Carl Breien : Minnene taler ( 1950 )

pen innbundet bok fra 1950

Carl Breien (1870 – 1958) var en av pionerene i Frelsesarmeen i Norge. Han var en av de aller første som meldte seg til tjeneste som frelsesoffiser, men den aller første var en kvinne. Hun het Bertha Hansen (1870 – 1963), og hadde meldt seg til tjeneste noen dager før Breien.

Det var vel ingen hemmelighet, verken i samtiden eller for ettertiden, at Breien selv gjerne skulle ha vært den som sto som nummer én på offisersrulla, og han prøvde å kompensere dette med å presisere at han var den «første mannlige» frelsesoffiseren i Norge.

Det gjorde at Bertha Hansen ofte ble omtalt som «første kvinnelige», men det skulle hun ha seg frabedt. «Det er bare én som kan være den første, og det var meg», skal hun ha tordnet på et offentlig møte på sine eldre dager.

Når det er sagt: Carl Breien ble nok mer synlig i Frelsesarmeens historie enn Bertha Hansen; man kan godt si at han tok større plass. Allerede i 1891, knapt 23 år gammel, ble han en av Frelsesarmeens to første divisjonssjefer i Norge. I andre kirkesamfunn tilsvarer det et praktisk og personellmessig ansvar som bare kan sammenliknes med en biskop eller tilsynsmann. Han fikk ansvaret for Frelsesarmeens arbeid fra Tønsberg til Lillesand, med kontor og bolig i Skien. Samme år giftet han seg, men ble enkemann etter bare ett år. Etter det var han alene en rekke år.

Han begynte tidlig å skrive dikt og sanger, og i pakt med en tradisjon som fort ble etablert i Frelsesarmeen, skrev han tekstene på kjente melodier. Sangen «Deg vil jeg følge, min dyre gjenløser» skal han ha skrevet på melodien til «Pål sine høner» - teksten kan i hvert fall synes på den melodien.

I Frelsesarmeens sangbok fra 2010 er han representert med 13 tekster.