Amors tegn - 11 bøker om stjernetegn

Diverse bøker i serien "Amors tegn" av Julia Derek Parker.

Har til salgs:

Krepsen, Løven, Jomfruen, Fiskene, Steinbukken. Tyren, Væren, Vekten, Krepsen, Skytten og Skorpionene.

Selges for 25,- kroner stk.

Porto for èn bok: 36,- kroner (sendt som brev)

----------------------------------------------------------------------------

Dyrekretsen, stjernetegnene eller zodiaken er et begrep innen astrologi og refererer til et imaginært (tenkt) belte rundt jorden som heller 23,5 grader i forhold til ekvator. Den kan også ses på som en gradskive som solen følger gjennom årets gang. For oversiktlighetens skyld ble den delt inn i tolv 30-graders deler, som hver fikk navn etter stjernebilder. Astrologer sier at solen står i «Væren», mens astronomene kaller det samme for null grader.

Dyrekretsen var også viktig i medisinen i eldre tider da en trodde at de forskjellige stjernetegnene hadde innflytelse på forskjellige kroppsdeler.

I astrologien er hvert enkelt stjernetegn blitt tilknyttet bestemte kjennetegn og egenskaper. I grupper på tre er stjernetegnene tilknyttet de fire elementene, som er ild (Væren, Løven og Skytten), jord (Tyren, Jomfruen og Steinbukken), luft (Tvillingene, Vekten og Vannmannen) og vann (Krepsen, Skorpionen og Fiskene).

De tolv delene eller «stjernetegnene» dyrekretsen er delt inn i er:

Væren (Aries) 21. mars – 20. april

Tyren (Taurus) 21. april – 20. mai

Tvillingene (Gemini) 21. mai – 21. juni

Krepsen (Cancer) 22. juni – 23. juli

Løven (Leo) 24. juli – 23. august

Jomfruen (Virgo) 24. august – 23. september

Vekten (Libra) 24. september – 22. oktober

Skorpionen (Scorpio) 23. oktober – 22. november

Skytten (Sagittarius) 23. november – 21. desember

Steinbukken (Capricorn) 22. desember – 19. januar

Vannmannen (Aquarius) 20. januar – 19. februar

Fiskene (Pisces) 20. februar – 20. mars

- - - - - - -

Astrologi, av og til omtalt som stjernetydning er tradisjoner og tro bygd på forestillingen om at menneskers skjebne og hendelser på jorda kan fortolkes eller påvirkes av himmellegemenes posisjon i forhold til hverandre. Ulike og motstridende astrologiske tradisjoner har blitt utviklet i Mesopotamia, Maya og Kina, og astrologi kan spores tilbake til begynnelsen av det andre årtusen f.Kr. Astrologi er i varierende grad betraktet av sine tilhengere for å være et symbolisme-språk, en form for kunst, vitenskap eller divinasjon.

Det vitenskapelige miljø betrakter astrologi for å være pseudovitenskap eller overtro da astrologer har mislykkes empiriske tester i kontrollerte studier. Til tross for mangelen på vitenskapelige bevis, er troen på astrologi utbredt. Astrologi er ikke basert på vitenskapelige prinsipper og er dermed å anse som pseudovitenskap.

Astrologihistorikere tidfester gjerne astrologiens opprinnelse til da mennesket begynte å studere himmelen. De første astrologiske opptegnelser stammer fra Mesopotamia – landet mellom Eufrat og Tigris. I Ninives ruiner fant astrologene et kongelig bibliotek fra omkring år 650 f. Kr. Blant 25 000 kileskrifttekster var det også skrifter om astrologi.

I år 100 før vår tidsregning skrev oldtidshistorikeren Plinius den eldre at astrologien ble utviklet i Kaldea og innført via Babylon til Hellas. Grekerne, hvis vitenskapsmenn var de som raffinerte og satte et slags endelig stempel på astrologi, ser ut til å ha betraktet egypterne som astrologiens opphav. I alle fall er en av de grunnleggende greske tekster (fra rundt 150 f. Kr.) tilskrevet to egyptiske forfattere.

Elementene og deres rolle i de forskjellige stjernetegnene ble innført av Empedokles (elev av Pytagoras ca. 475 f. Kr.); astrologen Aristarkhos fra Samos hevdet i 280 f. Kr. at jorden og de andre planeter gikk rundt solen. (Hvilket ikke slo an da.) Ellers er grekernes innflytelse på astrologi i første rekke at de fastsatte det som tradisjonelt er astrologiske enkeltelementers egenskaper. De blandet sine egne gudesagn med stjernehimmelen, og bestemte med dette hvilke egenskaper som kjennetegner det enkelte astrologiske tegn, den enkelte planet, deres himmelplassering og hva som skjer når disse egenskaper opptrer samtidig i et horoskop.

Romerne overtok grekernes astrologi. De beholdt de greske, astrologiske betydninger, men gav de ulike delene sine egne navn. I Romerriket hadde virkelig astrologi sin blomstringstid. Keiser Augustus (63 f. Kr. – 14 e. Kr.) bekjente seg til astrologi, og lot sitt astrologiske tegn, Steinbukken, prege på mynter. Hans etterfølger keiser Tiberius (42 f. Kr. – 37 e. Kr.) var praktiserende astrolog. Samtidig var det under Romerriket man begynte å betrakte astrologi også kritisk. Kristne stilte seg avvisende til astrologi. Siden skulle islams profet bli enda mer kategorisk i sin fordømmelse av astrologi.

Fra Roma spredte astrologi seg nordover i Europa, og på 1300-tallet ble det undervist i astrologi ved universitetet i Oxford. Paracelsus (1493 – 1541) var en berømt lege, og han skrev en bok om astrologi på over 500 sider. Både Nikolaus Kopernikus (1473 – 1543), Tycho Brahe (1546 – 1601), Galileo Galilei (1564 – 1642), og Johannes Kepler (1571 – 1630) var både astrologer og astronomer. De satte opp og tolket horoskoper ved ulike anledninger. Samtidig var det Galilei som formulerte tesen «bare det som kan måles er vitenskapelig verdifullt» og som med det utelukket astrologi fra det vitenskapelige selskap.

Horoskop - i den ytterste ringen symbolene i Dyrekretsen, i den hvite ringen planetsymboler, strekene er husinndelingen; den med pil er ascendant. Innerst er strekene planetenes aspekter til hverandre.

Ordet horoskop er sammensatt av de greske ordene «hora», time, og «skopein», betrakte. Således er betydningen «å betrakte timen». Det finnes mange former for horoskop. Den vanligste formen i dag, er den vi møter i dagsaviser og ukeblader. Korte spådommer for hvert enkelt stjernetegn. I dagligtalen er det dette som er synonymt med ordet horoskop. I astrologisk fagterminologi er horoskop betegnelsen på det grafiske oppsettet av stjernehimmelen ved et bestemt tidspunkt. Et himmelkart der posisjonene til solsystemets planeter er inntegnet, sammen med markeringer av hvor de tolv tegnene i zodiaken er; og oppdelt i himmelens 12 hus. Dette himmelkartet, i følge med en tolkning av samme, utgjør et horoskop.

Et horoskop kan i prinsippet utarbeides for ethvert tidspunkt. Man begynner kalkulasjonen med å omregne den lokale tiden horoskopet settes opp på grunnlag av; til stjernetid. Ut fra denne stjernetiden finner man solens og planetenes posisjoner gjennom å konsultere tabeller. Stedet horoskopet beregnes for – altså i form av lengdegrad og breddegrad – bestemmer, sammen med stjernetiden, hvordan horoskopet oppdeles i hus.

Når dette er gjort kan man begynne tolkningsdelen av horoskopet. I tolkningen vektlegges aktuelt soltegn, hvilket stjernetegn som stiger opp over horisonten ved aktuelt tidspunkt, hvor i horoskopet planetene er plassert, og hvordan horoskopet er inndelt i hus.

Dyrekretsen kalles også zodiaken. Navnet kommer av at ekliptikken, dvs. den banen solen følger på himmelen gjennom et år, går gjennom stjernebilder med overveiende dyrenavn. Det astrologiske året starter ved vårjevndøgn. Der hvor solen står på himmelen når dag og natt er tilnærmet like lange, der begynner stjernetegnet Væren. I et horoskop er det av stor betydning hvilket stjernetegn solen står plassert i (i et fødselshoroskop er dette det tegnet som hersket ved fødselstidspunktet). Det er også betydningsfullt hvor planetene er. De ulike stjernetegnene i Dyrekretsen er i rekkefølge: Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene.

Ascendanten er det stjernebildet som stiger opp over horisonten på horoskopets himmelkart, ved utregningsøyeblikket. Ascendanten sies å ha betydning for personligheten og hvordan man opptrer utad. Hva slags stjernetegn som er ascendant sies også å ha innvirkning på hvordan man forholder seg til utfordringer man møter.

I et horoskop tegnes solens og månens posisjoner inn, sammen med de ni planeters. I tillegg markeres måneknutene (der hvor månens bane krysser solbanen (ekliptikken). Tolkningen av solen, månen og planetene betinges av hvor i horoskopet de befinner seg, altså i hvilket tegn og i hvilket hus. Dette bestemmer i hvor stor grad planetenes egenskaper vil påvirke det horoskopet skal si noe om. Uansett vil solen alltid være den dominerende betydning i et horoskop. Hvor på himmelkartet sol, måne og planeter skal være; leser astrologen ut fra en tabell som kalles en efemeride.

Husene deler himmelkaret inn i tolv deler. Hvor husene plasseres i horoskopet bestemmes av hvilket geografisk sted horoskopet er for. Stedets lengde og breddegrad samt til hvilken stjernetid det kalkuleres for. Husene bestemmes ved hjelp av en hustabell. Golden Dawn hadde disse betydningene for hvert enkelt av himmelens tolv hus: 1. hus: Liv, helse; 2. hus: Penger, eiendom, personlig verdi; 3. hus: Brødre, søstre; 4. hus: Far, graven, tingenes ende; 5. hus: Barn, glede; 6. hus: Sykdom, slektninger; 7. hus: Kjærlighet, ekteskap, mann eller kone. Partnerskap og forbindelser; 8. hus: Dødsfall, testamenter; 9. hus: Vitenskap, religion, kunst; 10. hus: Mor, yrke, verdslig posisjon generelt; 11.hus: Venner, håp og ønsker. 12. hus: Sorg, frykt, usette farer, restriksjoner.

En astrolog er en person som kalkulerer og tolker horoskoper. En astrolog som arbeider for en dagsavis eller et ukeblad, regner ut et horoskop for et gitt tidspunkt innenfor hvert enkelt tegn og lar dette gjelde alle mennesker født under det spesifikke stjernetegnet. Med andre ord et meget generelt horoskop. En astrolog som utarbeider et personlig horoskop, gjør dette ut fra et spesifikt tidspunkt og en spesifikk posisjon, men for øvrig ut fra de samme prinsipper som for et generelt horoskop.

Til hjelp i arbeidet med horoskopet har astrologen tabeller som forteller planet- og husposisjoner (henholdsvis efemerider og hustabeller). Det kreves ikke store regneferdigheter for å gjøre lokal tid om til stjernetid. Den tekniske siden av astrologens arbeid er med andre ord forholdsvis enkel. Astrologens evner settes først på prøve når de ulike elementers påvirkninger på horoskopet skal kombineres. Først huskes, så tolkes: Hvilke påvirkninger som til slutt skal gjelde for himmelkartet.

Vitenskapen har tross flere forsøk ikke kunnet konkludere med at astrologi verken er virksomt eller empirisk holdbart. Det vitenskapsfolk i første rekke trekker i tvil er empirien bak å tildele solen, månen, planetene og stjernetegnene de egenskaper de astrologisk har, og på hvilken måte disse kan påvirke menneskelige egenskaper og hendelser på jorden. Astrologer har ikke kunnet gi noen vitenskapelig, tilfredsstillende svar. Heller ikke har de – i godkjente forsøk – vært treffsikre i sine spådommer.

En mulig årsak til at mange opplever at astrologi «virker» og kan beskrive personlige egenskaper med tilsynelatende stor treffsikkerhet, kan være Forer-effekten.[trenger referanse]

Moderne astrologi er basert på de samme grunnprinsippene som i renessansen. Tolkning av astrologi er i dag en stor industri, hvor aviser, ukeblader, teletorg- og sms-tjenester er viktige markedsområder. Mange astrologer setter opp et personlig horoskop. Dette er mer detaljert og skal angivelig stemme mer med den individuelle persons egenskaper og livsutvikling, enn et som kun er basert på soltegnet. Astrologer tilbyr også personlig rådgivning basert på horoskop.

Alfred Witte (1878-1941) var landmåler og arbeidet med Hamburg lufthavn, men han var også opptatt av astrologi. I 1913 offentliggjorde han artikkelen «Tanker om farge, tall, tone», der han videreutviklet Johannes Keplers tanker.[13] Witte satte sin lit til astrologien da han ble innkalt til fronttjeneste i første verdenskrig. Han forsøkte å forutse bevegelsene til russisk artilleri, men ut fra kart og tabeller kom han til at påvirkning fra en ukjent planet - som han kalte Cupido - forvansket beregningene hans. Witte plasserte Cupido utenfor Neptuns bane, og i 1930 viste det seg å stemme at det finnes en planet der, Pluto. Plutos bane avviker imidlertid vesentlig fra den banen Witte tilla den fiktive Cupido-planeten.[14] Sammen med Friedrich Sieggrün stiftet Witte Hamburgskolen for astrologi, som skapte en del kontrovers i Tyskland.[15] Etter Rudolf Hess' flukt i 1941 ble astrologi og bøker om emnet forbudt i Nazi-Tyskland. Av den grunn fryktet Witte trolig å bli oppsagt, og for å sikre sine pensjonsrettigheter og sine etterlattes økonomi tok han sitt liv 2. august 1941.

Karl Ernst Krafft (1900–45) ble imidlertid høyt respektert av nazistene for sin presise spådom om et attentatforsøk mot Adolf Hitler i München 9. november 1939. Krafft hadde allerede utarbeidet en statistikk over kosmisk innflytelse på enkeltindivider og utviklet sitt eget system, kalt «typokosmi». Etter at han var klarert av Gestapo, ble hans pro-tyske utgave av Nostradamus en del av krigspropagandaen.

Carl Gustav Jung benyttet seg i utstrakt grad av astrologi under utviklingen av analytisk psykologi og arketyper. Som praktiserende psykiater brukte han horoskopet for å finne fram til personlighetsstruktur og naturlig adferdsmønster og til å forutsi en kommende psykologisk krise.

Jung formulerte også uttrykket synkronisitet, brukt av blant andre Walter Koch til å forklare astrologiens vesen:

Astrologi har som et tolkningsprinsipp analogien eller korrespondansen, synkronismen eller korrelasjonen. I stedet for en lavere årsakssammenheng oppstår et høyere likhetsforhold. Faktisk handler ikke astrologiske tolkninger om manifestasjon av fysiske effekter, men om betydninger og indre likheter, det vil si åndelige verdier. Fordi astrologi er opptatt av liv, sjel, menneskelig aktivitet og jordiske hendelser, er det utilgjengelig for den gammeldagse naturforskeren med sitt materialistiske preg.

Det finnes flere forskjellige typer astrologi med samme funksjon som den vestlige astrologi, flere steder i verden. Kinesisk astrologi og astrologi fra amerikanske innfødte. Innen vestlig og kinesisk astrologi finnes det i tillegg flere forskjellige tradisjoner, regnemåter og systemer. I Tibet bruker man en kombinasjon av indisk (som er i slekt med vestlig astrologi) og kinesisk.