Kjøkkenkalender 1984, 1985 & 1986 - selges samlet for 50,- kr.

3 bøker selges samlet for 50,- kroner.

Porto: 69,- kroner (Postnord)

Kjøkkenkalender 1984. 192 sider. Hjemmets bokforlag.

Kjøkkenkalender 1985. 192 sider. Hjemmets bokforlag.

Kjøkkenkalender 1986. 192 sider. Hjemmets bokforlag.

-----------------------------------------------------------------------------------------

Kokebok er en bok med oppskrifter på matretter og beskrivelse av hvordan de lages.

Kokebøker er kjent alt fra oldtiden; en av dem (Culinarius) går under storeteren Apicius' navn og ble trykt i 1498. Det kjennes en mengde kokebøker fra 1400- og 1500-tallet, mange også av stor kulturhistorisk interesse, med blant annet inngående skildringer av bankettene ved italienske hoff i renessansetiden.

Sieur de la Varennes Le cuisinier français (1651) danner innledningen til det franske kjøkkens dominerende plass i kokekunstens historie; klassikeren blant franske kokebøker er imidlertid Brillat-Savarins Physiologie du goût (1825), som er oversatt til mange språk.

Kokebøker i Norden

Av de nordiske landene har Danmark bevart kokebøker helt fra middelalderen. Den klassiske danske kokebok er Anne Marie Mangors Kogebog for smaa Huusholdninger fra 1837, som også ble meget utbredt i Norge.

Den første virkelige kokebok i Norge var Maren Elisabeth Bangs Huusholdningsbog (1831); to år etter kom den mest originale av norske kokebøker, Den norske Huusmoder i sit Kjøkken og Spise-Kammer eller Norsk Huusholdningsbog, som på vers til kjente melodier gir alleslags matoppskrifter, for eksempel kjøttsuppe til Sinklarvisen og kålstuing til Mens Nordhavet bruser. I 1845 kom Hanna Winsnes' Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen, som ble den mest utbredte av norske kokebøker og kom i 13 utgaver frem til 1921. Også hennes mer sparsommelige Husholdningsbog for tarvelige Familier ble meget utbredt. Et annet kjent kokeboksforfatternavn ble Peter Chr. Asbjørnsen. Han utgav 1864 Fornuftigt Madstel under pseudonymet Clemens Bonifacius. Her gikk han løs på matstellet i Norge i sin alminnelighet og grøtkokingen i særdeleshet; det ble en hel feide, kalt «grautkrigen».

I disse årene kom de første husholdningsskolene i gang, og til disse trengtes lærebøker, noe som brakte en rekke nye kokebøker frem i dagen. Ledende var i mange år Henriette Schønberg Erkens Stor kokebok, som kom ut første gang i 1914, 20. utgave i 1951; 1914-utgaven ble utgitt i faksimile i 1980.

Stadig nye kokebøker blir utgitt i form av bøker, tidsskrifter, kartotekkort med mer. Samtidig har aviser og ukeblad spalter med oppskrifter. Likeså er det i senere år kommet en rekke bøker som omhandler historie og matkultur i de enkelte land og verdensdeler.

De første kokebøkene i Norge var håndskrifter. Et eksempel er oppskriftene i boken med den lange tittelen: Familiestamrulle vedkommende Eliesonske, Ankerske, Colletske, Kiønigske m.m. familier – fra slutningen av 1600 – 1874 osv. Boken inneholder foruten oppskrifter også religiøse betraktninger, slektsopplysninger og vevoppskrifter. Mange av oppskriftene ble utprøvd i forbindelse med Riksarkivets markering av grunnlovsjubileet i 2014, og det ble laget en blogg.

Hanna Winsnes skrev det som regnes som den første norske kokeboken, Lærebog i de forskellige grene af husholdningen. Den kom ut i 1845, og inneholdt alt en husmor trengte å vite om matlaging og slakting, husdyrstell og hagedyrking. Boken har kommet i fjorten opplag.

Peter Chr. Asbjørnsen utgav i 1864 kokeboken Fornuftigt Madstell under psevdonymet Clemens Bonifacius. Den ble godt mottatt, men utløste den berømte «Grautstriden», hvor Eilert Sundt og Asbjørnsen var uenig om nytten av å bruke rått mel i ferdigkokt grøt.[4] I sin kokebok bidro Asbjørnsen også til å fornorske skriftspråket, slik han hadde gjort i skogboken fra 1855 og i Om Myrdyrking, og i 1865 får kokeboken ros for «et ualmindeligt greit og, merkverdig nok, norsk Sprog». Kokeboken hans var i to deler, en husholdningsveiledning og en oppskriftsamling. Danskene var bare interessert i først del, som bestod av Asbjørnsens populariserte fremstilling av tysk ernæringsteori. Blant oppskriftene var derimot merkbare tyvlån fra Madam Mangors kokebok. Dermed ble det utgitt en forkortet utgave, oversatt til dansk av professor Scharling. Der det på dansk står: «Kartoflerne bør sættes på Ilden med koldt Vand», skriver Asbjørnsen: «Enhver Kokke ved, at Potetene skulle sættes på Ilden i koldt Vand». Gelatin kaller Asbjørnsen glye, et ord han har funet hos Ivar Aasen. Koteletter kaller han for «ribbebiter», sauce for «duppe», gratin for «skorpe», ragout for «stuvning», bouillon for «kjødsod» (= kjøttsodd) og farce for «fyldningsdeig». «Forloren skildpadde», en oppskrift han stjal fra Hanna Winsnes, omdøpte han til «eftergjort skilpadde». Den eneste som gikk i Asbjørnsens fotspor, var Arne Garborg da han oversatte Huldas oppskrifter til landsmål og fikk dem trykt i bladet Den 17de Mai. Men heller ikke Garborgs norske avløsningord, som karvekjøt i stedetfor «ragu», slo an.

Stor kokebok for større og mindre husholdninger av Henriette Schønberg Erken fikk stor utbredelse. Den ble utgitt for første gang i 1914 og deretter i stadig nye opplag. Denne kokeboken var revolusjonerende, i og med at den satte ernæringsverdier og økonomi i fokus. Utgaven fra 1943 inneholder oppskrift på fuglesuppe, svineryggsuppe, makrell i watersaus, svenske kroppkakor, dronning Louise-pudding, kong Haakons kaffebrød og «mellemafskake» med deig av kardemomme, rosiner, hakkede mandler, nysilt melk og fire toppede teskjeer bakepulver, fylt i blikkbokslokk.

I dag foreligger mer enn 1 350 kokebøker på norsk.[8] De bestselgende bøkene har forfattere som Jamie Oliver, Tom Victor Gausdal Bent Stiansen, Wenche Andersen, Arne Brimi, Ingrid Espelid Hovig og Andreas Viestad, altså i første rekke personer som er blitt kjent gjennom TV og matspalter i andre media.