Opplevelser og nærhet oss mennesker imellom - Aune forlag 1949-1994.

Boken "Opplevelser og nærhet oss mennesker imellom [øker vår livskvalitet]. Aune forlag 1949-1994." Utgitt på Aune forlag i 1994. Redaksjon ved John Aursand og Bjørn Østraat. Tekst ved Knut Wold. 96 sider.

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

----------------------------------------------------------------------------------------------

Aune Forlag AS, tidligere kalt Knut Aune Kunstforlag A/S og ofte bare omtalt som Aune, er et norsk forlag som utgir postkort, kalendere, turistprodukter og annet. Virksomheten omfatter også grafiske produkter som bøker, firmagaver og profilering. Forlaget selger mange av varene gjennom bokhandelkjedene Tanum, Ark, Norli og Libris og i kiosker og turistutsalg.

Aune Forlag ble etablert i Trondheim i 1949 av Knut Aune. Aune var opprinnelig konditor, men ble fotograf og kortforlegger på grunn av melallergi.

- - - - - -

Postkort er et kort av papir med avsatt plass til en adresse, en melding og ofte et bildemotiv og som blir sendt i posten. Uttrykket brukes både om ferdig frankerte brevkort og om prospektkort med en illustrasjon på den ene sida.

De første postkortene oppstod i Østerrike i 1869. Ordningen kom til Norge allerede i 1871. Postkortene hadde opprinnelig ferdig påtrykt verditegn eller porto og ble kalt «Correspondance-Kort». Senere innførte Postverket betegnelsen «brevkort», og fra 1962 «postkort». Slike postkort koster i dag det samme som «A-post» og kan sendes mellom steder i Norge.

På begynnelsen av 1900-tallet, i en tid før det fantes moderne bildemedier som TV, film og internett, var postkort svært populære. Sammen med aviser og tidsskrifter var postkort en viktig kilde til spredning av blant annet aktuelle nyhets- og kjendisbilder. I dag er gamle post- og prospektkort ettertraktede, kulturhistoriske samlerobjekter.

Før 1905 var det ikke tillatt å skrive annet enn mottakerens navn og adresse på postkortets bakside. Hilsener skulle stå på forsiden, ofte i et felt nederst på kortet. Men så ble fine motiver ettertraktet, så i mai 1905 fikk man delt bakside der hilsener også kunne skrives på baksiden i likhet med mottagers navn/adresse, slik at motivet på forsiden ikke ble forringet.

- - - - -

Postkort var en brevpostsending som i over hundre år var en enkel og rimelig måte å formidle skriftlige budskap på, spesielt i tiden før telefonen ble allment tilgjengelig. For det offentlige og forretningsdrivende var dette en rasjonell og uformell måte å formidle korte meldinger på, og for private ble postkort en populær måte å sende hilsener på. Tidlig ble postkort utformet som illustrerte prospektkort med ulike motiv til bruk ved julehilsener, gratulasjoner og andre anledninger.

Postkort het formelt brevkort fra starten av, men de nordiske landene ble enige om at fra 1. juli 1962 skulle disse sendingene hete postkort for å få en språklig harmonisering til andre europeiske land: Post Card, Postkarte og Carte Postale. Tidlig ble postkort omtalt som korrespondansekort. Illustrerte postkort fikk etter hvert betegnelser som bildepostkort, turistkort, reklamekort, julekort, gratulasjonskort eller prospektkort.

Det har også vært mulighet for å sende doble postkort – hvor mottakeren beholdt den ene halvdelen og sendte den andre tilbake til avsenderen. Beslektet med postkort fantes kortbrev, postbrev, aerogram og postogram. Helpost benyttes som fellesbetegnelse på disse.

Postkort har hatt felles internasjonal standardutforming som i senere tid har vært A6-format med en papirkvalitet på minimum 150 gram per kvadratmeter. Halvdelen av den ene siden var forbeholdt adressering og frankering, mens avsenderen disponerte resten av plassen til sitt budskap. Det har også vært et minsteformat på 10 x 7 centimeter, men det var en praktisk minstegrense som gjaldt alle typer postsendinger.

Fram til 1984 var postkortportoen noe lavere enn for tilsvarende brev. Dette året endret postverket portostrukturen, og postkort som egen sendingskategori opphørte. Dette innebar at formkravene falt bort, og det ble mulig både å sende større kort og kort med irregulære former. Til gjengjeld bortfalt den gunstige portoen – som i perioder kunne være 20–50 prosent lavere enn brevportoen, og fra 1. oktober 1984 var det portoen for A-post som gjaldt.

Postkort ble tatt i bruk i Østerrike i 1869 og innført til Norge i 1871. Fra 1872 solgte postverket i Norge egne ferdigfrankerte brevkort og andre tilsvarende objekter til korrespondanse. Etter at Verdenspostforeningen ble stiftet i 1874 ble det krav om at postkort sendt over landegrensene skulle være påtrykt foreningsnavnet. Den opprinnelige størrelsen var 9 x 14 centimeter, men dette ble endret ved innføring av A-formatet rundt 1970.

Tidligere var det krav om at den ene siden var forbeholdt adressering og frankering, mens avsenderen kun disponerte den andre siden. Hvis det der var trykket et bilde, kunne det bli liten plass til skriftlig hilsen.

Anvendelsen av postkort var på sitt høyeste de første tiårene av 1900-tallet, og i en tid før telefonnettet ble utbygd. Forretningspostkort har holdt seg stabilt, og tradisjonen med julekort er beholdt. Den lille økningen i senere tid kan forklares med større reisevirksomhet og hilsener fra ferieturer.