Søndre Disen | 1.917 daa | 1129 daa produktiv skog | 671 daa fulldyrka | Omfattende bygningsmasse | Nyere hytte |

Adresse

Norddisivegen 23
2114 Disenå

Matrikkel

Gnr. 70 bnr. 1 i Sør-Odal kommune

Søndre Disen | 1 917 daa | 1 129 daa produktiv skog | 671 daa fulldyrka | 117 daa annet areal | Flott tun med en omfattende bygningsmasse | Hytte ved Meldisitjernet mm.

Disen-området langsmed Glomma ble ryddet i folkevandringstida (400-600 e.kr.) men funn av bl.a. en steinalderklubbe, som nå er i Oldsakssamlingene, viser at området har vært i bruk enda tidligere. (Navnet Disen er et opprinnelig vin-navn; "Disin". Første delen av navnet er stammer fra diser som var hedenske gudinner koblet til fruktbarhet.) Disengården ble etter hvert delt inn i flere gårder: Nord, Mellom og Sør. På starten av 1800-tallet ble Sør-Disen delt opp i 3 bruk, og dagens familie på Søndre Disen ble en av eierne.

Søndre Disen er en stor gård i Sør-Odal kommune med et totalareal på 1.917 daa. Det er 1.129 daa. produktiv skog, 671 daa fulldyrket jord, 117 daa annet areal. Den dyrkede marken ligger i all hovedsak rundt gårdstunet.

Gårdstunet omkranses av åpne dyrkede arealer og er helt privat. Fra tunet er det utsikt utover den dyrkede marka. Jernbanen deler eiendommen og ligger relativt tett på tunet. Eiendommen er innholdsrik og har en stor bygningsmasse. På selve gården er det oppført hovedhus, loftsbygningen Mettestua , to stabbur, kontorbygning, drengestue/badstue/vedskåle/utedo Mariusen , låve, redskapshus, veksthus og hønsehus. Videre er det en nyere hytte ved Meldisitjernet.

Fulldyrka areal er lettdrevet, den har en bra arrondering og er av god kvalitet. Mesteparten ble nygrøftet i 1996. Jorda kan være flomutsatt.

Skogarealet utgjør flere teiger. Driftsforholdene vurderes å være gode med god veidekning. I følge takst er det et stående volum på ca. 8.000 m³. Det er hogd en del skog i senere tid. Fra 2010 og frem til i dag er det hogd ca. 7 000 m³. I forbindelse med tidligere hogst er det utført en del ungskogpleie og planting. Fra 2010 og frem til i dag er det plantet ca. 5.500 planter og markberedt 40 daa. Hovedtyngden av skogen står i middels og høy bonitet.

På eiendommen er det gode jaktmuligheter med både storviltjakt og småviltjakt. Eiendommen er med i Gjersøyen og Rørholt elg- og hjortejaktlag. Det jaktes elg og hjort. Videre er det mulighet for rådyrjakt og småviltjakt. Det er også fiskemuligheter i Glomma og i lokale vann.

Våningshuset ligger flott til på tunet og ble oppført i ca. 1820 i to etasjer med kjeller, tilbygg i fra 2009 med gang og bad. Hovedkonstruksjon på den eldste delen er laftet tømmer, tilbygd del er oppført i bindingsverk. Utvendig er vegger kledd med liggende trepanel. Bygningen som helhet synes solid og den er løpende godt vedlikeholdt over tid.

Boligens 1. etasje består av entrè, trapperom, toalettrom, vaskerom, hall m/trapp, kjøkken, spisestue og 3 stuer. Andre etasje består av gang, bad, 4 soverom, stue med trapp og 4 kott. Kjelleren består av fyrrom og uinnredet kjellerrom.

Eiendommen Søndre Disen ligger i et godt jord- og skogbruksområde. Det fulldyrka arealet er lettdrevet, og jorda har en bra arrondering og en god kvalitet. Mesteparten ble nygrøftet i 1996, men kan være flomutsatt. Skogen er fordelt på flere teiger med enkle driftsforhold og god veidekning.

Det er en stor bygningsmasse på tunet. Hovedhuset har en normal god størrelse og standard. Det er flere bygg på tunet som har vært benyttet i Inn på tunet-aktivitet, og i tillegg en kontor/lagerbygning, samt drengestue med badstue mm. Alle bygningene er godt vedlikeholdt og ligger rundt et pent tun. Låven er bygget for en annen tid i landbruket, men dekker behovet for korntørke, lager, garasje, snekkerverksted samt arealer for Inn på tunet-aktiviteter. Redskapshuset med verksted er et meget anvendelig bygg med flere potensielle muligheter for utnyttelse.

I skogen ble det i 2016 oppført en ny hytte med en fin beliggenhet og god standard uten vann og strøm, men med solceller. Eiendommen Søndre Disen har en fin beliggenhet mot Glomma og landlige nærområder. Jernbanen deler eiendommen og ligger relativt tett på tunet. Eiendommen har en sjarmerende bolig, et meget fleksibelt verksted-/redskapshus og en tilnærmet ny hytte i skogen.

Velkommen!

Beliggenhet, adkomst

Eiendommen ligger sentralt til i forhold til hovedstaden og Gardermoen. Gården ligger ca. 6 km i fra Skarnes som er nærmeste tettsted. Det er ca. 74 km til Oslo sentrum, ca. 28 km til Kongsvinger. Oslo Airport Gardermoen har en avstand på ca. 53 km. Landbrukskommunen har flere tettsteder; Skarnes og Årnes ligger begge nært. Både i Årnes og på Skarnes finner du rike muligheter innen handel, næringsliv mm. Nes svømmehall ligger i Årnes. Dette er en nyere familiesvømmehall med masse morsomme aktiviteter både for store og små. Her finner du bl.a. stupetårn, vannsklie, klatrevegg og terapibasseng.

Hvam golfklubb ligger ved Hvam videregående i Nes. Banen ligger i et vakkert landskap med raviner og fantastiske greener. Vormsund og Miklagard er også flotte flotte golfanlegg innen rekkevidde. Miklagaard på Kløfta er kjent som en av Norges beste anlegg.

Fra Oslo sentrum følger du E6 nordover mot Gardermoen. Ta av ved Kløfta og følg E16 mot Kongsvinger. Følg E16 til Vormsund og deretter følg skilting mot Årnes. Fra Årnes følg rv. 175 ca. 7 km. mot Disenå. Søndre Disen gård ligger på venstre side, ned mot Glomma.

Eiendommen ligger ved Disenå sør for kommunesentret Skarnes. Eiendommen ligger sør for Glomma og deles av jernbanen og Disenåvegen. Tunet har en åpen og fin beliggenhet i et meget godt landbruksområde. 275 m fra tunet er det en badeplass ved Glomma på eiendommen. Disenå vel forestår vedlikehold av badeplassen i henhold til tinglyst avtale.

Offentlig transport
Skarnes stasjon ca. 6 km
Oslo Gardermoen ca. 53 km
Kongsvinger ca. 28 km
Oslo Sentrum ca. 74 km

Skoler
Glommasvingen skole (1-10 kl.) 10 min
773 elever, 48 klasser 7.6 km
Sentrum VGS og Øvrebyen VGS på Kongsvinger 26 min
Norges Toppidrettsgymnas - Kongsvinger 26 min
90 elever, 3 klasser 28.5 km

Barnehager
Disenå barnehage (1-5 år) 23 min
29 barn 1.7 km
Tronbøl barnehage (1-5 år) 7 min
59 barn 5.8 km
Korsmo barnehage (1-5 år) 10 min
79 barn 8.1 km

Dagligvare
Rema 1000 Skarnes 7 min
Coop Extra Skarnes 8 min
Post i butikk, PostNord 6.7 km

Sport
Disenå skole 24 min
Ballspill, fotball 1.8 km
Sør-Odal Idrettshall 8 min
Aktivitetshall, ballspill 7.1 km
Family Sports Club Skarnes 7 min
Sportica Skarnes 9 min
Nes familiebad Årnes
Hvam Golfklubb 5 min. Vormsund og Miklagard golfbane ligger også en kort kjøretur fra gården. Miklagard er ansett som en av Norges beste golfbaner.

Type, eierform og byggeår

Landbrukseiendom Selveier, oppført i 1820

Bygninger og byggemåte

Hovedhus
Taktekkingen er av betongtakstein. Taket er besiktiget fra takfot i stige. Nedløp, renner og beslag er i stål Veggene er av laftet tømmer fra byggeår. Tilbygg fra 2009 oppført i bindingsverk med liggende trepanel. Takkonstruksjonen har sperrekonstruksjon fra byggeår. Tilbygg har w-takstoler. Bygningen har trevinduer med koblet glass. Bygningen har malt hovedytterdør og malt balkongdør i tre.

Mettestua
En meget spesiell bygning med spesiell historikk. Bygningen ble flyttet til eiendommen i 1812. I 1947 ble den solgt og flyttet til Norsk Folkemuseum. Bygningen ble i 2015/2016 flyttet tilbake til eiendommen og omfattende restaurert. Bygningen har en grunnflate på ca. 40 m2 i to plan. Øvre plan er større enn grunnplan. Bygningen er oppført i tømmer på støpt plate. I hovedsak er opprinnelig tømmer benyttet, mens ødelagte stokker er byttet ut. Utvendig er det tømmer, vinduene er restaurert og yttertaket er tekket med teglstein med renner og kjetting som nedløp. Det er innlagt strøm, men ikke vann. Det er to rom i hvert plan og bygningen har vært benyttet i Inn på tunet-aktiviteten på eiendommen. En meget flott bygning.

Stabbur I (Bua)
Bua er oppført i tømmer med klokketårn som står på trekubber og stein. Yttertaket er tekket med stein uten renner og nedløp. Bred tretrapp inn. Bua er i to plan med en grunnflate på ca. 55 m2 i hvert plan. Grunnplan er todelt med hver sin dør og øvre plan er et stort rom. Bua er godt vedlikeholdt og benyttes som lager. Hovedinntaket for strøm står i Bua.

Stabbur II (Veslebua)
Veslebua er oppført i tømmer som står på trekubber og støpte/steinelementer med tretrapp inn. Yttertaket er tekket med stein uten renner og nedløp. Både enkle og doble vinduer.
Veslebua er i to plan med en grunnflate på ca. 20 m2 i hvert plan. Grunnplan er innredet med en svalgang inn og et oppholdsrom med en liten kjøkkenbenk. I øvre plan soverom.
Veslebua er godt vedlikeholdt og innredet til et meget sjarmerende stabbur.

Kontorbygning
Bygningen antas å være oppført i 1995 ifølge eier. Bygningen har et bruksareal (BRA-i) på ca. 30 m2 i en etasje. Det er en overbygd kjellernedgang på ca. 5 m2 til full kjeller.
Bygningen er oppført på støpt plate, støpt grunnmur og etasjeskille mellom kjeller og 1.etasje. 1.etasje er oppført i Leca-blokk som er forblendet med teglstein. Takkonstruksjon i tre og koblede vinduer. Stein på taket med plastbelagte stålrenner og nedløp. Kjeller er et stort rom med støpt plate, vegger og himling. Bygningen inneholder gang, kontor og lager. Det er innlagt strøm. En pipe og oppvarming med vedfyring og strøm. En sjarmerende og velholdt bygning som egner seg godt til dagens bruk som kontor.

Mariusen
Bygningen antas å være oppført ca. 1950. En bygning i ett plan med en samlet grunnflate på ca. 80 m2 som er oppført i bindings-/reisverk på støpt ringmur med unntak av i vedskjulet hvor det er støpt plate. Utvendig er det stående kledning og stein på taket med plastbelagte renner og nedløp. Overbygd inngangsparti.
Bygningen inneholder drengestue, bryggerhus, vedskjul, en utedo og teknisk lager. Bygningen har innlagt strøm og helårsvann, men ikke avløp.
Drengestua har i dag kjøkkenbenk, vask og vedovn. Tregulv og panel på vegger og himling.
Bryggerhuset har dusj, vask og badstue. Steinheller på gulv med varme. Panel og teglstein på vegger og panel i himling.
Vedskjulet - har tilgang fra begge sider, støpt plate og åpen himling.
Utedo (3-seter) med malt tregulv og malte paneler på vegger og himling - Biodo i ett av setene.
Lager - frostfritt rom som også har blitt benyttet som hønsehus om vinteren. Vinyl på gulv og malte bord på vegger og himling. En godt vedlikeholdt, men relativ enkel bygning som har blitt benyttet i tidligere Inn på tunet virksomhet.

Låve
Låven antas å være oppført i ca. 1890. Låven er opprinnelig oppført som en kjørebrulåve med en låvebro inn på den ene kortveggen. Bygningen er oppført i grove trekonstruksjoner som stedvis er forsterket med jerndragere. Bygningen står på støpt grunnmur, stein og støpt plate på store deler. Utvendig stående kledning og plater på taket med plastbelagte renner og nedløp. Det er i 2019 monterte solceller på deler av taket. Anlegget har en teoretisk produksjon på ca. 31 kwh og en forventet produksjon rundt 27 kwh. Eiendommen har en Solkonto.
Bygningen har en grunnflate på ca. 560 m2 for hovedkroppen i to plan. Låvebrua er i stein og støpt med rekkverk av tre og jernstolper. Under låvebrua er det to garasjer og inngang til et vognskjul. Grunnplan inneholder garasje, vognskjul, stall, materiallager/traktorgarasje, garasjer/lager, snekkerverksted og korndel . Garasjen er på ca. 30 m2 og har støpt plate, lettbetongblokker i vegger og panel i himling. To manuelle porter inn. Vognskjuldelen går både under låvebru og ved siden av låvebru/garasje og er liten for dagens maskiner, men er i dag et traktormuseum med en grunnflate på ca. 110 m2. Denne delen er oppført i uisolert bindingsverk med støpt plate. Det gamle kønnlageret har doble dører, tregulv, panel på veggene og hyller for lagring. En eldre enkel stall som i dag er lager. Traktorgarasjen har støpt gulv og hyller på veggen - høy port inn. To porter inn til garasje/lager med støpt gulv.
Korndelen har egen innkjøring til tippesjakt og fyrhus med tilgang utenfra. Fyrhuset er bygd i lettbetong. Korntørka har lagerkapasitet til 150 tonn havre. Verkstedet er isolert med tregulv og panel på vegger og himling
Låveplan inneholder : Gårdsmuseum og korntørkedel med binger mm.
En eldre bygning som er bygd om gradvis og tilpasset ulike tiders behov. I dag dekker den behov for korntørke, lager, garasje, snekkerverksted samt arealer for Inn på tunet.

Redskapshus
Redskapshuset er bygd i to etapper med siste del i 1997. Bygningen er tredelt med et verksted og to vognskjul/redskapshus. Bygningen er oppført i bindingsverk på støpt og
behandlet plate. Verksted og et vognskjul er isolert med asfaltplater, mens påbygg i 1997 er uisolert med asfaltplater. Bygningen har en samlet grunnflate på ca. 560 m2 i tet plan.
Utvendig stående kledning. Vinduer i isolerglass fra byggeår. Yttertaket er tekket med plater med plastlagte stålrenner og nedløp. Det er innlagt strøm i hele bygningen.
Verkstedet inneholder et stort rom med støpt og behandlet plate og gipse vegger og himling. Jerndragere og stolper for løfting med taljer og løpekatter. Dobbel høy isolert
leddport inn. Godt lys, varmekabler i gulv, avtrekk og tilgang til trykkluft.

Vognskjul 1 inneholder opprinnelig et stort rom med støpt og behandlet plate, panel på vegger og åpen himling. Tre isolerte høye leddporter inn. Det er bygd et treningsrom inne i denne delen med isolert gulv, vegger og himling. Gulv med laminat over støpt plate p.t. dekket med dansematter , panel på vegger og plater i tak. Et lyst og trivelig rom som kan ha flere bruksområder.

Vognskjul 2 inneholder et stort rom med støpt og behandlet plate, bord på deler av veggen og åpen himling. To isolerte høye og brede leddporter inn.
På kortveggen mot jernbanen er det et overbygd vedlager. En meget anvendelig bygning godt tilpasset dagens landbruk inkludert et verksted som kan varmes opp.

Hytte
I 2016 er det bygd en hytte ved Meldisitjernet med veitilgang via Lillesethveien/Lamyrveien. Hytta er en Nordlyshytte type Saga 64 med ett bruksareal (BRA-i) på 64 m2. Hytta er oppført i isolert bindingsverk på stripemurer. Utvending liggende panel og shingel på taket med plastbelagte stålrenner og nedløp.
Store vinduer på kortsiden og med utsikt mot tjernet. Det er ikke strøm, men et solcellepanel. Det er ikke innlagt vann. En pipe og oppvarming/ komfyr med vedfyring. Biodo i utvendig bod. En tilnærmet ny hytte med en fin beliggenhet og nærhet til vann.

Øvrige bygg på Søndre Disen er et veksthus og et hønsehus.

Eiendommens historie

Disen-området langsmed Glomma ble ryddet i folkevandringstida (400-600 e.kr.) men funn av bl.a. en steinalderklubbe, som nå er i Oldsakssamlingene, viser at området har vært i bruk enda tidligere. (Navnet Disen er et opprinnelig vin-navn; "Disin". Første delen av navnet er stammer fra diser som var hedenske gudinner koblet til fruktbarhet.) Disengården ble etter hvert delt inn i flere gårder: Nord, Mellom og Sør. På starten av 1800-tallet ble Sør-Disen delt opp i 3 bruk, og dagens familie på Søndre Disen ble en av eierne. Vi er i dag 5. og 6. generasjon på gården. Dyreholdet ble avsluttet på slutten av 1950-tallet. På 1980-tallet ble gårdens jordbruksareal utvidet fra de opprinnelige elveslettene langsmed Glomma gjennom nydyrking innover på beite- og skogarealene. Dagens drift er hovedsakelig korn- og potetproduksjon, med skog og Inn på tunet-aktiviteter som tilleggsnæringer.

Arealer og fordeling per etasje

Hovedbygning; 297 kvm. bra-i. Byggeår 1820
1. etasje: Entrè, trapperom, toalettrom, vaskerom, hall m/trapp, kjøkken, spisestue og 3 stuer.
2. etasje: Gang, bad, 4 soverom, stue med trapp og 4 kott.
Kjeller: Fyrrom og uinnredet kjellerrom.

Mettestua; ca. 40 kvm. pr. plan, til sammen ca. 80 kvm. Ukjent byggeår men ble flyttet til eiendommen i 1812.
1. etasje: 2 innredede rom.
2. etasje: 2 innredede rom. Bygningen har vært benyttet i "Inn på tunet" aktiviteten på eiendommen.

Veslebua; ca. 20 kvm. pr. plan, til sammen ca. 40 kvm.
1. etasje: Svalgang og et oppholdsrom med en liten kjøkkenbenk.
2. etasje: Soverom.

Bua; ca. 55 kvm. i hvert plan, til sammen ca. 110 kvm. Ukjent byggeår.
1. etasje: Grunnplan er delt med hver sin dør.
2. etasje: Ett stort rom.

Kontor; ca. 30 kvm. (bra-i). Byggeår 1995.
1. etasje: Gang og kontor.
Kjeller: Stort rom-/potetkjeller.

Mariussen; ca. 80 kvm. Byggeår ca. 1950.
Bygninger inneholder drengestue, bryggerhus, vedskjul, en utedo og teknisk lager.

Låve; Grunnflate på ca. 560 kvm. Byggeår ca. 1890.
Grunnplan inneholder garasje, vognskjul, stall, materiallager/traktorgarasje, garasjer/lager, snekkerverksted og korndel .

Redskapshus-/verksted; Grunnflate på ca. 560 kvm. Bygget er bygget i flere etapper hvor siste del stod ferdig i 1997.

Hytte - Lillesethvegen 39; 64 kvm. (bra-i). Byggeår 2016.
1. etasje: Entrè-/gang, stue-/kjøkken, soverom, vaskerom og bad.
2. etasje: Soverom, gang og kneloft.

Hva som defineres som primærrom (P-ROM) eller sekundærrom (S-ROM) tar utgangspunkt i hvordan rommet er i bruk når eiendommen selges, selv om enkelte rom ikke er byggemeldt og godkjent til dagens bruk.

Oppvarming

Oppvarming med vedfyring og strøm. Bergvarme.

Areal og eierform (opplysninger om evt. feste)

Areal: 1 917 000 kvm, Eierform: Eiet tomt

Tun, jord og skog

Jord
Det er totalt ca. 671 daa fulldyrka jord fordelt på flere teiger hvor den størst er på ca. 390 daa. Jorda ligger i nærhet til tunet. Fulldyrka ved tunet deles av jernbanen med egen overgang. Det er ikke jordvanning, men tilgang til vann. Jordsmonnet er hovedsakelig definert som Stagnosol, men også Gleysol og Arenosol. Dreneringstilstanden oppgis å være tilfredsstillende og mesteparten er nygrøftet i 1996, men fulldyrka kan være utsatt for flom. Ca. 14 daa er planert og mesteparten er dyrka opp på 80-tallet. Det dyrkes korn og poteter, men det har tidligere også vært ulike rotgrønnsaker. Ifølge eier er det ikke floghavre og hønsehirse, men det er registrert kjempespringfrø på eiendommen. Jorda er leid ut og avtalen gjelder fra 1.3.2022 til 31.12.2032.

Skog
Samlet produktivt skogareal er ifølge NIBIO på ca. 1.129 daa. Det er avholdt en skogbruksplan (SP) av Foran Norge AS i 2010. SP opererer med et produktivt skogareal på ca. 1.072 daa. Av dette er ca. 12 daa utenfor prognose dvs. skogtype 3. I 2010 var samlet skogsvolum ca. 12.236 kbm. Det er avvirket ca. 7.118 kbm tømmer i fra 2010 og frem til i dag. Et grovt anslag på stående masse i dag er ca. 8.000 kbm. Tilveksten er i SP beregnet til ca. 398 kbm og produksjonsevnen er beregnet til ca. 79 kbm. pr år. Det er ikke angitt noe balansekvantum eller anbefalt hogstvolum, men et årlig hogstvolum på 400 kbm bør være mulig. En ny skogplan vil være nødvendig for å gi høyere kvalitet på skogdata. Skogen er dominert av barskog og først og fremst furu. Eiendommen har god veidekning, og driftsforholdene regnes for å være relativt enkle.
Fordeling treslag:
Ca. 59 % furu.
Ca. 29 % gran.
Ca. 12 % bjørk/lauvskog.
Skogfond
Ifølge eier var saldo Kr 75.371,- pr. 31.11.24. Skogfondskontoen er en konto som kan ha løpende bevegelser slik at saldo kan variere.
Skogen er dominert av middels og høye boniteter. Fra 2010 og frem til i dag er det plantet ca. 5.500 planter og markberedt 40 daa.

Fordeling av arealer etter hogstklasse (tallene er i fra 2010)
Hogstklasse 1 - 2 %
Hogstklasse 2 - 40 %
Hogstklasse 3 - 12 %
Hogstklasse 4 - 23 %
Hogstklasse 5 - 23 %

Tun
Tun Bygningsmassen på tunet består av hovedhus, Mettestua, to stabbur, kontorbygning, Mariusen, låve, redskapshus, veksthus og hønsehus. Jernbanen deler eiendommen og ligger relativt tett på tunet.

Jakt
Jakta er organisert i storvald som gjør avtaler med jaktlag. Eiendommen er deltager i lokalt jaktlag - Gjersøyen og Rørholt elg- og hjortejaktlag. Ifølge eier er det en god elgstamme. Det jaktes også hjort. Grunneier kan velge mellom kjøtt og penger og har rett til en jegerplass i laget. Småviltjakten disponerer eiendommen selv. Her er det muligheter for flere typer jakt som rådyrjakt, duejakt, gåsejakt og beverjakt.

Vei, vann og avløp

Det opplyses å være offentlig vann med privat ledning inn til tunet. Privat avløp-/septiktank med spredegrøfter. Det ligger muligheter for tilknytning til offentlig avløp og tilknytning til fiber. Privat vei på ca. 400 m fra Disenåvegen inn til tunet, og privat vei på ca. 150 m med egen overgang over jernbanen fra Norddisivegen.

Ifølge eier er det ikke nedgravde ståltanker på eiendommen.

Reguleringsplan

Eiendommen Søndre Disen ligger i dagens arealdel i kommuneplaner for Sør-Odal i LNFR står for - Landbruk, Natur, Friluftsliv og Reinsdrift - areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.

Delareal 1.280.362 kvm. Arealbruk LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Nåværende.

Delareal 2.871 kvm. Arealbruk friområde, nåværende.

Det har vært planlagt ny E 16 mellom Nybakk og Slomarka i lang tid. Et av alternativene til ny trase er foreslått på denne siden av Glomma. Eiendommen vil ikke bli direkte berørt, men det ene trasevalget ligger mellom eiendommen og hytta og kan medføre noe mer trafikkstøy. Det er ikke tatt noen endelig beslutning om trasévalg. En kommunedelplan vil fastsette korridoren for ny E16, mens detaljene - hvordan veien ser ut, plassering etc. vil bli en del av en fremtidig reguleringsplanprosess. Konferer megler for ytterligere informasjon.

Ifølge NIBIO/NVE ligger hele eiendommen i et område med aktsomhet for kvikkleire.

Ifølge NIBIO/NVE er det registrert aktsomhet for flom og flomsoner på all fulldyrka jord og tunet. Eiendommen er deltager i et flomsikringslag som har et fond til ulike
skjøtselstiltak for å dempe konsekvensene av og forebygge flom.

Det er registrert nasjonale arter, rødlistearter og naturtyper på eiendommen.

Servitutter og heftelser i grunnbok

Det er mange tinglyste heftelser/servitutter på eiendommens grunnboksblad. En kjøper/långiver må på eget initiativ sørge for å gjøre seg kjent med innholdet i grunnbøkene og samtlige tinglyste heftelser. På eiendommen er tinglyst følgende heftelser og rettigheter som følger eiendommens matrikkel ved overskjøting til ny hjemmelshaver.

Dagboknummer 1782/900001-1/13 Erklæring/avtale
Tinglyst 12/02-1782
Grensegangssak. Gjelder denne registerenheten med flere

Dagboknummer 1782/900002-1/13 Erklæring/avtale
Tinglyst 12/02-1782
Grensegangssak

Dagboknummer1856/900050-1/13 Erklæring/avtale
Tinglyst 08/07-1856
Grensegangssak
Gjelder denne registerenheten med flere

Dagboknummer1858/900066-1/13 Erklæring/avtale
Tinglyst 04/12-1858
Takstforretn.ang.jernbaneanlegget Lillestrøm- Kongsvinger.
Gjelder denne registerenheten med flere

Dagboknummer 1885/900062-1/13 Erklæring/avtale
Tinglyst 19/02-1885
Makeskifte.
Gjelder denne registerenheten med flere

Dagboknummer 1892/900438-1/13 Erklæring/avtale
Tinglyst 18/03-1892
Grensegangssak
Gjelder denne registerenheten med flere

Dagboknummer 1927/900157-1/13 Erklæring/avtale
Tinglyst 05/05-1927
Rettighetshaver: Televerket
Bestemmelser om telefonledninger/stolper/kabler/grøfter m.v.

Dagboknummer 1932/900165-1/13 Elektriske kraftlinjer
Tinglyst 31/05-1932
Sør Odal komm.el.verks ledn.nett.
Gjelder denne registerenheten med flere

Dagboknummer 1936/1991-3/13 Bestemmelse om veg
Tinglyst 14/10-1936
Rettighetshaver :Knr:3415 Gnr:70 Bnr:39

Dagboknummer 1936/1995-4/13 Bestemmelse om veg
Tinglyst 14/10-1936
Rettighetshaver: Knr:3415 Gnr:70 Bnr:38

Dagboknummer 1942/1423-1/13 Erklæring/avtale
Tinglyst 24/10-1942
Grensegangssak
Gjelder denne registerenheten med flere

Dagboknummer 1944/1158-1/13 Elektriske kraftlinjer
Tinglyst 05/10-1944

Dagboknummer 1944/900554-1/13 Elektriske kraftlinjer
Tinglyst 24.10.1944

Dagboknummer 1944/1266-1/13 Skjønn
Tinglyst 28.10.1944

Dagboknummer 1945/758-1/13 Utskifting
Tinglyst 01/09-1945
Gjelder denne registerenheten med flere

Dagboknummer 1954/729-1/13 Erklæring/avtale
Tinglyst 22/03-1954
Grensegangssak
Gjelder denne registerenheten med flere

Dagboknummer 1954/2423-1/13 Bestemmelse om vannrett
Tinglyst 06/09-1954
Rettighetshaver:Knr:3415 Gnr:70 Bnr:44
Bestemmelse om vannledning

Dagboknummer 1956/1931-1/13 Bestemmelse om kloakkledn
Tinglyst 13/09-1956
NSBs betingelser vedtas

Dagboknummer 1962/3113-1/13 Bestemmelse om vannrett
Tinglyst 23/11-1962
Rettighetshaver: Knr:3415 Gnr:70 Bnr:48
Bestemmelse om vannledning

Dagboknummer 1965/1196-1/13 Elektriske kraftlinjer
Tinglyst 05/04-1965

Dagboknummer 1967/3437-1/13 Erklæring/avtale
Tinglyst 05/09-1967
Bestemmelse om spillvann/drensvann/overvann/stikkrenner m.m.
NSBs betingelser vedtas

Dagboknummer 1968/3934-1/13 Bestemmelse om veg
Tinglyst 11/09-1968
Rettighetshaver: Knr:3415 Gnr:70 Bnr:63
Overført fra: Knr:0419 Gnr:70 Bnr:22

Dagboknummer 1968/4929-1/13 Bestemmelse om kloakkledn
Tinglyst 04/11-1968
Rettighetshaver:Knr:3415 Gnr:70 Bnr:63
Overført fra: Knr:0419 Gnr:70 Bnr:22

Dagboknummer 1977/1519-1/13 Bestemmelse om kloakkledn
Tinglyst 09/03-1977
Rettighetshaver: Knr:3415 Gnr:70 Bnr:50
Rettighetshaver: Knr:3415 Gnr:70 Bnr:66

Dagboknummer 1977/3013-1/13 Rettighet
Tinglyst 06/05-1977
Rettighetshaver:Disenå Vel
Løpenr: 1570917
LEIEAVTALE
LEIE-TID: 99 ÅR
AVGIFTSBESTEMMELSER
BRUKSRETT TIL ET JORDSTYKKE PÅ 144 X 25 METER
BESTEMMELSER OM OVERDRAGELSE AV KONTRAKTEN
MED FLERE BESTEMMELSER

Dagboknummer 1978/2851-2/13 **Nye vilkår i leie
Tinglyst 03/05-1978

Dagboknummer 1980/4329-1/13 Bestemmelse om vannledn.
Tinglyst 14/07-1980
Rettighetshaver:Sør Odal kommune.
Bestemmelse om veg

Dagboknummer 1982/1489-1/13 Erklæring/avtale
Tinglyst 31/03-1982
Vedtak av det offentliges vilkår for statstilskudd i
forbindelse med senking/lukking av grøft/bekk/kanal/elv
Gjelder denne registerenheten med flere

Dagboknummer 1994/1434-1/13 Bestemmelse om kloakkledn
Tinglyst 21/03-1994
Rettighetshaver Sør-Odal kommune.
Med flere bestemmelser

Dagboknummer 1998/2140-2/13 Rettsbok
Tinglyst 15.05.1998

Dagboknummer 2004/1262-1/13 Jordskifte
Tinglyst 27/02-2004
Overført fra: Knr:0419 Gnr:70 Bnr:22


Dagboknummer 2005/1014-2/13 Jordskifte
Tinglyst 28/02-2005
Jordskiftesak 11/2003
Gjelder denne registerenheten med flere

Dagboknummer 2009/623129-1/200 Erklæring/avtale
Tinglyst 26/08-2009
Rettighetshaver: Bane Nor Sf
Org.nr: 917 082 308
Avtale om sikringsanlegg for planovergang

Dagboknummer 2016/724213-1/200 Elektriske kraftlinjer
Tinglyst 11/08-2016
Rettighetshaver: Eidsiva Nett AS
Org.nr: 981 963 849
Avtale om rettigheter og plikter ved frittstående nettstasjon

Dagboknummer 2021/1475068-1/200 Erklæring/avtale
Tinglyst 23/11-2021 21:00
Rettighetshaver: Bane Nor Sf
Org.nr: 917 082 308
Bane NOR SF - Siktrydding v/PLO km 73,761

Dagboknummer 2023/831865-1/200 Bestemmelse om jordkabel/jordkabelanlegg
Tinglyst 04/08-2023 21:00
Rettighetshaver: Elvia AS
Org.nr: 980 489 698
Adkomstrett for drift og vedlikehold av anlegg/ledninger/kabler

Dagboknummer 2024/2019857-1/200 Jordskifte
Tinglyst 30.09.2024

Ferdigattest

Det foreligger godkjente tegninger for uthus, sak nr. 152/81. Ikke datert.

Det foreligger godkjente tegninger for bryggerhus og drengestue, datert 13.12.11.

Det foreligger godkjente tegninger for tilbygg hovedhus, datert 23.05.09.
Det foreligger ferdigattest for tilbygg våningshus, datert 22.02.2013.

Det foreligger ferdigattest for Driftsbygning-/garasje, datert 27.12.89.

Det foreligger ferdigattest for rehabilitering av landbruksbygg-/bryggerhus datert 23.05.2018.

Kulturminner og fredninger

Det er ikke registrert fredede kulturminner på eiendommen ifølge matrikkelopplysninger innhentet via Ambita/Infoland og kommunen. Kulturminner som ikke er registrert kan forekomme. Ifølge NIBIO/Kilden og kommunen er hovedhus, begge stabbur og låve registrert i SEFRAK-registrert.
Hovedhuset er Sefrakregistrert med Sefrakid 419 3 31.
Veslebua er Sefrak-registrert med Sefrakid 419 3 32.
Bua er Sefrak-registrert med Sefrakid 419 3 33.

Informasjon om odelsloven

Når det er odel på eiendommen, betyr det at odelsberettigede etter loven (i praksis nærmeste slektninger) kan kreve å løse eiendommen på odel innen 6 måneder etter tinglysning av skjøtet. Deretter holdes det odelstakst for å fastsette løsningssummen. Kjøper har risikoen for eventuelle odelsløsning og må akseptere den odelstakst som da fastsettes. Kjøper vil således få eventuell gevinst ved en odelsløsning, likeledes som han/hun må bære eventuelt tap.

Samtlige kjente odelsberettigede har fraskrevet seg sin odel på eiendommen.

Informasjon om konsesjonsloven og jordloven

Denne eiendommen er blant annet underlagt jordloven og konsesjonsloven.

Det er konsesjonsplikt i henhold til konsesjonsloven på eiendommen. Det er den enkelte kommune som er rett konsesjonsmyndighet. I konsesjonsbehandlingen legges det særlig vekt på:

1. At kjøper skal oppfylle sin boplikt. Innflytting i boligen på gården skal skje senest ett år etter tinglysning av skjøte og deretter må man bebo eiendommen i minst 5 år etter dette.

2. At eiendommen driftes. Arealer med dyrket mark skal holdes i hevd, altså dyrkes videre hvilket også følger av jordlova. Ofte vil utleie av jorda til en nabobonde vil være tilstrekkelig.
3. Den avtalte prisen må tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Det er dette som kalles priskontroll hvor kommunen i praksis vurderer hvorvidt den avtalte prisen mellom kjøper og selger ligger på et riktig nivå.

Det er Kjøpers risiko og kostnad å oppnå konsesjon i henhold til konsesjonslovens §9 både med hensyn til priskontroll, drift og botid. Bud med forbehold om konsesjon vil ikke bli godtatt av selger. Etter bud aksept og påfølgende kontraktsmøte forplikter kjøper seg til samtidig å søke konsesjon på eiendommen. Dersom konsesjonsmyndigheten i den respektive kommunen fatter et negativt konsesjonsvedtak plikter kjøper å påklage dette til fylkesmann, alternativt å rette seg etter de pålegg konsesjonsmyndighetene gir. Uavhengig av hva endelig konsesjonsvedtak blir, har kjøper ingen rett til å kreve prisavslag fra selger. Avtalt kjøpesum må betales fullt ut i henhold til kjøpekontraktens overtakelsesdato. I ytterste konsekvens kan et negativt konsesjonsvedtak innebære at kjøper må foreta et videresalg av eiendommen. Kjøper vil da måtte må bære et eventuelt økonomisk tap.
Se utfyllende informasjon på landbruksdirektoratets hjemmeside: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/eiendom-og-skog/eiendom/konsesjon/konsesjon#hva-maa-jeg-gjoere-hvis-jeg-ikke-faar-konsesjon-

Alle landbrukseiendommer er også omfattet av jordlovens bestemmelser. Dette innebærer at det er drivepliktog at det gjelder et forbud mot deling av gården. Dette gjelder også selv om eiendommen består av flere bruksnumre.

Spørsmål om odel, bo-og driveplikt, konsesjon og delingsforbudet kan rettes til oppdragsansvarlig.

Prisantydning

26 000 000,-

Takst / tilstandsrapport

Utført av : Rolf Langeland
Takstdato : 06.11.2024
Markedsverdi : 26 000 000,-

Taktekking, TG2
Taktekkingen er av betongtakstein. Taket er besiktiget fra takfot i stige.
Vurdering av avvik:
- Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen.
- Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak.
- Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde.
- Mose på taket kommer som regel fra at det er vått og i skygge, perfekt for mose å vokse på. Konsekvens av mosedannelser på tak er kortere levetid på taktekkingen. - Når en bygningsdel har passert halvparten av sin forventede levetid, øker risikoen for slitasje og funksjonstap. For eksempel kan et eldre undertak bli sprøtt og mindre motstandsdyktig mot fukt, noe som øker faren for lekkasjer. Takstein kan miste overflatebehandlingen, bli sprø og mer mottakelig for fukt, noe som øker risikoen for frostsprengning. Dette kan tyde på at utbedringer er nødvendig for å sikre funksjonen og beskytte taket mot skader.
Tiltak: Lokal utbedring må utføres. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Taket bør rengjøres for å fjerne mose. Etter rengjøringen er det mulig at noen takstein kan være skadet og trenger utskifting. Taktekkingen bør holdes under observasjon.

Nedløp og beslag, TG2
Nedløp, renner og beslag er i stål.
Vurdering av avvik:
- Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet.
- Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag.
Tiltak: Det er ikke krav om utbedring opp til dagens krav.

Veggkonstruksjon, TG3
Veggene er av laftet tømmer fra byggeår. Tilbygg fra 2009 oppført i bindingsverk med liggende trepanel.
Vurdering av avvik:
- Det er påvist fuktskader i veggkonstruksjonen.
- Det er påvist råteskader i veggkonstruksjonen.
- Veggene er originalt laftet tømmerkasse fra rundt 1820. Dette er en risikokonstruksjon hvor spesielt bunnstokk ned mot mur og lafteknuter er utsatte områder som krever regelmessig vedlikehold.
Tiltak: Fuktskadede konstruksjoner må skiftes ut, og årsak til skadene utbedres. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Utvendige tømmerstokker krever regelmessig vedlikehold med korrekte metoder og produkter. Veggene er originalt laftet tømmerkasse fra rundt 1820 og i god stand alderen tatt i betraktning. Det må påberegnes regelmessig vedlikehold for å ivareta konstruksjonen og det må påberegnes at deler av konstruksjonen må byttes ut på sikt.
Kostnadsestimat : 100 000 - 300 000

Takkonstruksjon/Loft, TG2
Takkonstruksjonen har sperrekonstruksjon fra byggeår. Tilbygg har w-takstoler
Vurdering av avvik:
- Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten.
- Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen.
- Fuktskjolder indikerer mulige skader på taksteinene i disse områdene, noe som fører til unødvendig belastning på undertaket med fritt vann fra nedbør og snøsmelting. Dette kan resultere i en redusert levetid for undertaket i de aktuelle områdene. Gjennomføringer i tak er ikke tett. Dette gjelder beslag rundt luftehatt og i mønet. Konsekvensen av dette er lekkasjer som kan føre til ytterligere bygningsmessige skader.
Tiltak: Det må gjøres nærmere undersøkelser. Påviste skader må utbedres. Takstein bør kontrolleres og beslag på luftehatt og overgang ved mønet bør utbedres

Vinduer, TG2
Bygningen har trevinduer med koblet glass.
Vurdering av avvik:
- Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke.
- Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket.
- Vinduer som har passert 20 år har naturligvis en viss slitasje på tettelister, hengsler, vridere og karm. Eldre vinduer har også større risiko for punktering. Det ble likevel ikke observert punkterte vinduer på befaringstidspunktet, noe som kan være vanskelig å avsløre.
Tiltak: Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut.

Innvendig
Overflater, TG2
Innvendig er det gulv av eik, furu og fliser. Veggene har trepanel. Innvendige tak har trepanel. I 1 etg er det furugulv fra 1999 i 3 stuer og hall. på kjøkken og tilstøtende stue er det gulvbord i heltre eik fra 2009.
Vurdering av avvik:
- Det er avvik:
- Gulvene i 2 etg. er fra byggeår (ca. 1820) og har derfor en del oppsprekking og ujevnheter, samt noe overflateskader.
Tiltak: Ingen umiddelbare tiltak nødvendige. Eventuelle fremtidige tiltak vil være estetisk motiverte for å forbedre utseendet.

Etasjeskille/gulv mot grunn, TG3

Etasjeskiller er av trebjelkelag.
Vurdering av avvik:
- Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
- Målt høydeforskjell på over 15 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
- Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
- Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik.
- I flere rom i 2 etg. er det målt retningsavvik som varierer mellom 10 til 35 mm. Årsakene til dette kan være mange, men basert på erfaringer kan bygninger fra denne perioden ofte vise betydelige skjevheter. Dette skyldes typisk lange spenn eller avstander mellom støttepunkter i bjelkelag, i tillegg til normale setninger over tid.
Tiltak: For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak.
Kostnadsestimat : 100 000 - 300 000

Radon, TG2
Det er ikke foretatt radonmålinger og bygget er heller ikke utført med radonsperre.
Vurdering av avvik:
- Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre.

Pipe og ildsted, TG2
Boligen har 2 mursteinspiper, den ene med nytt røykrør og vedovner.
Vurdering av avvik:
- Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe.
Tiltak: Det må foretas lokal utbedring.

Rom Under Terreng, TG2
Gulvet er av betong. Veggene har betong/mur. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig pga tilliggende konstruksjoner.
Vurdering av avvik:
- Det er ikke mulig å foreta hulltaking i underetg i utsatte konstruksjoner.
- Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv.
- Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur.
- Det er påvist saltutslag i nedre del av grunnmur. Dette er normalt med tanke på bygningens alder og byggemetode. Fram til rundt 1970 ble de fleste kjellere bygd uten nevneverdig fuktsikring eller isolasjon. Selv med utvendige fuktsikringstiltak kan gamle fundamenter fortsatt stå i kontakt med fuktig byggegrunn. Det er derfor ikke til å unngå at vann trekker opp i fundamentene og i grunnmuren som følge av fuktoppsug fra grunnen (kapillært oppsug).
Tiltak: Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader.

Innvendige trapper, TG2
Boligen har tretrapp.
Vurdering av avvik:
- Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.
- Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet.
- Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper.
- Konsekvensen av store åpninger mellom spiler er fallskader. Småbarn er spesielt utsatt for fall. Hensikten med kravet om håndløper er å forhindre fall og sikre god gangkomfort. Fri høyde i trappen (avstand trappetrinn og innvendig tak/kantbjelke) er noe lav. Konsekvens av dette er sammenstøtt ved ferdsel i trappen. Den frie høyde en for øvrig iht. til datidens byggeskikk, og har i grunn ingen krav til utbedring.
Tiltak: Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde.

Innvendige dører, TG2
Innvendig har boligen malte fyllingsdører.
Vurdering av avvik:
- Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører.
Tiltak: Enkelte dører må justeres.

Spesialrom
1. Etasje > Toalettrom
Overflater og konstruksjon,TG2
Vurdering av avvik: Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1.
Tiltak: Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom.

Tekniske installasjoner
Ventilasjon,TG2
Boligen har naturlig ventilasjon.
Vurdering av avvik:
- Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen.
- Ventilasjonsløsningen er noe svak i forhold til boligens bruk. Å åpne vinduer gir midlertidig frisk luft, men det er ikke en varig løsning for optimal luftsirkulasjon. God ventilasjon er viktig for å opprettholde et godt inneklima og forhindre høy luftfuktighet og tung luft innendørs.
Tiltak: Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det.

Varmtvannstank,TG2
Varmtvannstanken er på ca. 200 liter.
Vurdering av avvik:
- Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år
- Når en varmtvannsbereder nærmer seg eller overgår sin forventede levetid, øker risikoen for at den plutselig kan slutte å fungere. I tillegg kan aldringsprosessen gjøre at den begynner å lekke, noe som kan føre til vannskader. Det er derfor viktig å holde øye med eldre beredere og vurdere utskiftning for å forebygge slike problemer.
Tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker.

Tomteforhold
Drenering, TG2
Det er ingen drenering/fuktsikring av grunnmur.
Vurdering av avvik:
- Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje.
- Det er ingen drenering rundt bygningen. Dette var heller ikke vanlig byggeskikk på denne tiden. Konsekvensen er at kjeller/krypkjeller får vanntilsig, som kan bidra til bygningsmessige skader.
Tiltak: Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende.

Terrengforhold,TG2
Terrenget rundt bygningen er forholdsvis flatt. Eiendommen ligger for øvrig i et område med aktsomhetsdekning for flom. Dette er arealer som kan være utsatt for flomfare.
Vurdering av avvik:
- Eiendommen ligger i flomutsatt område.
- Pga sin nærhet til Glomma kan eiendommen være utsatt for flom. Ved flom kan grunnvannet presses opp i kjeller
Tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak. Det er ikke behov for utbedringstiltak utover de tiltak som er etablert med pumpekum og lensepumpe.

Septiktank,TG2
Septiktanken er av betong.
Vurdering av avvik:
- Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank.
- Når en installasjon har brukt mer enn halvparten av sin forventede levetid, øker sannsynligheten for at den kan vise tegn til aldring, slitasje eller redusert funksjonalitet, noe som kan indikere behovet for utbedring.
Tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg.

Oljetank,TG3
Det er oljetank i glassfiber.
Vurdering av avvik:
- Det foreligger krav om sanering av oljetank.
- Det ble forbudt å bruke fossil olje og parafin til oppvarming etter 1. januar 2020. Tankeier har selv ansvar for å bruke alternativ oppvarming, og sørge for at tankanlegget avvikles på trygt vis. For enkelte kommuner gjelder også lokale forskrifter med hjemmel i forurensningsforskriften § 1-2. Hvis kommunen ikke har vedtatt en slik lokal forskrift, gjelder teknisk sett ikke forurensningsforskriften kapittel 1 for nedgravde tanker på mindre enn 3200 liter i vår kommune. Det oppfordres imidlertid til at tankeier om å følge kravene til større tanker.
Tiltak: I følge eier er sentralfyr klargjort for bruk med bio-olje. Det må da påberegnes og tømme oljetank for resterende fossil olje og tilrettelegge for at denne kan fylles med bio-olje.
Kostnadsestimat : 10 000 - 50 000

Enebolig
Byggetegninger, brannceller og krav for rom til varig opphold
Det foreligger ikke tegninger.
Er det påvist synlige tegn på avvik i branncelleinndeling ut ifra dagens byggteknisk forskrift? Nei
Er det ifølge eier utført håndverkstjenester på boligen siste 5 år? Nei
Er det påvist avvik i forhold til rømningsvei, dagslysflate eller takhøyde? Nei

Enebolig
Standard: Normal standard på bygget ut ifra alder/konstruksjon - jamfør beskrivelse under konstruksjoner.
Vedlikehold: Bygget er jevnlig vedlikeholdt, men har noen slitte overflater/konstruksjoner. Det vil være nødvendig å utføre vedlikehold på visse konstruksjoner eller bygningsdeler i løpet av de neste årene.

Energiforbruk og energimerking

Oppvarmingskarakter Lys grønn - Energikarakter F

Forsikring

Gjensidige
Polisenummer: 85171996

Kommunale avgifter

Kr. 14 283 pr. år

Pliktig medlemsskap i velforening/sameie

Kjøper forplikter seg til å følge de til enhver tids retningslinjer for samarbeid og eventuelt sin andel av økonomiske kostnader for vedlikehold av privat gårdsvei og øvrig nabosamarbeid.

Oppgjør

Hele kjøpesummen med omkostninger må være innbetalt og disponibel for megler på meglers klientkonto, senest på siste virkedag innen overtagelsen finner sted.

Arealangivelser i salgsoppgaven

Arealangivelsene er hentet fra takst (evt tilstandsrapport).

Diverse

Ved overtakelse av eiendommen blir våningshuset og kårbolig ryddet og rengjort. Øvrige bygninger og utearealer overtas slik det fremstår på visning og vil ikke bli ryddet eller rengjort ut over dette. Selger forbeholder seg retten til å ta med seg det han selv ønsker av Løsøre, maskiner, redskaper og antikviteter. Dette gjelder også frittstående hvitevarer.

Antikk og løsøre

Landbruksdirektoratets søknadsskjema for konsesjon finnes et eget punkt for løsøre, pkt. 7. Til forskjell fra en ordinær enebolig selges ofte en landbrukseiendom med en del løsøre, maskiner ogredskaper, samt antikviteter/ gamle bruksgjenstander, som medfølger gårdsbruket. Kjøper skal ikke betale dokumentavgift av denne delen av kjøpet, ei heller skal selger kapital beskattes. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter skal reguleres i en egen kontrakt mellom kjøper og selger uavhengig om det anses som en del av kjøpstilbudet kjøper har gitt på eiendommen, eller om det kommer i tillegg til kjøpstilbudet på eiendommen. Selger har full bestemmelsesrett over hva slags løsøre som kan følge gården og hva som eventuelt skal komme tillegg. Løsøre, maskiner, redskap og antikviteter som kommer i tillegg til kjøpesummen for eiendommen kan kjøper selv velge om han/hun skal godta eller ikke. Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter erutenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene.Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Maskiner og utstyr

Fastsettelse av pris for løsøre, maskiner redskap og antikviteter erutenfor meglers kompetanseområde og må derfor avtales direkte mellom kjøper selger på lik linje som om det skulle blitt annonsert i markedet, eksempelvis på finn.no. Eventuelt kan partene engasjere uavhengig fagkyndig personell til taksering av objektene.Megler kan forøvrig bistå med kontrakt i henhold til det partene har blitt enige om.

Budgivning

Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Benytt "Gi bud"-knappen på våre annonser for å registrere ditt bud elektronisk. Dette er en enkel og sikker løsning som lar deg signere budet elektronisk ved hjelp av Bank ID. Selger står fritt til å godta eller forkaste ethvert bud. Likeledes er budgiver klar over at budet er bindende for når det er kommet til selgers kunnskap. Handelen er juridisk bindende for begge parter dersom budet aksepteres innen akseptfristen. Ved innsendelse av bud på eiendommen til megler bekrefter budgiver at den skriftlige salgsoppgaven, pdf. dokument eller trykket salgsoppgave, er gjennomlestog forstått.

Overtagelse

Avklares i forbindelse med budgivning.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven

Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring.
Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene.
Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.

Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.

Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.

Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).

Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen "som den er",og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet."

Med unntak av beboelseshus er landbrukseiendommen med driftsbygninger og innmark/utmark i utgangspunktet en næringseiendom og selges i den stand den var ved kjøpers besiktigelse, jf. avhendingsloven § 3-9 (1). Det innebærer at avhendingslovens regler om når eiendommen har mangel, fravikes til ugunst for kjøper.

Lov om hvitvasking

I henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering har megler plikt til å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Dette innebærer å bekrefte kunders identitet på bakgrunn av fremvist gyldig legitimasjon. Videre innebærer det å få bekreftet identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, og å innhente opplysninger om kundeforholdets formål.
Kjøpers innbetaling skal foretas fra norsk bank/finansinstitusjon.
Selgers oppgjør vil skje til konto i norsk bank/finansinstitusjon.
Dersom megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsreglementet i forbindelse med en eiendomshandel, og han ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, har han plikt til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. Megler kan i enkelte tilfeller også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.