Vera Micaelsen: Disco-Satan Aschehoug 2014 signert med hilsen

Innbundet - 219 sider sender gjerne kr 57 i frakt og pakking

Kine er glad i å danse, men for å bli god og akseptert i gruppa trenger hun privattimer. Dessverre har ikke mammaen hennes råd, og da hun kontakter faren sin, blir hun avvist. Hva skal Kine gjøre, og hvor langt er hun villig til å gå for å bli en mester?

fra side 54 -64 - funnet på nettet

ine setter seg på den faste plassen nederst i garderoben. Jentene står i ring rundt Anastasia og beundrer den nye jakka hennes.

– Ja, jeg måtte bare ha en ny jakke. Den gamle var altfor varm, dessuten trengte jeg en som var vanntett, og mamma er opptatt av at vi skal kjøpe ordentlige ting, hun er så opptatt av miljøet, ikke sant. Det er bedre å kjøpe én dyr jakke som holder i flere år enn å drive og kjøpe mange billige ting som går i stykker hele tiden.

Alle jentene nikker, flere sier at de er helt enige, de foretrekker også dyre og holdbare klær framfor billige.

– Tenk på all plasten fra de billige klærne som delfinene setter i halsen, sier Shurin og er på gråten.

– Det er så forferdelig.

– Det burde vært forbudt å kjøpe billige klær, sier Marina og ser bort på Kine. Kine later som hun er veldig opptatt med noe nedi bagen sin.

– Det som er dumt med billige klær, er at de er så billige at man glemmer at man har dem. Og så kjøper man nye uten å ha brukt de billige klærne man kjøpte, fortsetter Anastasia.

– De blir bare liggende i skapet til man må kaste dem. Da er det tross alt bedre å kjøpe noe som er litt dyrt og har kvalitet, ikke sant.

Alle er enige i det.

Kine presser seg forbi jentene og går ut i salen.

Monelise kommer bort til Kine mens de tøyer, Kine får hjertebank og tøyer enda hardere. Monelise kjenner litt på musklene hennes og presser henne enda lenger ned i spagaten.

– Hvordan går det med privattimene? Jeg tror du trenger det om du skal klare å bli champion i år.

Kine biter tennene sammen, det svir i lårene.

– Jeg vet ikke, stønner hun. – Jeg har ikke hatt tid til å snakke med mamma ennå.

Monelise ser strengt på henne,

– Du vet at du representerer hele studioet, ikke sant?

Det handler ikke bare om deg.

– Jeg vet, mumler Kine og blir rød.

Monelise slipper beinet til Kine og peker rundt i salen på de andre jentene som tøyer og strekker seg.

– Se på Anastasia, se på Marina, se på Shurin, tror du de har mer tid enn deg? Det handler om prioriteringer. Jeg savner å se at du vil dette, Kine. Jeg trenger å se at

du satser.

Kine stirrer i gulvet, hun har ikke noe å si. Hun tør ikke si at mamma ikke vil betale.

– Du trenger bare et par privattimer i uka for å komme på høyde med de andre. Hvis du er den eneste som ikke klarer å bli champion i år, tror jeg at det er lett å miste motivasjonen. Ikke sant?

Kine nikker. Hun vil bare at Monelise skal se at hun faktisk kan danse, men hun får aldri vist det, alltid er det gjennomgang av de samme rutinene, det er liksom aldri plass til at hun får vist fram alt det hun kan.

– Du må ha noen timer med trener før neste konkurranse, ellers er det ikke sikkert du kommer deg opp til mester-nivå. Dessuten trenger du litt hjelp til å forme koreografien din, så den ikke blir så … spesiell.

Kine nikker igjen.

– Det er fint med originalitet, men hvis du skal bedømmes ordentlig, må du også vise fram de faste elementene.

Kine nikker.

– Jeg skal prøve å få det til, mumler hun. Selv om hun vet at det ikke er sant. Det er ingen som vil betale for privattimer, men det kan hun ikke si.

– Bra, sier Monelise.