Bildegalleri
Flott gammelt mangletre
Beskrivelse av varen
Mangletre fra 1759
Høyde 15,5 cm
Lengde 64 cm
Dybde 10,5 cm
Rødbrunt malt med detaljer og bakgrunn i gult og sort.
Fargene har bleknet i årenes løp.
Rikt skåret dekor med seksbladroser som har opphøyet «frø» i midten.
Det er skåret inn initialer og datering: G.B.O.D.G 1759.
Håndtak formet som en hest.
Har en skinnhank montert i enden slik at den kan henges på veggen.
Sjeldent, gammelt og fint eksemplar.
En liten skade på hestens høyre øre men det viser at mangletreet er gammelt og brukt.
Tilsvarende mangletre ble solgt for 2.400,-, etter budrunde, hos auksjonsfirma Blomqvist i januar 2024. Dette var av noe nyere dato. litt mindre i størrelse samt manglet opphøyde detaljer.
Se: https://www.blomqvist.no/auksjoner/solv-glass-keramikk-porselen/solv/mangletre/708657
Har lagt det ut her til kr. 1.950,- som er langt under markedspris.
Her kan man gjøre et kupp på skikkelig norsk antikvitet med masse hisorie!
Litt om historien til mangletre
----------------------------------
Mangletre eller manglebrett er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet.
De er kjent i Norge fra 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da klesruller (opprinnelig «manglekasser») og strykejern ble vanlige i løpet av 1800-tallet.
Begrepet mangletre kommer av verbet mangle. Dette kommer av det mellomnedertyske verbet mangeln, som igjen kommer av det latinske ordet manganum. Aagot Noss skriver at «Ordet mangle i ei eller anna form og i tydinga glatte tøy er kjent i tysk, hollandsk, fransk, italiensk, engelsk, svensk, dansk og norsk»
Tradisjonelt var mangletrær festegave (forlovelsesgave) fra en mann til ei kvinne, og mannen måtte lage det hele sjøl. Når han var ferdig, presenterte han det til sin utkårede, og spurte «tar du imot mangletreet mitt?». Tok hun det imot, betød det at de var forlovet, men tok hun det ikke imot, var det et avslag. Skulle mannen fri på nytt til ei annen kvinne, kunne han ikke bruke det samme mangletreet igjen: Han måtte lage et nytt et. Det fortelles om en mann som hadde hele sju mangletrær på stueveggen, og han ble bare kalt «brudgommen», trass i at han aldri ble gift.
Mangletreet som forlovelsesgave reflekterer kjønnsroller og arbeidsdeling i det gamle samfunnet. Trearbeid var nemlig mannfolkarbeid, og mannen skulle bevise at han dugde til dette ved å lage til mangletreet. Glatting av tøy var derimot kvinnfolkarbeid, og tanken var at kvinna skulle bruke mangletreet hun fikk i det framtidige husholdet.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 28.3.2025 kl. 16:11 ・ FINN-kode: 371369743
