet til de fleste av bygningene. Noen av bygningene har i ettertid fått tillatelser. Kontaktpersoner i plan- og bygningsetaten som jobber med byggersakene er Ragnhild Christiansen (tlf: 902 38 952, e-post: ragnhild.christiansen@pbe.oslo.kommune.no). Kontaktpersonen i plan- og bygningsetaten som arbeider med byggesakene er Ragnhild Christiansen (tlf: 902 38 952, e-post: ragnhild.christiansen@pbe.oslo.kommune.no). Under følger en liste over bygningene og informasjon om påleggene: Bygdetunet: https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?direct=Y&mode=&caseno=201706417. Det er mottatt pålegg om fjerning og tilbakeføring i dokumentnr. 3. Bygdetunet er godkjent med fire bygg. Tunet deles i to av eiendomsgrensen mellom gnr. 21, bnr. 2 og gnr. 13, bnr. 25. Ulovligheten er vurdert til å ligge på eiendommen gnr. 13, bnr. 25 og har sannsynligvis ingen konsekvens for denne eiendommen (gnr./bnr. 21/2 takstmanns merknad. Villfyllinger som forsøpling (brenning av avfall): Bymiljøetaten følger opp forsøpling på overflaten etter forurensningsloven. Kontaktperson er Elen Espolin Johnson (tlf: 904 13 037, e-post: ellen.johnson@bym.oslo.kommune.no). Plan- og bygningsetaten oppdager nye hauger med søppel som enten er brent eller dumpet hver gang de har vært på befaring. Det er snakk om husholdningsavfall og emballasje fra mat og drikke. Det er også tydelig at dette avfallet brennes i gamle betongelementer som har vært dumpet tidligere. Det er en del festvirksomhet på eiendommen. Ifølge avfall – og renovasjonsetaten er det kun ett privat abonnement på hele eiendommen. Lagring av materialer og gamle redskap i marka: https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?direct=Y&mode=&caseno=201811629 https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?direct=Y&mode=&caseno=201811648. Det er gitt pålegg om å stoppe lagringen i dokument 3 i begge sakene. (En sak på gnr. 21, bnr. 2 og en på gnr. 13, bnr. 25) VERDIVURDERING: PÅREGNELIG UTNYTTELSE: BNAnalyse har vurdert at eiendommen ikke har noe utbygningspotensial utover dagens lovlige bebyggelse. MARKEDSVURDERINGER: Eiendommen benyttes i dag som del av eiendommen gnr. 21, bnr. som igjen benyttes til flere aktiviteter som ridesenter, skytebaner m.v. LNF-område/skogteig: Arealet utgjør 11,6 daa innmarksbeite og 15,3 produktiv skog. Det er lett kupert og faller mot syd/vest. Det er en blandet topografi, men all drivverdig skog er tatt ut de seneste årene. Normalt ligger verdi på skogarealer av denne type i størrelse kr 2 500 til kr 5 000 pr. daa. Det er ikke påregnelig med noen utvikling på eiendommen og verdien baseres på at eiendommen består av skogareal og innmarksbeite. Takstmann har skjønnsmessig vurdert verdien til kr 3 000 pr. daa. EIERKOSTNADER: Det er lagt til grunn at det er inngått ordinære leiekontrakter hvor eier dekker følgende driftskostnader: - Drift - Vedlikehold - Reparasjoner av skader - Utskiftning Eierkostnader ligger ofte på ca. 15 % for næringseiendom. For disse bygningene er det større slitasje og derfor større del som pålegges eier. Eierkostnadene er derfor differensiert i området 30 %-40% av disse leieinntektene. AVKASTNINGSKRAV: Realavkastningskravet er vurdert med utgangspunkt i estimert nivå på effektiv rente på 10 års statsobligasjon, samt eiendommens forretningsmessige risiko. Avkastningskravet er beregnet på bakgrunn av en totalvurdering av eiendommens beliggenhet, attraktivitet, samt en vurdering av dagens markedssituasjon. Beregning av yield basert på: Effektiv risikofri rente - Inflasjon = Realrente, kalkulert Det er videre gjort vurderinger av: - Objektsrisiko - Markedsrisiko - Eiendomsrisiko - Renteglidning Avkastningskravet er differensiert i området 5,0 % til 6,5 %, avhengig av vurdert risiko for de forskjellige bruksområder. For landbrukseiendommer er normen 4 % avkastningskrav. Avkastningsverdi/salgsverdi med kostnadsvurdering: SALGSPRIS FRITIDSEIENDOMMER: Det er innhentet prisinformasjon fra finn.no, samt Eiendomsverdi. Eiendomsverdi er en database som følger og registrerer aktiviteten i det norske boligmarkedet daglig. Databasen omfatter alle landets eiendommer, og har til enhver tid et sanntidsbilde av prisene i alle landets boligmarkeder. POTENSIALET: På eiendommen er det flere bygg som har fått rivepåbud. Disse bygningene og anleggene er ikke medtatt i verdisettingen, men det er tillagt rivekostnader. Oppføring av bygning er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven § 20-2, jf. § 20-1 bokstav a og markaloven § 14. Det er mulig for en ansvarlig søker å sende søknad om å få forholdet godkjent i ettertid. Hvorvidt søknaden blir godkjent, har ikke takstmann tatt stilling til. Takstmann har ikke vurdert hvor sannsynlig det vil være for å få godkjennelser i ettertid. Hvis disse godkjennes, vil det være en merverdi for eiendommen. PARKERING Parkering på eiendommen. VEI, VANN OG KLOAKK: Det er ikke fremlagt dokumentasjon på at det er veirett til eiendommen. Med bakgrunn i dette så er det lagt til grunn at det ikke foreligger veirett til eiendommen. Det er ikke vann og avløpsanlegg på eiendommen. Det er eget vann og avløpsanlegg på naboeiendommen gnr. 21 bnr. 2. Det er gitt pålegg om å oppføre nytt renseanlegg. Saken følges opp av VAV. Saksbehandler hos VAV: Håkon Rossebø (23440482/97796090). EKSTERN EL. ANLEGG Det er lagt til grunn at det er tilstrekkelig med kapasitet i stedlige trafostasjoner til å betjene eiendommen. Deler av anlegget er provisorisk og gjort av ufaglærte. Det foreligger flere pålegg fra El. Tilsyn. Strøm hentes fra naboeiendommen gnr. 21 bnr. 2. BEBYGGELSE Området består av boligbebyggelse, marka og flotte rekreasjonsområder. REGULERING Eiendommen ligger ellers innenfor Markagrensen. Det er et generelt byggeforbud i Marka. Hvis du skal bygge, må du i de fleste tilfeller søke om unntak fra byggeforbudet. MILJØ, FORURENSNING OG RADON Det er utført miljøteknisk datarapport over eiendommene gnr. 13 bnr. 25 og gnr. 21 bnr. 2. Elveli gård samlet, datert 11.10.2018. Det siteres fra rapporten: DMR Miljø og Geoteknikk har blitt engasjert av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune (PBE) til å utarbeide en miljøteknisk datarapport for miljøundersøkelsene utført på Elveli gård, gnr/bnr. 13/25 og 21/2, i Sørkedalen i Oslo. På området ble det den 27. september 2018 gravd 13 sjakter med gravemaskin. Prøvepunktene er lokalisert på kartet i vedlegg 1. Sjaktene ble gravd ned til en dybde på maks 4 meter under terreng, der dette lot seg gjøre. Det er påvist oljeforurensning tilsvarende tilstandsklasse 3 i én prøve (G4, 0-1 m). Ellers er det påvist forurensning tilsvarende tilstandsklasse 2 med innhold PAH’er, tungmetaller og/eller olje i åtte andre prøver. Resterende 13 prøver tilsvarer tilstandsklasse 1 (rene masser), ut fra de kjemiske analysene som er gjort. Under feltarbeidet ble det påvist en del avfall i enkelte av utgravningene. Type avfall er beskrevet i massebeskrivelsene i vedlegg 2. Pkt. 5 Det er påvist oljeforurensning tilsvarende tilstandsklasse 3 i én prøve (G4, 0-1 m). Ellers er det påvist forurensning tilsvarende tilstandsklasse 2 med innhold PAH’er, tungmetaller (arsen, kadmium, bly og nikkel) og/eller olje i åtte andre prøver. Resterende 13 prøver tilsvarer tilstandsklasse 1 (rene masser), ut fra de kjemiske analysene som er gjort. Under feltarbeidet ble det påvist en del avfall i flere av utgravningene. Type avfall er beskrevet i massebeskrivelsene i vedlegg 2. Det legges til grunn at brukere av verdivurderingen setter seg godt inn i miljørapporten og funn i prøvepunkter som er utført på eiendommen gnr. 13 bnr. 25. STØY Eiendommen er ikke plaget med støy utover de aktiviteter som bedrives på naboeiendommen gnr. 21 bnr. 2. NATURMANGFOLD Det er i kommuneplanen registrert mindre områder med verdifull natur og uønskede arter. Naturmangfold (verdifull natur) rød skravering. Naturmangfold er et samlebegrep for biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som i liten grad er preget av inngrep fra mennesker. Kartet viser registrerte funn av prioriterte arter (f.eks. dragehode, dverggås og rød skogfrue), utvalgte naturtyper (f.eks. hul eik og kalklindeskog), biologisk mangfold (f.eks. vilttrekk og marine naturtyper) og verneområder. Vær oppmerksom på at kommuneplanen har et eget temakart for naturmiljø, og at planen legger føringer for hvordan ulike naturtyper skal ivaretas i plan- og byggesaker. Uønskede arter sort skravering. Uønskede arter er arter som kan gi økologiske konsekvenser og som ikke hører hjemme i norsk natur. I Oslo gjelder dette særlig planteartene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og russesvalerot. FLOM OG SKREDFARE Det er på flomkart fra NVE markert fareområder. Det er opplyst av eier at det er etablert en form for flomsikring langs Langlielva. PRISANTYDNING OG OMKOSTNINGER I tillegg til kjøpesummen, betaler kjøper alle omkostninger som følge av eierskifte, herunder tinglysningsgebyr kr 585, dokumentavgift 2,5 % av eiendommens verdi, samt registrering av pantedokumenter à kr 585,-. Antatt markedsverdi er satt til kr. 2 000 000,-. Prisantydning Kr. 2 000 000,- Dokumentavgift 2,5 % av eiendommens verdi Kr. 50 000,- Tinglysingsgebyr skjøte Kr. 500,- Tinglysingsgebyr pantedokument Kr. 500,- Kjøpesum med omkostninger Kr. 2 051 000 ,- FORMUESVERDI Da eiendommen er en næringsseksjon, har Skatteetaten opplyst at det ikke er mulig å få oppgitt formuesverdien. Formuesverdien fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris som beregnes av Statistisk sentralbyrå. Kvadratmeterprisen skal gi uttrykk for en estimert markedsverdi pr. kvadratmeter og bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger (boligtype, areal, geografisk beliggenhet og alder). Det tas også hensyn til om boligen ligger i et område som er tett eller spredt bebygget. Ut fra kvadratmeterprisene til SSB fastsetter Skatteetaten årlige kvadratmetersatser. Disse satsene vil utgjøre henholdsvis 25 prosent av kvadratmeterprisene for primærboliger (der boligeier er folkeregistrert pr. 1. januar) og 90 prosent for sekundærboliger (alle andre boliger). Formuesverdien finnes ved å multiplisere kvadratmetersatsen med boligens areal (P-ROM/BOA). EIENDOMSSKATT Ifølge Eiendomsskattekontoret er bebyggelsen på gnr. 13, bnr. 25 ikke av slik art at den genererer eiendomsskatt. Det vil si at utskrevet eiendomsskatt er beregnet til kr 0,-. HEFTELSER Følgende forpliktelser er tinglyst på eiendommen: 10.02.1950 – Dokumentnr. 1805: Bestemmelse om deleforbud Bestemmelse om bruksrett Bestemmelse om gjerde Bestemmelse om veg 25.01.2001 – Dokumentnr. 4826: Jordskifte Saken gjelder: Grensegang etter jordskiftelovens 88 Sak nr. 7/1999 Gjelder denne registerenheten med flere 10.05.2019 – Dokumentnr. 537818: Erklæring/avtale Rettighetshaver: Oslo kommune Org.nr. 958 935 420 Tinglysing av pålegg, jf. pbl. § 32-3 4. ledd Pålegg om retting og vedtak om tvangsmulkt Gjelder denne registerenheten med flere 10.05.2019 – Dokumentnr. 537846: Erklæring/avtale Rettighetshaver: Oslo kommune Org.nr. 958 935 420 Tinglysing av pålegg, jf. pbl. § 32-4 Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning Gjelder denne registerenheten med flere 10.05.2019 – Dokumentnr. 537804: Erklæring/avtale Rettighetshaver: Oslo kommune Org.nr. 958 935 420 Tinglysing av pålegg, jf. pbl. § 32-3 Pålegg om retting og vedtak om tvangsmulkt 26.01.1949 – Dokumentnr. 921: Registrering av grunn Denne matrikkelenhet opprettet fra knr. 0301 gnr. 13 bnr. 2 Fra hovedbølet som eiendommen er fradelt fra, kan det være tinglyst servitutter i form av erklæringer/ avtaler som ikke fremgår av grunnboken for denne eiendommen. VEI, VANN OG AVLØP Det er eget vann og avløpsanlegg på eiendommen. Det er gitt pålegg om å oppføre nytt renseanlegg. Saken følges opp av Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Saksbehandler er Håkon Rossebø (tlf: 23 44 04 82/ 977 96 090) ELEKTRISK ANLEGG: Det er lagt til grunn av det er tilstrekkelig med kapasitet i stedlige trafostasjoner for å betjene eiendommen. Deler av anlegget er provisorisk og gjort av ufaglærte. Det foreligger flere pålegg etter el-tilsyn. Vedtak fra 24. august 2021 og 16. november 2021 fra Elvia ligger vedlagt i prospektet. MILJØ, FORURENSNING OG RADON Det er utført miljøteknisk datarapport over Elveli gård, datert 11. oktober 2018. Det siteres fra rapporten: DMR Miljø og Geoteknikk har blitt engasjert av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune (PBE) til å utarbeide en miljøteknisk datarapport for miljøundersøkelsene utført på Elveli gård, gnr/bnr. 13/25 og 21/2, i Sørkedalen i Oslo. På området ble det den 27. september 2018 gravd 13 sjakter med gravemaskin. Prøvepunktene er lokalisert på kartet i vedlegg 1. Sjaktene ble gravd ned til en dybde på maks 4 meter under terreng, der dette lot seg gjøre. Det er påvist oljeforurensning tilsvarende tilstandsklasse 3 i én prøve (G4, 0-1 m). Ellers er det påvist forurensning tilsvarende tilstandsklasse 2 med innhold PAH’er, tungmetaller og/eller olje i åtte andre prøver. Resterende 13 prøver tilsvarer tilstandsklasse 1 (rene masser), ut fra de kjemiske analysene som er gjort. Under feltarbeidet ble det påvist en del avfall i enkelte av utgravningene. Type avfall er beskrevet i massebeskrivelsene i vedlegg 2. Pkt. 5 Det er påvist oljeforurensning tilsvarende tilstandsklasse 3 i én prøve (G4, 0-1 m). Ellers er det påvist forurensning tilsvarende tilstandsklasse 2 med innhold PAH’er, tungmetaller (arsen, kadmium, bly og nikkel) og/eller olje i åtte andre prøver. Resterende 13 prøver tilsvarer tilstandsklasse 1 (rene masser), ut fra de kjemiske analysene som er gjort. Under feltarbeidet ble det påvist en del avfall i flere av utgravningene. Type avfall er beskrevet i massebeskrivelsene i vedlegg 2. STØY Eiendommen er ikke plaget med støy utover de aktiviteter som bedrives på eiendommen. NATURMANGFOLD Det er i kommuneplanen registrert mindre områder med verdifull natur og uønskede arter. Naturmangfold (verdifull natur) er markert med rød skravering på bildet nedenfor. Naturmangfold er et samlebegrep for biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold som i liten grad er preget av inngrep fra mennesker. Kartet viser registrerte funn av prioriterte arter (f.eks. dragehode, dverggås og rød skogfrue), utvalgte naturtyper (f.eks. vilttrekk og marine naturtyper) og verneområder. Vær oppmerksom på at kommuneplanen har et eget temakart for naturmiljø, og at planen legger føringer for hvordan ulike naturtyper skal ivaretas i plan- og byggesaker. Uønskede arter er markert med sort skravering. Uønskede arter er arter som kan gi økologiske konsekvenser og som ikke hører hjemme i norsk natur. I Oslo gjelder dette særlig planteartene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og russesvalerot. FLOM OG SKREDFARE Det er på flomkart fra NVE markert fareområder. Det er opplyst av eier at det er etablert en form for flomsikring langs Langlielva. ARKEOLOGISKE FOREKOMSTER I kartportalen til Oslo kommune er det ikke registrert noen kjente funn av fortidsminner.

For nærmere informasjon vises det til verditaksten.