Niels Treschow 1751-1833 - En tenker mellom to tidsaldre

av H. O. Christophersen. 1977. 535 sider. Hefta, delvis uoppskåret.

Niels Treschow var en norsk filosof og politiker. Han var var medlem av det overordentlige storting høsten 1814 og kirkeminister fire ganger i tiden 1814–1825. Treschow var den første professoren i filosofi ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå Universitetet i Oslo).

Niels Treschow har fått et blandet ettermæle, og han er blitt sett på som en dårlig politiker og en enda verre administrator. Jens Arup Seip beskrev ham som «en mann som av natur var konservativ og dertil selvstendig til det hovmodige». Tønnes Sirevåg nyanserte synet og la vekt på at Treschow var en streng politiker, men at han også hadde sans for gode argumenter og dessuten var forhandlingsvillig.

Også hans betydning som filosof har vært omdiskutert, men han regnes likevel som en av de viktigste norske filosofene før 1900. Treschow var påvirket av både tysk rasjonalisme og romantikk på den ene siden og britisk empirisme på den andre siden. Han skrev først og fremst om logiske og metafysiske problemer, men også om politiske og historiefilosofiske emner.

Niels Treschow (født 5. september 1751 i Drammen , død 22. september 1833 i Christiania) var en norsk filosof, skolemann og politiker. Han var den første professor i filosofi ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Hovedbygningen for Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo bærer i dag hans navn. Han utga i 1828 skriftet Kristendommens ånd som er blitt regnet som hovedverket for den religiøse retning i Norge som kalles fornuftstroen / rasjonalismen