Humorbøker

Bøkene selges for 50,- kroner stk. + porto.

"Humor. Fra Homer til Simpson." av Øystein Sjaastad og Jørgen Gaare. Utgitt i 2012. 192 sider. Heftet.

"Norsk humor". Redigert av Herbjørn Sørebø og Jan Kløvstad. Illustrert av Dagfinn Bakke. Utgitt i 1995. 308 sider.

"Mine beste frekkiser og andre muntre historier" av Arve Opsahl. Illustrert av Inge Grødum. Utgitt i 1992. 96 sider.

"Han kom med fastfood frå Bergen" av Sigmund Falch. Utgitt i 2014. 95 sider.

"Norsk, ikke sant? Norge, nordmenn & all things norsk." av Jenny K. Blake. Utgitt i 2015. 144 sider.

"Nonsens" av Edward Lear. Gjendiktet av Torstein Bugge Høverstad. Illustrert av Justyna Nyka. Utgitt i 2003. Uten sidetall.

"Møljekalas og andre historia" av Asbjørn Dybwad. Utgitt i 1988. Illustrert av Ulf Dreyer. 95 sider.

"Store nordmenn. Det nye, nasjonale oppslagsverket." av Are Kalvø. Utgitt i 1995. 121 sider.

"Don't arm wrestle a pirate. 101 really bad ideas." av Dave Skinner og Henry Parker. Utgitt i 2007.

"Den lille kaosboka" av Maria Solheim. Utgitt i 2006. Uten sidetall.

-------------------------------------------------------------------------------

Humor betyr evne til å oppfatte det morsomme i en situasjon eller sans for det komiske.

I England ble ordet humor på 1600-tallet brukt om lunefullhet. Vår moderne betydning går tilbake til tysk og engelsk på 1700-tallet. Flere språk bruker samme ord om humor og humør. Ordet humør kommer fra det franske ordet humeur, som kom inn i nordisk på 1600-tallet.

Svart humor er humor med en dyster og tragisk tone, det er absurd og makaber humor.

Humor kan også være typisk for en bestemt gruppe, kultur eller et område. Norsk humor er forskjellig fra for eksempel fransk eller polsk humor.

- - - - - -

Vits er en morsom bemerkning eller kort humoristisk historie. Vitser følger gjerne et fast format, som svenskevitser. Vitsen kjennetegnes av et komisk sluttpoeng, som skal være overraskende for den som ikke har hørt vitsen før.

Vits kan også brukes i overført betydning om noen eller noe som anses å ha lav verdi eller liten betydning. For eksempel: «Betalingen for denne jobben er jo bare en vits».

Vits kan også brukes synonymt med hensikt, mening eller poeng. For eksempel: «Hva er vitsen med det?» eller «Det er ingen vits i å ringe meg før klokka åtte.»

Vitsetegninger er tegninger som er laget for å formidle et komisk poeng.

- - - - - - -

Komisk er noe ved en situasjon, person eller ting som vekker latter.

Det å oppleve noe som komisk er å ha en særlig følelse, men spørsmålet om hva som egentlig gjør det komiske komisk, har vært meget omdiskutert av filosofer og psykologer. Flere teorier stiller seg som oppgave å angi grunnen til alt komisk i en sammenfattende formel.

Kant hevdet at det komiske har sin grunn i at «en spent forventning oppløses i intet», noe antatt stort og viktig avsløres plutselig i all sin ubetydelighet.

Schopenhauer oppstiller en inkongruensteori: det paradoksale, urimelige, det uforholdsmessig store eller lille virker komisk på grunn av inkongruens, det vil si manglende samsvar mellom hvordan virkeligheten er og hvordan man forestiller seg at den skal være.

Bergson fremkastet i Le Rire (1900) den teori at noe virker komisk fordi «noe mekanisk dekker over noe levende», når for eksempel mennesket handler som en automat.

Mange psykologer heller til den oppfatning at det komiske vekker latter fordi det virker utløsende og befriende.

Freud har i Der Witz und seine Beziehungen zum Unbewussten (1905) pekt på den likhet det er mellom vitsen og drømmen, idet begge er midler til å overliste våre hemninger; en humoristisk bemerkning kan være en fordekt fornærmelse, en tilsynelatende uskyldig morsomhet henspiller på forbudte seksuelle motiver.