Omkring Lindesnes. Billeder fra og oplysninger om Lister og Mandals amt.

Boken "Omkring Lindesnes. Billeder fra og oplysninger om Lister og Mandals amt." av Daniel Koren. Utgitt i Kristiania av Aschehoug forlag i 1914. 250 sider. Utbrettskart. Rikt illustrert.

Selges for 250.- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

-------------------------------------------------------------------------------------

Lister og Mandals amt var en administrativ enhet (amt) i Norge 1685-1918, som i geografisk utbredelse tilsvarer tidligere Vest-Agder fylke.[1] Fra 1. januar 1919 fikk Lister og Mandals amt navnet Vest-Agder.

Sammen med Nedenes amt, Stavanger amt og Øvre Tellemarkens fogderi utgjorde amtet Christiansand stiftamt. Christiansand stiftamt ble 7. februar 1685 delt i Nedenes amt (inkl. Bamble fogderi), og Lister og Mandals amt.

Tidligere var betegnelsen len i bruk i den administrative inndelingen av Norge, og Lister len lå inntil 1600-tallet under Bergenhus hovedlen, mens Mandals len lå under Akershus hovedlen. Ved opprettelsen av Agdesiden hovedlen inngikk begge lenene i dette.

Ved overgangen til fylker i 1919 var den offisielle skrivemåten Lister og Mandals amt, etter at 1907-reformen innførte liten forbokstav på substantiv (Amt -> amt). Før 1907 var således den vanlige skrivemåten Lister og Mandals Amt (Ubunden form: Lister og Mandal). Tidligere, f.eks. i Matrikkelen av 1838 var skrivemåten Listers og Mandals Amt og Pontoppidans kart av 1785 Mandals Amt.

Både i 1785 og i 1890 besto amtet av to fogderi:

Lister fogderi

Mandal fogderi

- - - - - - - - -

Lindesnes er en halvøy i Lindesnes kommune, i Agder, med Norges sørligste punkt på fastlandet, 57° 58ʹ 46ʹ n.br. Ytterst på halvøya ligger Lindesnes fyr. Lindesneshalvøya danner skillet mellom havområdene (og værvarslingsområdene) Skagerrak i øst og Nordsjøen i vest. Lengst nord på halvøya ligger Jåsund der fylkesvei 4078 (Spangereid–Skomrag i Lyngdal) passerer på ei bro.

Halvøya ble i juni 2007 skilt fra fastlandet gjennom Spangereidkanalen, og dette bidrog en periode til at Kartverket definerte Lindesneshalvøya som en øy. Dermed ble Odden (58° 00ʹ 12,6” n.br) i Mandal kommune regnet som Norges sørligste fastlandspunkt. I 2008 bestemte imidlertid Kartverket seg til å følge FNs definisjon som sier at siden Spangereidkanalen er et menneskeskapt inngrep kan ikke Lindesneshalvøya bli vurdert som ei øy.

På østsiden av halvøya ligger Ramsland med en betydelig legemiddelfabrikk (GE Healthcare, kommunens største bedrift) med stor eksport. Lenger ute på samme side ligger Fjellskår, med en av landets første vindmølleparker, og Lillehavn, med Norges sørligste fiskevær.

- - - - - - - - - -

Vest-Agder er et landskap og tidligere fylke i Norge og nåværende valgkrets til Stortingsvalg som utgjør den vestlige delen av Agder fylke fra 1. januar 2020. Det grenser mot Rogaland i vest, Aust-Agder i øst og nord og mot Skagerrak i sør. Kystlinja er 709 km lang, mens folkemengden var 174 324 (1. januar 2012). Fylkesadministrasjonen var lokalisert til Kristiansand. Vest-Agder fylke tilsvarte i all hovedsak området som til og med 1918 hadde navnet Lister og Mandals amt samt Kristiansand som sto utenfor amtet. Navnet Agder har grunnbetydningen «utstikker», altså stedet hvor landet stikker ut i havet. Det er trolig Lindesneshalvøya eller Listalandet som har skapt denne forestillingen. I 2017 vedtok Stortinget at fylkene Aust- og Vest-Agder skulle slås sammen til den nye regionen Agder, med virkning fra 1. januar 2020.

Vest-Agder har et variert, men jevnt over skrint jordsmonn og livsgrunnlag, særlig i indre strøk. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst på kysten og i dalførene. Halvøya Lista sørvest i fylket er et av landets beste jordbruksområder, og her er jordbruket fremdeles en hovednæring. Liknende fruktbare områder med eik og andre varmekjære løvtrær finner vi i fjordene og i istidens moreneavsetninger helt ute ved kysten, i praksis i et belte langs kysten. Utover dette er fylket preget av sure jordsmonn med mye barskog dominert av furu og einer, og mange steder når barskogen helt ut mot havet. De fruktbare, kalkrike områdene er sjeldne, og dette er årsaken til at fylket hadde en relativt lav befolkning i jordbrukssamfunnet.

Fylket består nesten utelukkende av grunnfjell, den kaledonske fjellkjedefoldingens skyvedekker nådde ikke så langt sørøst. Vanlige bergarter er gneis, granitt og marmor. Hele fylket er den del av det svekonorvegiske grunnfjellsskjold, som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets-soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sørgående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut av istider og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav til Sirdalen og de andre større elvedalene i fylket.[3] I Knaben gruver nord i Kvinesdal har det vært brutt molybden.

For rundt 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannet fyllitt. Under den kaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kappe over de nå hevede sedimentmassene. I kvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket nord og vest for Blåsjø, og på enkelte topper helt nord i fylket.[3]

Siste istid avsatte både flyttblokker og bunnmorene, og noen steder finner man dødisgroper. Det er også noen steder avsatt eskere, fra Setesdalsheiene i nord til Lista i sør. Det store norske raet går over land helt ytterst på Listalandet ved Lista fyr, over bare noen hundre meter.

Vest-Agder hadde opprinnelig ni store lakseelver: Tovdalselva, Otra, Songdalselva (Søgneelva), Mandalselva, Audna (Audnedalselva), Lygna, Kvina, Fedaelva og Sira. Den stedegne laksen er utdødd i alle vassdragene.

Mange steder i fylket er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og beskjedent jorddekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter av gress og lyng i nord, og mye furu over hele fylket. Men rundt Kristiansandsfjorden er det lune viker og sletter med mer varmekjær løvskog med innslag av parklandskap, delvis plantet og forvillet samt et betydelig innslag av ballastplanter. Gimle gård har fylkets eneste arboret.

Dyrelivet omfatter blant annet elg, rådyr, rødrev, hare, lemen, fjellrype, villrein og gaupe. I Setesdalsheiene i nord finnes en villreinstamme, men kraftutbyggingen har redusert beitemarkene og presset denne reinstammen.[4] Sur nedbør har også redusert mange ørretstammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mens bekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer i Vest-Agder.

Langs Vest-Agders kyst går en utløper av Golfstrømmen før den avbøyes ved å blande seg med strømmer fra øst for å gå sørover mot Danmark. Dette gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima.

Navnet Agder (Agðir på norrønt) har grunnbetydningen «utstikker», altså stedet hvor landet stikker ut i havet. Det er trolig Lindesneshalvøya eller Listalandet som har skapt denne forestillingen. Det finnes andre stedsnavn i Europa som trolig har samme opphav – for eksempel i Cap d'Agde (Kapp Agder) på Frankrikes middelhavskyst. Dette skyldes at dette er felles, nedarvet indoeuropeisk ordstoff. Grekerne oppfattet navnet som Agathe, og fra Hecataeus' geografiske beskrivelser fra 500-tallet før vår tidsregning, vet vi at den greske kolonien ved Cap d'Agde het nettopp Agathe.

Kulturgeografisk sett er Vest-Agder et overgangsområde mellom Østlandet og Vestlandet. I forhistorisk tid er det nettopp i denne regionen at kulturspesifikke trekk som er knyttet til henholdsvis øst og vest i landet, møtes. Dette gjelder ikke minst religionsforhold, fylket ble en viktig arena for lavkirkelig lekmannsbevegelse og avholdskultur. Forbindelsene til Danmark, spesielt til Jylland, har vært særlig tette i Vest-Agder. I byggeskikk og arkitektur er det mange eksempler på fylkets posisjon som overgangsområde i nyere tid.

Vest-Agders kultur er – som Aust-Agders – tydelig delt i en innlandskultur i nord og en kystkultur i sør. I eldre tider var kystkulturen barsk og preget av skipsfarten, med høy kriminalitet. Men en kristen vekkelse på 1900-tallet endret mye av kystmentaliteten. Innlandskulturen har vært svært lite preget av religion, og har røtter i Setesdalens og de andre dalførenes førkristne tradisjoner. Tradisjonelt har innlandet i sterke grad vært republikansk (1905) og sognet til Arbeiderpartiet, mens dette partiet står svakt langs kysten.

Kyststrøkene er kjent for sine sterke tradisjoner knyttet til kristendom, med en stor andel av befolkningen som kaller seg kristne. Etter krigen har det politiske partiet KrF tidvis hatt opptil 20 prosent oppslutning og vært fylkets største parti, i konkurranse med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. Mange i Vest-Agder er medlemmer av uavhengige kristne menigheter, hvorav Sarons Dal i Kvinesdal utgjør et nav i lavkirkelige menigheter utgått av pinsevennene. Fylket kalles ofte spennen i det norske bibelbeltet. I Norge deltar i gjennomsnitt 5 prosent av befolkningen ukentlig på gudstjenester, mens i Vest-Agder deltar 12 prosent.

En tredje, sterk kulturimpuls vest i fylket oppstår fra båndene til USA, hvor mange vestegder utvandret. Vest i fylket endte mange utvandrere med å «pendle» mellom USA og Vest-Agder, og brakte med seg amerikansk populærkultur til områder som Lista, Lyngdal og Kvinesdal. Disse kulturimpulsene er fortsatt godt synlige.

Fylket har et variert kulturtilbud med en rekke lokale festivaler, hvor Quartfestivalen har stått i en særstilling. Det er variert kulturliv særlig i Kristiansand, hvor Agder teater har regionsfunksjoner. Det er en rik teatertradisjon i byen, fra Det Dramatiske Selskab som ble etablert i 1787 og frem til Villa Rose Teater, Idun Teater og Samsen kulturhus som drivende miljøer i dag. Kristiansand symfoniorkester har lokaler i Kilden teater- og konserthus, som ble åpnet i 2012 på Odderøya i Kristiansand.

Vest-Agder var inndelt i 15 kommuner, fem bykommuner og ti landkommuner. De opprinnelige bykommunene er Kristiansand, Mandal, Farsund og Flekkefjord.

Før de omfattende kommunesammenslåingene i 1964, var det hele 40 herreder og bykommuner i fylket. Fylkets største kommuner etter folketall var da Kristiansand kommune og Oddernes kommune. Sistnevnte utgjorde forstedene rundt Kristiansand og ble innlemmet i bykommunen fra 1965 sammen med kommunene Randesund og Tveit. Mandal ble på samme måte sammenslått med kommunene Halse og Harkmark og Holum.

Kristiansand kommune

Kristiansand Kristiansand 276,43 Bokmål Kristiansandregionen

1002

Mandal kommune

Mandal Mandal 222,44 Bokmål Lindesnesregionen

1003

Farsund kommune

Farsund Farsund 262,45 Bokmål Listerregionen

1004

Flekkefjord kommune

Flekkefjord Flekkefjord 543,23 Bokmål Listerregionen

1014

Vennesla kommune

Vennesla Vennesla 384,46 Nøytral Kristiansandregionen

1017

Songdalen kommune

Songdalen Nodeland 216,03 Nøytral Kristiansandregionen

1018

Søgne kommune

Søgne Tangvall 151,18 Bokmål Kristiansandregionen

1021

Marnardal kommune

Marnardal Heddeland 395,14 Nøytral Lindesnesregionen

1026

Åseral kommune

Åseral Kyrkjebygda 887,51 Nynorsk Lindesnesregionen

1027

Audnedal kommune

Audnedal Konsmo 251,14 Nøytral Lindesnesregionen

1029

Lindesnes kommune

Lindesnes Vigeland 316,58 Bokmål Lindesnesregionen

1032

Lyngdal kommune

Lyngdal Alleen 390,84 Bokmål Listerregionen

1034

Hægebostad kommune

Hægebostad Tingvatn 461,53 Nynorsk Listerregionen

1037

Kvinesdal kommune

Kvinesdal Liknes 962,85 Nøytral Listerregionen

1046

Sirdal kommune

Sirdal Tonstad 1 554,57 Nøytral Listerregionen

10

Vest-Agder

Vest-Agder Kristiansand 7 277,03 Nøytral Sørlandet

Tettsteder i Vest-Agder

Fra og med 2013 endret Statistisk sentralbyrå på sin definisjon av tettsteder.[6] Under er en oversikt over de 20 største tettstedene i Vest-Agder, basert på byråets definisjon. Fylket hadde 15 tettsteder med mer enn 1000 innbyggere, hvorav fire i Kristiansand kommune. Per 2016 var ett øvrig tettsted med mer enn 700 innbyggere (Tonstad), og 15 mindre tettsteder med over 300 innbyggere.

Nesten alle tettstedene ligger langs kysten, og alle bykommunene gjør det. Den viktigste faktoren bak tettstedsvekst i innlandet har vært Sørlandsbanen – alle større tettsteder i innlandet av Vest-Agder, unntatt Vennesla og Tonstad, er opprettet som stasjonsbyer langs jernbanen, som ble ført frem til Kristiansand i 1938, og videre vestover fra Kristiansand i krigsårene 1943–1944. Vennesla vokste opp både som stasjonsby med Setesdalsbanen fra 1896, og som industristed rundt Hunsfossen og Vigelandsfossen som ga opphav til Hunsfos fabrikker og Vigeland Brug.

Vest-Agders 20 mest folkerike tettsteder Nr. Tettsted Kommune Folketall Reisetid til:

1. jan 2014[7] 1. jan 2016[7] Oslo (buss/tog)[8] Oslo (bil)[9] Kristiansand (bil)[10]

1. Kristiansand Kristiansand 59 681 61 037 4 t 22 min (tog) 3 t 59 min –

2. Korsvik Kristiansand 16 385 17 203 5 t 10 min (lokalbuss+tog) 3 t 56 min 0 t 8 min

3. Vennesla Vennesla, Kristiansand 12 242 12 816 4 t 9 min (tog) 4 t 18 min 0 t 19 min

4. Mandal Mandal 10 644 10 790 5 t 20 min (buss+tog) 4 t 43 min 0 t 35 min

5. Søgne Søgne 8 907 9 178 4 t 58 min (buss+tog) 4 t 18 min 0 t 15 min

6. Flekkefjord Flekkefjord 5 954 6 055 6 t 25 min (buss+tog) 5 t 40 min 1 t 35 min

7. Lyngdal Lyngdal 4 718 5 002 6 t 20 min (buss+tog) 5 t 13 min 1 t 7 min

8. Nodeland Songdalen 2 137 3 576 4 t 50 min (tog) 4 t 15 min 0 t 12 min

9. Skålevik Kristiansand 3 306 3 399 5 t 30 min (lokalbuss+tog) 4 t 20 min 0 t 17 min

10. Farsund Farsund 3 248 3 326 6 t 55 min (buss+tog) 5 t 27 min 1 t 20 min

11. Liknes Kvinesdal 2 405 2 455 6 t 15 min (buss+tog) 5 t 34 min 1 t 29 min

12. Vanse Farsund 1 981 2 012 7 t 10 min (buss+tog) 5 t 37 min 1 t 30 min

13. Vigeland Lindesnes 1 461 1 520 5 t 55 min (buss+tog) 4 t 52 min 0 t 48 min

14. Tveit Kristiansand 1 347 1 418 4 t 55 min (buss) 4 t 7 min 0 t 17 min

15. Vestbygda Farsund 1 122 1 121 7 t 20 min (buss+tog) 5 t 45 min 1 t 38 min

16. Tonstad Sirdal 848 886 6 t 45 min (buss+tog) 6 t 3 min 2 t 18 min

17. Høllen Lindesnes 607 670 6 t 19 min (buss+tog) 5 t 10 min 1 t 7 min

18. Sira Flekkefjord 643 615 5 t 54 min (tog) 5 t 54 min 2 t 8 min

19. Krossen Mandal 637 610 5 t 30 min (buss+tog) 4 t 34 min 0 t 31 min

20. Skarpengland Vennesla 539 563 5 t 10 min (buss+tog) 4 t 26 min 0 t 24 min

Administrative inndelinger

Regionråd:

Sørlandet regionråd: Kristiansand, Songdalen, Søgne, Vennesla. Dessuten Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder fylke.

Lindesnes regionråd: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Åseral.

Lister regionråd: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.

Prostier, under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke:

Kristiansand domprosti: Kristiansand.

Otredal prosti: Vennesla. Dessuten Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle kommuner i Aust-Agder fylke.

Mandal prosti: Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Åseral.

Lister prosti: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.

Tingretter, under Agder lagdømme:

Kristiansand tingrett: Audnedal, Kristiansand, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Vennesla, Åseral. Dessuten Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland, Lillesand og Valle kommuner i Aust-Agder fylke.

Lister tingrett: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal.

Dalane tingrett, under Gulating lagdømme: Sirdal. Dessuten Bjerkreim, Egersund, Lund og Sokndal kommuner i Rogaland fylke.

Politidistrikter:

Agder politidistrikt: hele fylket unntatt Sirdal kommune. Dessuten samtlige kommuner i Aust-Agder fylke.

Helsedistrikter, under Helseregion Sørøst:

Helse Sørlandet: hele fylket, samt hele Aust-Agder fylke.

Veidistrikter, under Veiregion Sør:

Vest-Agder veidistrikt: hele fylket.

Tidligere fogderier:

Mandal fogderi: Audnedal, Kristiansand, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Songdalen, Søgne, Vennesla, Åseral.[11]

Lister fogderi: Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal, Sirdal.