Kirke i krig - Den norske kirke under 2. verdenskrig 1940-45

Pål A. Berg . 1999. 221 sider. Innbundet bok med omslag, liten rift i omslaget

I Den norske kirke ble den såkalte kirkefronten forberedt høsten 1940 gjennom rådslagsningsgruppen Kristent samråd, men trådte frem første gang gjennom biskopenes hyrdebrev i februar 1941, om kirken og rettsordningen. Biskopene fordømte her den rettsløshet som var oppstått. De mange kristne organisasjonene og frikirkesamfunnene som gjennom sine ledere hadde gitt sin tilslutning til hyrdebrevet, viste bredden av kirkens motstand.

Våren 1942 ble kampen mellom kirken og de nazistiske myndighetene ytterligere tilspisset. Etter at domprost i Nidaros Arne Fjellbu var blitt avsatt, og etter utstedelsen av to lover som skulle nazifisere skolen og ungdommen, nedla biskopene embetene sine 24. februar, og prestene tok samme skritt i tiden fra påskedag (5. april) og utover. Fra prekestolen leste prestene skriftet Kirkens Grunn, som begrunnet embetsnedleggelsene. 797 av de 858 norske prestene i funksjon stilte seg på denne måten på kirkefrontens side, og de hadde sine menigheter med seg.

Sommeren 1942 etablerte kirken Den midlertidige kirkeledelse etter bruddet med statens organer for kirkestyret. Kirkekampen gikk deretter over til å bli en stillingskrig som varte til frigjøringen 8. mai 1945.

andre verdenskrig