Om eiendommen
Overtakelse
Etter avtale.
Lovanvendelse
Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.
Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen.
Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.
Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut i fra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil opplysninger ikke ble rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.
Boligen kan ha en mangel dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.
Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).
Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen som den er , og selgers ansvar er da begrenset jf. avhl. § 3-9, 1. ledd 2. pktm. Avhendingsloven § 3-3 (2) fravikes, og hvorvidt en innendørs arealsvikt karakteriseres som en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Kort om eiendommen
Tomt for salg i etablert boligstrøk. Eiendommen har skrått terreng og er i dag beplantet.
Meget sentral beliggenhet i barnerikt nabolag. Kort vei til skole, barnehage og idrettsanlegg.
Svært gode kollektivmuligheter med bussholdeplass 5 meter fra tomten. .
Tomten er i kommuneplanen regulert til Bebyggelse og anlegg i Øvrig byggesone. Se salgsoppgave for øvrige detaljer.
Tomten kan besiktiges på egenhånd eller megler kan kontaktes for privatvisning.
Beliggenhet
Eiendommen har en god beliggenhet i naturskjønne omgivelser på Elveneset. Svært barnevennlig og populært boligområde. Boligområde fremstår veletablert og har kort vei til det meste man trenger av daglige fasiliteter på Nesttun. Eiendommen har flott utsikt mot Vallaheiane, Smøråsfjellet og Totland mv.
Hvitvaskingsloven
Megler plikter i henhold til lov om hvitvasking og terrorfinansiering å gjennomføre kontrolltiltak ovenfor kunder. Av den grunn må kjøpere bekrefte sin identitet med å fremvise gyldig legitimasjon, bruk av bank-id ved budgivning er gyldig legitimering, Megler må også få bekreftet identiteten til eventuelt andre reelle rettighetshavere til eiendommen, og få bekreftet formålet med salget.
Megler kan ikke etablere kundeforholdet eller utføre transaksjonen dersom slike kundetiltak ikke gjennomføres. Kjøper bes om å innbetale kjøpesummen som ikke kommer fra låneinstitusjon, i en samlet innbetaling fra sin egen konto i norsk bank. Om megler får mistanke om brudd på hvitvaskingsregelverket og ikke klarer å få avkreftet denne mistanke, er megler pliktig til å rapportere dette til Økokrim. Melding sendes Økokrim uten at partene varsles. I enkelte tilfeller har megler også ha plikt til å stanse gjennomføring av handelen.
Budgivning
Alle bud skal inngis skriftlig til megler. Budgiver må legitimeres. Bud inngis via gi bud knapp på Finn-annonsen hvor også forbrukerinformasjon ved budgivning fremkommer.
Eventuelle budforhøyelser eller endringer av budet kan gjøres ved å svare på budvarselsms en mottar når det første budet er registrert hos megler.
Ta kontakt med megler dersom du ikke mottar slik sms.
Akseptfrist på alle bud/budforhøyelser bør være på minimum 30 minutter, for at det skal være tilstrekkelig tid til å få budet behandlet. Bud kan ikke settes med kortere frist enn kl.12.00 første virkedag etter siste annonserte visning.
Beskrivelse av tomt
Tomten er i dag beplantet. Skrått terreng.
Grad av utnytting for ny bebyggelse skal være maks. 45 % BRA i øvrig byggesone som vi er omfattet av i KPA.
Oppvarming
Kun varmekilder som var tilstede på visningen følger boligen.
Adkomst
På finn.no kan du se kartskisse i annonse. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen.
Ved fellesvisning vil det være skiltet med visningsskilt fra Fana Sparebank Eiendom.
Boligselgerforsikring
Det fremgår av egenerklæringsskjemaet om selger har tegnet boligselgerforsikring eller ikke.
Ansvarlig megler
Isaac Dahlin
Regulering
Eiendommen er omfattet av kommuneplanen som regulerer eiendommen til Bebyggelse og anlegg i Øvrig byggesone.
Bestemmelser og retningslinjer fra KPA:
2.4 Ved motstrid gjelder kommuneplanens arealdel foran eldre reguleringsplaner vedtatt før 1.1.2013.
2.4.1 Følgende av kommuneplanens bestemmelser gjelder foran alle eldre reguleringsplaner:
- §§ 6.1 og 6.2 Byggegrenser langs sjø og vassdrag
- § 21 Handel
- § 22 Støy
Fritak fra plankravet etter §§ 3.2 og 3.3 er avhengig av at:
- tiltaket ikke er omfattet av lovens plankrav (jf. pbl § 12-1, 3.
ledd) eller plankrav som følger av KPA §§ 22, 24, 27.7.6 c
og 32.1
- behov for å styre utbyggingsrekkefølge er ivaretatt
- det ikke foreligger andre grunner til at tiltaket må reguleres
som behov for offentlighet og medvirkning
Til 3.3.1.a: Vurdering av hva som er vesentlige negative
konsekvenser:
-For kulturminner: om tiltaket ligger innenfor hensynssone
kulturmiljø (jf. § 35.5 og Utfyllende informasjon til
hensynssone for bevaring av kulturmiljø ) eller i historiske
områder (jf. § 38.3, retningslinje 2.1 i § 12).
-For blågrønne verdier: om tiltaket ligger i områder vist i
temakart blågrønne strukturer, samt kartlegging av verdifulle
friluftsområder.
-For støy: om tiltaket overskrider grenser satt i § 22
-For trafikk: at hensynet til myke trafikanter er godt ivaretatt, og
vegmyndighetene finner endringen i trafikken som
akseptabel
Til 3.3.1 b: Kvalitetskrav:
Prosjekter bør dokumentere at det:
- ligger over minimumskvaliteter i TEK 17 og KPA på flere enn
ett punkt
- styrker områdets karakter og kulturmiljø
- fremmer høy arkitektonisk kvalitet
- skaper nye kvaliteter i bymiljøet
§ 6 Byggegrenser (pbl §§ 1-8 og 11-11 nr 5)
6.1 Sjø
Øvrig byggesone og øvrige arealkategorier:
regulerte områder: 25 meter
uregulerte områder: 50 meter
6.2 Vassdrag
6.2.1 Risiko for flom, flomskred og erosjon skal vurderes før planlegging av tiltak, inngrep eller
utbygging i 20-meters beltet langs elver og bekker.
6.2.2 På begge sider av vassdrag gjelder følgende grenser for tiltak etter pbl § 1-6:
- sentrumskjerne: 3 meter
- byfortettingssone: 10 meter
- øvrige områder for bebyggelse og anlegg: 20 meter
- grønnstruktur og LNF-områder: 50 meter
- Osvassdraget: 100 meter
6.3 Veg
6.3.1 Langs riks- og fylkesveger er byggegrensen minimum:
- 18 meter i Ytre fortettingssone og Øvrig byggesone.
6.4 VA-anlegg
6.4.1 Langs offentlig VA-anlegg skal det tilstrebes å være minimum 4 meter til bygning/konstruksjon
6.5 Nettstasjoner
6.5.1 Rundt transformatorer i distribusjonsnettet for strøm skal det være minimum 5 meter til brennbart
objekt
§ 8 Arkitektur og byform (pbl § 11-9 nr 6, jf. § 29-2)
8.1 Arkitektur- og byforming
8.1.1 Gjeldende arkitektur- og byformingspolitikk skal være premissgiver for
planlegging og den arkitektoniske utformingen, av alle nye tiltak.
14.3 Arealkrav:
14.3.5 Øvrig byggesone
Det skal etableres minimum 100 m2 uteoppholdsareal pr boenhet utformet som privat uteareal på
tomten.
Til 14.2.b. Areal uten praktisk brukskvalitet er små restarealer,
areal uten hensiktsmessig form og støyutsatt areal.
Situasjonsplan for uteoppholdsarealer skal inngå i
byggesøknad og vise møblering og materialbruk.
Til 14.2.d. Ferdigattest eller brukstillatelse kan ikke utstedes
før uteoppholdsarealene er opparbeidet og møblert i tråd med
søknad.
Til 14.2.e. Punktet gjelder ikke altaner og balkonger, men
takterrasser og liknende uteareal på opparbeidet
dekk/bygningsmasse
§ 17 Parkering (pbl § 11-9 nr 5 og § 28-7)
17.1 Generelt
17.1.1 Det skal redegjøres for parkering i alle søknader.
17.1.2 Parkering skal anlegges på en trafikksikker måte uten at normal bruk forringer uteareal.
17.1.3 Parkeringsplasser skal ikke hindre myke trafikanter.
For parkering har kommunen utarbeidet en tabell for parkeringsplasskrav. I øvrig byggesone skal det per 100m2 være 0,8 (rundes opp til 1) parkering. I 2021 kom lagmannsretten frem til at dette var 2,5 bred og 5 meter lang som et minimum derimot. Nå anbefaler sintef derimot 2,6 meter. Størrelseskrav på parkeringsplass oppfordrer vi interessenter til å undersøke selv derimot. Vi tar forbehold om at opplysninger gitt her er kun basert på generelt grunnlag, hvor kjøper bærer risiko over følgende forhold.
Nye boliger skal plasseres og utformes slik at eldre kan bo
hjemme så lenge som mulig. Nye boliger bør tilrettelegges for at alle hovedfunksjoner kan
være på boligens inngangsplan, særlig i sone 2 og sone 3.
Trinnfri adkomst bør være hovedprinsipp. Bygninger og byrom skal utformes på en slik måte at flest
mulig kan bruke disse på en likeverdig måte. Snarveier, som supplerer andre forbindelser, kan fritas fra krav
til universell tilgjengelighet.
§ 20 Vannforsyning, avløp og avfall (pbl § 11-9 nr 3)
20.1.2 Rammeplanen skal tilpasses plannivået, og vise løsninger for området og sammenheng med overordnet hovedsystem.
20.2 Avfallshåndtering
20.2.1 Det skal redegjøres for avfallshåndtering gjennom utarbeidelse av en renovasjonsteknisk plan
(RTP)
Eiendommen er omfattet av følgende hensynssoner i kommuneplanen:
Vei støy - gul sone (dekker 97,5 % av tomten)
Vei støy - rød sone (dekker 2,5 % av tomten)
§ 22 Støy (pbl §§ 11-9 nr 6 og 11-8 tredje, ledd bokstav a)
22.1.1 Den til enhver tid gjeldende versjon av retningslinje T-1442 med tilhørende veileder skal legges til
grunn for saksbehandling.
22.1.2 Grenseverdier gitt i T-1442 tabell 3, nedre grenseverdi for gul sone, skal tilfredsstilles for tiltak
som gir nytt støyfølsomt bruksformål, herunder bruksendring, og ved etablering av nye støykilder.
22.1.3 Grenseverdiene kan fravikes innenfor rammene av § 22.2.
22.1.4 Ytterligere avvik innenfor rammene av § 22.3 kan vurderes.
22.3 Spesielt for tiltak i støybelastet sentrumskjerne S
22.3.1 For tiltak som ligger i rød støysone kan grenseverdien for støyutsatt side økes
med inntil 8 dB i S1-8 og 5 dB i øvrige S-områder.
22.3.2 Krav til planløsning, stille side og uteoppholdsareal skal oppfylles. Der offentlig areal helt eller
delvis dekker behovet for uteoppholdsareal kan dette ha inntil 3 dB høyere støynivå enn
grenseverdi, men minst 50 % av det totale uteoppholdsarealet skal overholde støykravet.
22.3.3 Forutsetninger for bruk av utvidete avvik etter § 22.3:
a. Unntak skal bare benyttes der støynivået er for høyt til at samfunnsmessig riktig boligfortetting
kan oppnås basert på normale grenseverdier. Unntakene er ikke et argument for dårligere
støystandard enn det som kan oppnås med normale tiltak.
b. Byggetiltaket med støytiltak skal reguleres.
c. Reguleringsplanen skal belyse alternative utbyggings-løsninger og avbøtende tiltak (herunder
behov for balansert mekanisk ventilasjon, kjøling og utvendig solskjerming).
d. Angitte avvik gjelder bare for veitrafikkstøy og banestøy.
e. Barnehager og grunnskoler omfattes ikke.
22.2 Tiltak i støybelastet område tilsvarende gul støysone
Grenseverdier kan fravikes dersom det dokumenteres gjennom støyfaglig utredning at følgende
kriterier er oppfylt:
a. Planløsning og stille side
Alle boenheter skal ha minst en fasade som vender mot stille side der støynivået ikke
overstiger nedre grenseverdi for gul sone. Minimum halvparten av oppholdsrom og minst 1
soverom skal ha minst 1 vindu som kan åpnes mot stille side. Barnehager og grunnskoler skal
ha alle oppholdsrom på stille side.
b. Støyutsatte sider
Støynivået skal ikke overstige nedre grenseverdi for rød sone. Spesielt for øvrig byggesone
og LNF: Grenseverdi reduseres med 5 dB.
c. Uteoppholdsareal
Støynivået skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone.
Støy som påvirker folks helse og trivsel skal forebygges og
begrenses, og avveies mot behovet for et tjenlig
utbyggingsmønster. Uteoppholdsarealer, arealer for barn og unge, prioriterte
byrom, grønnstruktur, rekreasjonsområder, kulturminner og
stille områder skal i minst mulig grad belastes med støy.
Håndtering av støy skjer både ved vurdering av hvor og
hvordan det skal bygges. Ved arealplanlegging skal støytemaet drøftes i en tidlig
planfase.
- Muligheter for å oppfylle målene uten avvik skal belyses.
- Behovet for avvik skal begrunnes, også samfunnsmessig
basert på § 1.
- Ved støynivå opp mot og inn i rød sone krever en grundig og
bred drøfting.
- Dersom avvik etter § 22.2 eller 22.3 vurderes som forsvarlig
og nødvendig skal det avklares hvilke plangrep og
støyfaglige utredninger som er nødvendige
Tiltak i rød støysone
Dersom både stue og alle (eller minst 2) soverom har
vindu mot stille side kan det i reguleringsplan vurderes å
øke grenseverdien for støyutsatt side med inntil 3 dB (jf. §
22.2.1.b).
- Ved regulering av større tiltak (mer enn 15 boenheter) eller
større arealer under ett i byfortettingssone BY kan
elementer fra § 22.3 vurderes for deler av tiltaket/området,
dersom dette kan bidra til en bedre total-løsning. Avvik må
belyses, diskuteres og begrunnes spesielt i planen, og bør
kompenseres med ekstra gode kvaliteter på andre
områder. Avstand til grønne støysoner er et aktuelt
vurderingstema.
- I rød støysone bør det alltid etableres balansert ventilasjon
i nye boenheter, også ved tiltak i eksisterende bygg.
§ 24 Massehåndtering (pbl § 11-9 nr 6, § 20-1)
Ved håndtering av masser må dette punktet i forutsetninger videre undersøkes.
Eiendommen er omfattet av områdereguleringsplan fra 1959 som regulerer bruken til boligstrøk med tilhørende infrastruktur.
"Bebyggelsen skal være åpen, villamessig med rekkehus hvor dette er vist i planen.
Våningshus kan oppføres i inntil 2 etasjer foruten kjeller og loft, og garasjer eller uthus i
inntil 1 etasje. For øvrig gjelder bygningsloven og de alminnelige bygningsvedtekter for Fana
bygningsdistrikt."
§ 26.5 Sone 4 Øvrig byggesone
26.5.1 I øvrig byggesone tillates ikke vesentlig nybygging. Det kan tillates eneboliger eller
tomannsboliger, forutsatt at øvrige krav i bestemmelsene her er oppfylt.
26.5.2 Mindre næringsvirksomheter som ikke medfører støy, forurensning, trafikkbelastning eller andre
ulemper for omgivelsene kan tillates. Det tillates ikke nyetablering eller bruksendring for tiltak med
høy arbeidsplass- eller besøksintensitet.
26.5.3 Grad av utnytting for ny bebyggelse skal være maks. 45 % BRA.
26.5.4 Byggehøyde skal tilpasses til omgivelser og terreng. Ny bebyggelse skal ikke gir vesentlig
reduksjon av sol- og utsiktsforhold for eksisterende boliger.
26.5.5 I bestemmelsesområde for "senterområder i øvrig byggesone" (§38.5) tillates videreutvikling av
eksisterende funksjoner og transformasjon av eksisterende bygg til næring.
26.5.6 Handel kan tillates gjennom reguleringsplan, innenfor rammer gitt i § 21.
26.5.7 Eksisterende næringsområder kan videreføres, og eksisterende drift kan utvides innenfor
gjeldende rammer.
§ 33.4 Rød støysone (210)
Støyfølsomme tiltak skal håndteres i samsvar med § 22
§ 33.5 Gul støysone (220)
Støyfølsomme tiltak skal håndteres i samsvar med § 22
§ 33.8 Flomfare (320)
33.8.1 Flomfare skal vurderes i alle reguleringsplaner som omfatter vassdrag. Nye tiltak skal oppføres og
plasseres med nødvendig sikkerhet mot flom.
33.8.2 Det kreves fagkyndig utredning av flomfare ved prosjektering av nye tiltak langs vassdrag som vist
i hensynssone for flomfare. Utredningen skal gi grunnlag for å vurdere om tiltaket er forsvarlig, og
behovet for forebyggende sikringstiltak.
Det gjøres oppmerksom på at ny KPA er under utarbeidelse av Bergen Kommune. Dette kan ha betydning for framtidig bebyggelse. Det anbefales derfor å sjekke ut tilgjengelig informasjon, samt konferere med megler.
På forespørsel til kommunen opplyses følgende planer i nærheten av eiendommen:
PlanID: 15360000
Type: 30
Navn: FANA. GNR 47 BNR 2, 3 MFL., LILLETVEIT
Saksnr.: 199702504
PlanID: 30180000
Type: 30
Navn: FANA. GNR 46 BNR 1, 2, 3, 4 MFL., ULSMÅG
På forespørsel til kommunen opplyses følgende godkjente tiltak i nærheten av eiendommen:
Eiendom Bygningsnr Endring Bygningstype Status Dato Saksnr
44/399 301129280 - Garasjeuthus anneks til bolig Igangsettingstillatelse 06.03.2023 202223644
44/402 301164838 - Garasjeuthus anneks til bolig Igangsettingstillatelse 06.02.2023 202226941
44/402 139495934 - Garasjeuthus anneks til bolig Bygning godkjent for riving/brenning 06.02.2023 -
44/389 139495705-1 Påbygg Enebolig Rammetillatelse 08.01.2018 201635042
44/391 139495756-1 Ombygging Enebolig Igangsettingstillatelse 17.06.2024 202414019
44/394 139495780-1 Tilbygg Enebolig Igangsettingstillatelse 05.11.2024 202317845
NB
Vi informerer at det er kjøpers regning og risiko hvorvidt bygging av ønsket bolig på tomten er mulig. Det er kommunen og andre offentlige etater som er beslutningsorgan, og megler kan derfor ikke innestå for mulighetene.