Vredens barn, Sara Lidman

Utgitt av Norbok i 1980. Innbundet. Pent lest.

«Hva det kostet å befolke Norrlands innland- det skulle jeg regne ut i en roman i tre deler! To handlingsganger skulle bære skildringen: byggingen av Jernbanen samt kjærligheten mellom landsbyhøvdingen Didrik og søndagspiken Anna- Stava. Her kommer nå del 2, og Jernbanen er ikke engang påbegynt, og det unge kjæresteparet fortsetter å sveve. Det kommer av at andre personer og veier hele tiden kom imellom da jeg skrev.

Forholdet mellom jegeren Nicke og dyrkeren

Mårten.

Saksøkerne som dels er den lokale øvrigheten, dels nybyggerne, deres krav på «forbindelse med

Kronen».

Det amerikanske fleskets inntog, ved hvis hjelp man begynte å felle skogen.

Kjøpmennene ved kysten trengte tømmeret til handel med landsbyhøvdinger i andre verdensdeler. Og hverdagspersoner som har vist seg mer fantastiske enn de foregitte hovedpersonene.

Spader- Abdon med sin smertefulle kjærlighet til Gammel-Stina og alfabetet.

' a Catarina-mor som får seile gjennom Apostlenes gjerninger med sin kjæreste fiende, Gusta-Paulus. Erik Annersas kone og en barnebegravelse. Piken Tilda som straffet De Store Nødsårenes fyrste. Kimme som forsvarte sin far. Hagar som ikke fikk Nabots brev. Osv.

At så mange barn sultet ihjel i disse trakter og tider, er ikke forbausende. At noen overlevde, er beundringsverdig. At de ville fødes, er mirakelet. For å ville leve i så karrige trakter, måtte man ha en livsglede forsterket til raseri? At den fromme Anna-Stava kunne bli en så grum brud, måtte skyldes på de ufødte? vredens barn?

Fortsettelse følger- Hagar har også barn. Men hvilke sidesprang denne sognekrønike enn gjør, håper jeg at den skal forsvare folk og skog i Västerbotten, Schwærje, Verden.»

- Sara Lidman