Gategutter Arne Skouen ( 1948 )

.DETTE ER HANDLINGEN OM FILMEN OG IKKE BOKEN MEN HANDLINGENE ER DE SAMME, BOKEN ER FRA 1948 og er oppimot strøken

Handling

Vi befinner oss på Oslos østkant i 1924: Gøteborggata på Rodeløkka der arbeidsløshet, streiker og klassekamp preger samfunnet. En guttegjeng med lederen Gotfred i spissen stjeler kokos fra lastebiler. Lastebileier «Styggen» er streikebryter, og blir angrepet av guttene. Karsten stikker ved et uhell Gotfred i hånden med en kniv. Lille Sofus blir syndebukken og føres til politiet av kokoskjøreren «Styggen».

filmen dreier seg videre mye om vennskapet mellom Karsten og Sofus og deres framtidsdrømmer. Men arbeidsløshet, dårlig lønn og utnytting av unge mennesker truer disse drømmene.

Om filmen

Gategutter er Arne Skouens regidebut og regnes som en norsk filmklassiker. Skouens filmerfaring begrenset seg på den tiden til noen dokumentaropptak og et halvt års opphold i Hollywood. Dialogene i Gategutter er skrevet på dialekten han kjente fra Oslos østkant. I filmens samtid gjorde Gategutter det tydelig at en moderne realisme var i emning. Den hadde lite å gjøre med den tradisjonelle norske filmen, som i høy grad besto av filmatiseringer av nasjonal, klassisk diktning.[1] Filmen skildrer hvordan arbeidskonflikten påvirker guttegjengen. Alt blir sett fra guttenes synspunkt, og filmen viser ingenting av de mer kompliserte spørsmålene ute i resten av samfunnet. Guttegjengen fremstilles likevel ikke bare som en gruppe, men som svært forskjellige karakterer som kjemper for å overleve hver for seg.

Skuespillerstaben i filmen er en blanding av profesjonelle og amatører, og innspillingen ble gjort i det som fremdeles var et arbeiderstrøk. Tom Tellefsen og Pål Bang-Hansen debuterte som skuespillere i denne filmen.

Gategutter har fått terningkast 5 av Dagbladet.[2]

Priser og utmerkelser

Skouen ble sammen med teknisk regissør Ulf Greber tildelt Filmkritikerprisen i 1950 for denne filmen.

I 2001 havnet filmen på en 11. plass over de 25 beste norske filmene gjennom tidene. Listen var utarbeidet av avisa Natt & Dag.[3]

Historisk bakgrunn for handlingen

1924 var den virkelig store styrkeprøven for fagbevegelsen i Norge. Jernstreiken som startet i november 1923 varte i 7 måneder og resulterte i et tap på 3,5 millioner arbeidsdager. I januar gikk havnearbeiderne ut i streik, og i slutten av februar var 75 000 arbeidere enten i streik eller lockout. Streikebrytere arbeidet under beskyttelse av politi og militære, så arbeiderne måtte selv ta kampen opp mot streikebryteriet. Med denne historiske konteksten som bakgrunn skildrer Skouen hverdagen til en guttegjeng