"Legenden om Atlantis" - S. Lawhead (3 bind) - selges for 50,- kr. + porto

Bokserien "Legenden om Atlantis" av Stephen Lawhead. 3 bind: Merlin, Solgudens offer og Jadegaven.

De 3 bøkene selges samlet for 50,- kroner + 69,- kroner i porto (Postnord)

---------------------------------------------------------------------------------

Atlantis er en mytisk øy beskrevet av Platon i dialogene Timaios og Kritias, angivelig basert på en 8.000 år gammel egyptisk tradisjon som Solon tok med seg til Athen. Atlantis hørte til under havguden Poseidon. Hans sønn Atlas ble stamfar til befolkningen på Atlantis, «atlantidene», som la under seg land helt til Italia og Egypt før de angivelig ble stoppet av Athen, bystaten som var Platons moralske ideal. Etter jordskjelv og flom ble Atlantis til sist oppslukt av havet, «det sunkne Atlantis».

Utover Platon bekrefter ingen andre greske kilder eksistensen av noe Atlantis, og selv gir han ikke en gang opplysninger om befolkningen, språket deres eller landskapet utenfor hovedstaden. I sine dialoger gjorde Platon ofte bruk av myter til å understreke det han mente, i dette tilfellet hans oppfatning av idealstaten. Kritias er en forfallshistorie, der Platon sammenligner hvor grøderik jorden var i Attikas gullalder, sammenlignet med tilstanden på Platons tid. I de angivelig 9.000 årene siden den påståtte krigen mellom Athen og Atlantis, ble Attikas fruktbare jord skylt til havs, og etterlot Attika bart og steinete som «en syk manns knoklete kropp». Dette minner om Hesiods dikt «Arbeid og dager», om «gullalderen»s mennesker som levde tett på Olympens guder, men ble etterfulgt av den ringere «sølvalderslekten», og alt gikk fra galt til verre etter hvert som «bronsealderslekten» ble avløst av «jernalderslekten».[2]

Ifølge Platon lå Atlantis nær «Herkules' klipper» (dvs. de to sidene av Gibraltarstredet), og hovedstaden bestod av mektige sirkulære kanaler med et palass i sentrum. Solon skal ha beskrevet dimensjoner og utforming av byen i detalj. Aristoteles avviste beretningen som fiksjon. I middelalderen og nyere tid har interessen for Atlantis vokst, og man identifiserte landet med ulike områder, for eksempel Santorini, Malta, Tartessos, Irland, Helgoland, Bimini, Bolivia, eller til og med Antarktis.