Hva enhver kvinne bør vite om menn

Boken "Hva enhver kvinne bør vite om menn" av Joyce Brothers. Utgitt i 1983. 305 sider. Bokklubben aktuelle bøker.

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

"Alle menn er barn", sa den franske motedesigneren Coco Chanel. "Hvis en kvinne forstår det, så forstår hun alt."

Forfatterinnen Joyce Brothers vil ikke uttale seg så definitivt i denne boken, men sier at det finnes et barn gjemt i enhver mann: «Om en kvinne er klar over dette, er det et gigantisk steg i retning av å forstå den mannlige mystikk.

Kvinner og menn vet påfallende lite om hverandre. De arbeider og lever sammen, men forstår hverandre sjelden så godt som de burde gjøre.

Menn og kvinner er mer ulike enn man skulle tro- ikke minst når det gjelder følelseslivet. "Menn er anderledes," sier Brothers. "De er hverken bedre eller dårligere - bare anderledes." Menn eldes tidligere, men får senere rynker. De går lettere ned i vekt, men rike menn er fetere enn rike kvinner. Menns motstandskraft overfor sykdom er mindre. De snakker mindre om seg selv, men bekymrer seg mer om seg selv.

Menn og kvinner er forskjellige helt ned til oppbygningen av blodet og måten hjernen utvikles på. Dette betyr at de tenker forskjellig og opplever livet på ulike måter.

Joyce Brothers har skrevet en tankevekkende bok som kaster et skarpt lys over den mannlige og kvinnelige mystikk.

------------------------------------------------------------------

Kjønn er et sammensatt begrep som viser til ulike sosiale, biologiske og kulturelle aspekter ved menneskelivet som på ulike måter påvirker og er relatert til hverandre. Hvilket vitenskapelig perspektiv man legger til grunn for å forstå kjønn har altså stor betydning for hva slags kunnskap som er relevant å fremheve.

Kjønn i biologi

Innen biologien forstås kjønn gjerne som reproduksjon; når to individer innenfor en art danner spesielle celler som kan forene seg med hverandre til et nytt individ (kjønnsceller), har de to individene ulike kjønn. Sammen kan de produsere etterkommere ved sammensmelting av kjønnscellene. For arten menneske legger biologene altså en tokjønnsmodell til grunn når det er snakk om reproduksjon; det finnes kun to typer kjønnsceller som forenes til et nytt individ. Kvinner har kjønnscellene eggceller og menn har kjønnscellene sædceller.

I tillegg legger man fra et biologisk og medisinsk perspektiv vekt på genetisk, kromosomalt, genitalt og hormonelt kjønn. Dette viser til ulike kroppslige faktorer som påvirker kjønnsutviklingen til et menneske. Kromosomer og gener legger grunnlaget for den kroppslige utviklingen fra og med unnfangelsen, gjennom fosterlivet og senere i personens samspill med omgivelsene etter fødsel. I denne prosessen dannes ulike organ som produserer kjønnshormoner, mest kjent er det mannlige hormonet testosteron og det kvinnelige hormonet østrogen. I tillegg har den vitenskapelige kunnskapen økt de siste tiårene om hvordan utviklingen i denne prosessen har betydning for personens hjernestrukturer senere i livet. Til sammen antas disse kroppslige aspektene å ha betydning for personens kjønnede fremtoning, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet senere i livet.

I motsetning til biologisk reproduksjon, der man kun opererer med to kjønnsceller, så inneholder den kromosomale, genetiske, genitale og hormonelle kjønnsutviklingen flere kategorier enn to. Selv om det vanligste er at en person fødes med enten for eksempel kvinnelige eller mannlige kjønnshormoner, så finnes det flere variasjoner. I tillegg kan det være slik at det på individnivå ikke nødvendigvis er samsvar mellom kromosomalt, genetisk, hormonelt, genitalt og hormonelt kjønn, noe som igjen fører til en kompleks og unik sammensetning.

Kjønn i samfunnsvitenskap

I samfunnsvitenskapen er begreper som kjønnsroller, altså en samling av normer og forventninger knyttet til det å være mann eller kvinne, gutt eller jente, sentrale for å forstå kjønn. I psykologien er man opptatt av kjønnsidentitet, som viser til en persons personlige oppfatning av eget kjønn. Opplevelsen av kjønn er subjektiv, og ikke for alle mennesker i samsvar med kroppens ytre anatomi, eller med andres oppfatning. En kjent diskusjon innen vitenskapen er hvordan kroppslig og biologisk kjønn utvikles i samspill med de sosiale prosessene som preger barn og unges oppvekst og senere i livet.

I vitenskapelig sammenheng brukes tegnet ♂ for mannlig og ♀ for kvinnelig kjønn.

Kromosomer

Mannen har ett kjønnskromosom X og ett Y, samt 22 par andre kromosomer (autosomer). Kvinnen har to X-kromosomer og 22 par autosomer.

Kvinnen utvikler normalt bare én type eggceller med kromosomsettet 22 autosomer + X (homogametisk kjønn). Mannen produserer normalt sædceller (spermier) med 22 autosomer + X eller 22 autosomer + Y tilnærmelsesvis like hyppig (heterogametisk kjønn).

Ved befruktningen vil en sædcelle med X gi et hunnlig individ (kombinasjonen XX), med Y et hannlig (kombinasjonen XY). På denne måten opprettholdes en tilnærmet 1:1-fordeling mellom kjønnene.

Hvis man mangler et kjønnskromosom eller har ett eller flere for mange, kalles dette kjønnskromosomforstyrrelser, se genetisk kjønnsbestemmelse.

Fysiske kjønnsforskjeller

Kjønnsforskjellen er til stede i alle celler i kroppen ved at alle cellene inneholder et par kjønnskromosomer, hos mannen XY og hos kvinnen XX. Hos et menneskefoster som er bare fire millimeter langt, kan man allerede iaktta anlegg til kjønnskjertler. Hos et foster på to centimeter (om lag syvende uke av svangerskapet) er kjønnshormonene allerede påviselige i blodet. Ved begynnelsen av tredje måned i fosterutviklingen kan kjønnsorganene tydelig gjenkjennes som mannlige eller kvinnelige.

Helt fra begynnelsen finnes det forskjeller mellom kjønnene som gjelder hele organismen. Utviklingen av mange ferdigheter og kjønnsmodningen går litt raskere hos jenter enn hos gutter. Denne forskjellen i tempo fortsetter helt til voksen alder og fører til at jentene har et forsprang på rundt to år i biologisk alder. Guttenes vekst er derimot sterkere. Allerede ved fødselen er de gjennomsnittlig både lengre og tyngre. Dette forholdet gjenkjennes også i voksen alder.

Dødeligheten hos gutter er større. Dette gjør seg gjeldende selv på fosterstadiet og ellers i alle aldersgrupper, slik at kvinnen gjennomsnittlig når en høyere alder. I Norge var i 2020 forventet levealder ved fødselen 84,9 år for kvinner og 81,5 år for menn. Med forventet levealder er det dødeligheten for hvert kjønn som gjelder på hvert tidspunkt som brukes som grunnlag. Det er imidlertid ikke mulig å beregne denne før alle barn født i 2020 er døde – i praksis omkring 100 år senere. Veksten i forventet levealder for begge kjønn var størst i perioden 1920 til 1950. I perioden 1950 til ca. 1975 sto den forventede levealderen for menn stille og gikk delvis ned, mens den økte gradvis for kvinner. Over tid førte denne utviklingen til økte kjønnsforskjeller i forventet levealder. Det var først i 2000 at forskjellen i forventet levealder mellom menn og kvinner begynte å avta, og kjønnsforskjellen har siden avtatt gradvis.

Sekundære kjønnskarakteristika

Sekundære kjønnskarakteristika er egenskaper som skiller de to kjønn innen en art, men som ikke er direkte del av forplantingsorganene. Etter hvert som barn blir eldre vil man begynne å se forskjeller i kroppsbygning, men forskjellene er generelt små inntil kjønnshormonproduksjonen kommer i gang i tidlig pubertet.

Det mannlige kjønnshormonet testosteron øker penisvekst og indirekte prostatastørrelsen. Samtidig øker bein- og muskelmasse, stemmebåndene vokser og stemmedybden og ansiktsformen forandres. I ansiktet og på kroppen ellers øker den hormonfølsomme hårveksten, skjeggvekst, kjønns- og armhulebehåring.

Vekstspurten kommer senere hos gutter enn hos jenter, og vekstsonene i knoklene lukkes senere – derfor blir gutter høyere enn jenter som gruppe. Hos jenter kommer det brystvekst, mens bekkenet utvider seg og kroppsfettet fordeler seg annerledes rundt hofter og lår som følge av at østrogener produseres i eggstokkene. Den primære påvirkningen er imidlertid på livmorens størrelse og slimhinne. Hårvekst og huden påvirkes også.