På lysets premisser. Finn Christensens billedverden.

Boken "På lysets premisser. Finn Christensens billedverden." av Per Bang & Paul Grøtvedt. Trykket i 1995. 152 sider. Rikt illustrert.

Selges for 110,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

--------------------------------------------------------------

Finn Christensen var en norsk maler og grafiker.

Christensen var elev ved Doro Ordings malerskole i 1942. Året etter begynte han på den mer formelle utdanningen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, 1943–1944. Siden studerte han ved Statens Kunstakademi under Jean Heiberg, Per Krohg og Aage Storstein 1945–1948. I 1959 reiste Finn Christensen til Paris og utviklet sine grafiske ferdigheter gjennom Stanley William Hayter frie og eksperimentelle kunstpedagogiske opplegg i Atelier 17.

Finn Christensen uttrykte seg i et naturalistisk bildespråk på slutten av 1940-tallet og utover på 1950-tallet. Innholdsmessig var han innom det surrealistiske. På 1960- og 1970-tallet kombinerer han geometriserte og organiske former og uttrykket blir mer abstrakt. Christensen vakte særlig oppmerksomhet med sine fantasirike, abstraherte serigrafier og etsninger.

Finn Christensen hadde flere utsmykningsoppdrag, blant annet ved Rikshospitalet (1964), Oslo kommunale legevakt (1966), kirkene på Lambertseter (1967) og Åssiden i Drammen (1968), Ullevål sykehus og Aker sykehus (1969), Kreditkassen i Oslo (1971), og cruiseskipet Royal Viking Star (1972).

- - - -

Under krigen skaffet C. seg praktisk erfaring og gode grunnkunnskaper ved bl.a. å arbeide som "feiegutt" hos Nils Flakstad, arbeide sammen med Sigurd Nome og Finn Eriksen med støpningen av Anne Grimdalens Tømmerfløtere og Rytterstatue, og assistere treskjærer Kjelstad på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. I 1949–50 var han dessuten assistent for Sigurd Winge under utsmykningen av Oslo Handelsgymnasium. Ved debuten i Kunstnerforbundet 1949 var C. inne på flere veier for å søke seg en form, både formalt og motivmessig. Han viste landskapsbilder fra Sørlandet og Danmark i en relativt naturalistisk stil ved siden av bilder med tendenser mot både abstraksjon og surrealisme. Madonna, med innslag av uthamret kobber, gips og glassmosaikk, representerte dessuten den første ansats til senere materialbilder. Sitt definitive gjennombrudd fikk C. som grafiker på Høstutstillingen 1957, og den grafiske mønstring i Galleri KB i 1961 viste at han hadde eksperimentert seg fram til en overlegen behersket teknikk og en fullt personlig uttrykksform. Hans første serigrafier hadde hatt et surrealistisk anstrøk. Til de store grafiske bladene Triumfbuen, Domen i Firenze, Monumentet, Brokker og Mann i Rustning hadde Italia inspirert ham til et ikke-naturalistisk konsentrat av antikkens ånd og holdning, følsomt og monumentalt på samme tid. Samlet innen motivenes hovedform skapte han et mangfold av detaljer av skraverte felter, mørke og lyse flater, arkitektoniske elementer som buer, søyler, pilastre, et antydet rosevindu, en helgenskikkelse, et relieff. De fleste grafiske arbeider var i sort-hvitt, men enkelte trykk som Kongo og Mystikk viste beherskelsen av fargeteknikken.

Samme år viste C. 40 malerier i Galleri KB, alle malt etter Paris-oppholdet i Atelier 17, og her fremsto han som nonfigurativ maler og som raffinert kolorist. Formen var stram og konsis som i enkelte av de grafiske bladene. Titler som Sol, Søyle og Sort figur viste til de billeddannende elementene bak komposisjonene, mens Mystikk og Flukt ga uttrykk for opplevelser og inntrykk. I Inntrykk fra Paris minnet motivbehandlingen om hans grafiske strek.

I årene som fulgte fikk C. en rekke store utsmykningsoppgaver. Til ventehallen på Rikshospitalet arbeidet han i halvannet år med keramikeren Jens von der Lippe på de to veldige billeddikt i kaleidoskopisk fargestrålende glassmasse på stengods. Hans andre store dekorasjon var til Oslo Legevakt, også nonfigurativ, utført i keramikk-mosaikk. Av kirkelige utsmykningsarbeider laget han bl.a. de store glassmalerier St. Katarinahjemmet, Vor Frue Villa kapell og St.Elisabeth-hjemmets kapell. Til Åssiden kirke i Drammen hadde han i 1967 ferdig altertavlen i messing og rustfritt stål, formet som et stilisert livets tre med kirkens symboler mellom grenene. Formen har grafisk karakter, men de skårne metallformer sveiset til platen skaper profiler av lys og skygge. I messing og rustfritt stål var også utsmykningen til ventehallen til medisinsk avdeling på Ullevål Sykehus. Her var de skårne metallformene dreid i forskjellige retninger så lyset fanges og gir en prismelignende effekt.

Den store dekorasjonen Aktivitet på Kreditkassens bygg på Stortorget i Oslo fra 1968–70 består av en rektangulær plate i lys grå naturbetong, gjennombrutt og dekorert med skulpturale elementer bestående av enkle, abstraherte former i stål. Disse er samlet i rytmiske grupper omkring de gjennombrutte felter som ved belysning innenfra gir øket effekt om natten. Til Cruiseskipet Royal Viking Star laget C. dekorasjonen Horizon, speilbilder rundt en streng akse med assosiasjoner til skip, hav og horisont. Separatutstillingen i Kunstnernes Hus i 1972 var en imponerende mønstring av ca.130 arbeider som representerte C.s mange forskjellige uttrykksmidler: tegning, grafikk, maleri, relieffbilder, materialarbeider i tre og metall, dekorasjon og skulptur i sveiset og spesialbehandlet metall. Blandt materialbildene kunne man skille mellom arbeider hvor uttrykkene var basert på rent skulpturelle virkemidler, på symbolske assosiasjonsvekkende former og på materialvirkninger, eller en blanding av disse. De store grafiske blad fra 1957 og 1961 var med på mønstringen og viste seg fremdeles uovertrufne i hans grafiske produksjon. I de senere trykk fikk detaljrikdommen fylle hele billedflaten, som i En dikters bolig (Nasjonalgalleriet, Oslo) fra 1972. Den monumentale hovedform som tidligere var det motiviske utgangspunkt, var dermed forsvunnet. I Galleri F 15 i 1976 og Stavanger Kunstforening i 1978 viste C. sine hittil mest samstemte maleriutstillinger. Han tegnet i oljefargen, brukte sin erfaring som grafiker og bygget på de geometriske former som utgjør hans viktigste materiale til de mange monumentalarbeider. Enkelte arbeider viser abstraksjoner som uttrykk for visjoner av kosmisk, nesten religiøs karakter, som i En annen virkelighet. I andre bilder får fargen råde grunnen i en rekke gjennomskinnelige lag og antydete former og oppnår dermed den "smykkeaktige" skjønnhet som han alltid har vært levende opptatt av.