"Muleum" - Erlend Loe (innbundet)

Boken "Muleum" av Erlend Loe. Utgitt i 2007. 254 sider.

Selges for 70,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

---------------------------------------------

Erlend Loe er en norsk forfatter, oversetter, filmmanusforfatter og filmanmelder. Loe debuterte med romanen Tatt av kvinnen i 1993 og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Naiv. Super i 1996. Barnebøkene og animasjonsfilmene om truckføreren Kurt har nådd et stort publikum, og Kurt quo vadis ble tildelt Kritikerprisen.

Loe har skrevet manus til en rekke filmer og ble tildelt Gullruten for manuset til TV-serien Kampen for tilværelsen (2014). Loe ble tildelt Aschehougprisen for sitt forfatterskap i 2013. Bøkene hans er oversatt til mange språk.

Loe vokste opp i Trondheim. Han er utdannet i litteraturvitenskap, folkeminne og film ved Universitetet i Oslo, og har videre utdannelse som manusforfatter fra Den danske filmskole i København. Han har jobbet som filmkonsulent i Norsk Filmfond og Midtnorsk Filmsenter i Trondheim.

Erlend Loe regnes som en del av den såkalte «ironigenerasjonen», eller det Douglas Coupland omtalte som «Generasjon X» i romanen med samme navn fra 1991. Loes forfatterskap tar gjerne utgangspunkt i denne generasjonen, med særlig fokus på den moderne mannen.

De mannlige hovedpersonene hans er preget av en slags melankolsk passivitet som har sitt utspring i følelser av å mangle fotfeste eller en følelse av mening. En tilsynelatende triviell hendelse, som å tape i krokket, fører typisk til et eksistensielt sammenbrudd, gjerne i form av tilbakevending tilbake til det barnlige.

Loe bruker en form for naivisme for å uttrykke problemene som preger generasjonen og samtiden. Han skildrer verden og menneskene med humor og ironi som samtidig evner å fange de mørke grunntonene i tilværelsen, og skaper gjerne bisarre og absurde situasjoner for å fremheve en dyp konflikt mellom enkeltmennesket og de kulturelle, sosiale og politiske omgivelsene. I senere år har Loe gjort stadig større bruk av parodi og allegori i fortellemåten.

Allerede med debutromanen Tatt av kvinnen (1993) satte Loe fokus på endrede livsbetingelser i senmoderniteten, for eksempel nye kjønnsrollemønstre, illustrert ved passive menn og aktive kvinner. Den unge kvinnen Marianne flytter inn hos jeg-personen og inntar en utpreget dominant posisjon. Romanen skildrer en vag og vennlig mann som møter verden med horisontale verdier. Han er uforberedt på autoritet i møte med den selvbevisste kvinnen som ikke er redd for å innta sin plass i verden. Romanen ble filmatisert i 2007 i regi av Petter Næss, og den har blitt oversatt til 35 språk.

Den unge mannens utfordringer med å mestre overgangen til et ansvarlig og selvstendig voksenliv utdypes i Naiv. Super (1996), som regnes som Loes store gjennombrudd. Hovedpersonen befinner seg i det som er blitt kalt «den usikre alderen», en utvidet ungdomstid som strekker seg så langt inn voksenlivet at den truer med å erstatte det. Handlingen starter med at hovedpersonen taper for sin bror i krokket, noe som utløser en eksistensiell krise. Hovedpersonens overlevelsesstrategi blir å trekke seg tilbake til det barnlige og førproblematiske, noe som særlig symboliseres ved at han kjøper seg et Brio bankebrett. Brettet er et terapeutisk middel som demper psykisk uro og gir en følelse av sammenheng som ellers mangler i livet hans.

At Naiv Super ble tildelt den europeiske prisen for unge lesere, Prix Européen des Jeunes Lecteurs, ti år etter utgivelsen, viser at boken har et stort og varig gjennomslag blant unge lesere. Tusen elever mellom femten og atten år, fra tretten europeiske land, nominerte bøker til prisen. Juryen skrev i sin begrunnelse for prisen at de var imponert over at Loe skrev så vakkert og enkelt om kompliserte og viktige ting.

Romanen L (1999) har i enda større grad enn Naiv. Super et eksplisitt generasjonsperspektiv og opererer dessuten med et nasjonalt blikk. Hovedpersonen Erlend vil gjerne gjøre noe for Norge, men erfarer at alt allerede er gjort. Erkjennelsen av at Erlends generasjon er «Vi som ikke bygde Norge» fører til en parodisk reiseekspedisjon til Polynesia med Thor Heyerdahl som forbilde. Erlend rekrutterer mannskap blant sine venner, og romanen viser at målene for ekspedisjonen er individuelle. For eksempel vil Even finne ut om det går an sove mer enn 17 timer i døgnet.

Sjangermessig er L ikke bare en parodi, den er også et eksempel på autofiksjon ved at forfatteren blander biografiske fakta og fiksjonselementer i fortellingen. Loe vant Bokhandlerprisen og Europeisk ungdomspris (Prix Europeer des Jeunes Lecteurs) for denne romanen.

I flere av Loes påfølgende romaner blir komedieaspektet i økende grad et kritisk prosjekt med brodd mot velferdssamfunnet og forbruksmentaliteten. Etter hvert beveger Loe seg også i retning av økokritiske problemstillinger.

Man kjenner hele tiden igjen de litt puslete anti-helt-skikkelsene med sine skrudde prosjekter. Som regel mangler de en velfungerende rolleforståelse, og de har pussige funderinger omkring mer eller mindre alvorlige problemstillinger. Loe bruker hele tiden settinger og språk som inviterer til en humoristisk lesemåte.

I Fakta om Finland (2001) møter vi en hovedperson som påtar seg å lage en brosjyre om Finland, et land han ikke vet noe om.

I Doppler (2004), Volvo lastvagnar (2005) og Slutten på verden slik vi kjenner den (2015) møter vi familiefaren Andreas Doppler, som snur samfunnet ryggen og flytter ut i skogen for å leve sammen med en elgkalv. Den tredje boken om Doppler er en slags endetidsskildring der det samfunnskritiske perspektivet er enda tydeligere. Fortellingen innebærer et endelig farvel til familieliv og karriere. I 2015 satte Trøndelag Teater opp en forestilling med utgangspunkt i romanen Doppler, under regi og bearbeidelse ved den slovenske regissøren Tomi Janežič.

Muleum (2007) er den av Loes romaner som tar opp det mest påtrengende alvorlige spørsmålet, nemlig dødslengsel, selvmordsønske og personlig ulykke. Hovedpersonen er en vellykket ung pike som plutselig mister hele sin familie i en flyulykke, og som deretter bare ønsker å dø selv. Også med dette utgangspunktet klarer Loe å finne en språklig balanse mellom humor, underfundig refleksjon og dypt alvor. I Stille dager i Mixing Part (2009) er den puslete, mannlige anti-helten tilbake i en familie som er på ferietur til Garmisch-Partenkirchen. Litterært er boken preget av lange partier som utelukkende består av dialoger.

I de senere romanene er det parodiske elementet utviklet til allegoriske fortellinger. Også i Dyrene i Afrika (2018) møter vi karakterer som opplever personlige kriser og som prøver å håndtere disse ved å forlate livene de har bygget opp. De fem hovedpersonene, som omtales som «enkeltpersoner», reiser til Afrika for å «skjende dyr». Dette konkrete prosjektet blir dels satt inn i et allegorisk perspektiv som handler om menneskenes vold mot naturen og andre skapninger. Dels dreier det seg imidlertid samtidig om sodomi, seksuelt begjær etter dyr. Det allegoriske preget finner vi også i Helvete (2019). Her møter vi Rakel, som flytter til rekkehus etter skilsmisse, og mens hun graver i hagen, finner hun et lokk. Under lokket er det en trapp, og den viser seg å føre ned til Helvete. Så blir Rakel kjent med Satan, som hun forelsker seg i. Satan flytter etter hvert inn hos Rakel og tilpasser seg rekkehuslivet.

I 2022 ga Loe ut romanen Giæver og Iunker, er en slektsroman som tar for seg en flere hundre år gammel nabokonflikt. Her vender Loe seg til en muntlig fortellertradisjon når gamle Giæver viderebringer slektens historie til sin voksne sønn, med særlig fokus på striden med Iunker-slekten. Også her tar Loe oppgjør med sin egen samtid, og den manglende levedyktigheten til den oppvoksende generasjon, som kaster vekk livet sitt i byen når de kunne bodd oppe i lyset på familiegården, og som ikke bidrar med verken ekte kunnskap eller arbeid.

Drømmenes sykkelregister (2023) er en humoristisk roman hvor vi møter Solveig, som får sykkelen sin stjålet i en drøm og opplever at forsikringsselskapet nekter å registrere tyverier som er begått i drømme.

Erlend Loe har skrevet flere filmmanus, blant annet Detektor (2002), Nord (2009) og deler av episodefilmen Folk flest bor i Kina (2002). Alle hater Johan (2021) ble nominert til Amandaprisen for beste manus.

Flere av hans egne bøker er også blitt filmatisert, blant annet Tatt av kvinnen (2007). Barnebøkene Kurt blir grusom og Kurt quo vadis? ble dramatisert som animasjonsfilmen Kurt blir grusom: the movie i 2008, med Rasmus Sivertsen som regissør og Karsten Fullu og Per Schreiner som manusforfattere.

Loe har også skrevet TV-serien Kampen for tilværelsen (2014) sammen med Per Schreiner og Bjørn Olaf Johannessen. Serien gjorde suksess i 2014–2015 på NRK og vant Gullruten for beste manus i 2015.

Erlend Loe medvirket sammen med Kjersti Wøien Håland og Gjyljeta Berisha som manusforfatter til TV-serien 22. juli (2020). Gjennom seks timeslange episoder følger serien flere personer 22.juli 2011. Serien er skapt av Sara Johnsen (hovedforfatter) og Pål Sletaune (hovedregissør).

I 2022 ble dramakomedien Gutta på skauen, også den skrevet sammen med Per Schreiner og Bjørn Olaf Johannessen, vist på NRK. Gutta på skauen er også utgitt i bokform.

For teateret har Erlend Loe vært med på skrive musikalen Antons villfaring (2002) som ble satt opp på Nationaltheatret våren 2002, hvor visesangeren Jan Eggum og regissør Marit Moum Aune var medforfattere. Han skrev også manus til forestillingen Pingvinhjelpen (2006) på Trøndelag Teater.

Erlend Loe har, parallelt med sine romaner for voksne, skrevet en lang rekke barnebøker om figuren Kurt, illustrert av Kim Hiorthøy. Fisken kom i 1994, og deretter fulgte Kurt blir grusom (1995), Kurt quo vadis? (1998), Kurt koker hodet (2003), Kurtby (2008) og Kurt kurér (2010). Alle bøkene følger truckføreren Kurt og familien hans, som består av arkitektkonen Anne Lise og deres tre barn, Helena, Lille-Kurt og Bud. En annen gjentagende karakter er Kurts sjef, Gunnar.

Loe parodierer i Kurt-bøkene den sosialdemokratiske normalfamilien, samtidig som han fortsetter å særlig problematisere forholdet mellom det mannlige individet og samtiden. Bøkene karakteriseres av en dobbeltkommunikasjon, hvor barn observerer og ler av en voksen person som oppfører seg barnslig og dummer seg ut, mens voksne forstår samfunnskritikken. Strukturelt følger bøkene et hjemme-borte-hjemme struktur og åpner med at Kurt opplever noe som fører til at han forlater jobben sin og drar av gårde for å gjennomføre et prosjekt, uten å ta hensyn til omgivelsene. Til slutt reddes han av familien og vender tilbake til hverdagen.

I Kurtby problematiseres religion og fanatisme. Her her handlingen lagt til Sverige, hvor Kurt ender opp med å bli utnevnt til pastor på det lille stedet Kurtby. Boken skapte kontrovers for de gjennomgående referansene til den såkalte Knutby-saken, som rystet både Norge og Sverige i 2004, og det ble stilt spørsmål om hvorvidt Loe nærmet seg barnelitteraturens grense med verket. En slik diskusjon kan knyttes til den såkalte allalderlitteraturen, som Loe har vært en eksponent for med sine barnebøker.

Typisk for allalderlitteratur er at den henvender seg til barn og voksne samtidig, og ikke til den ene gruppen på bekostning av den andre. I Kurtby harselerer Loe med tema som kvinneundertrykkelse og drapstrusler, og tar opp dype eksistensielle spørsmål som man ikke nødvendigvis forbinder med barnebøker. Boken var inkludert i det nasjonale «Bok for alle»-prosjektet for 6.- og 7.-klassinger i 2009, men flere skoler valgte å ikke gi den til elevene. Kurtby fikk god mottakelse da den ble utgitt i Sverige samme år.

Andre barnebøker inkluderer Maria & José (1994), Rumpemelk fra Afrika (2012), Politiland (2016) og Hvem har rumpet brunosten? (2021).

Sammen med komiker, skuespiller og manusforfatter, Herman Flesvig har han skrevet den personlige sakprosaboken Herman: Fra en udiagnosert barndom (2022). Gjennom to år hadde de samtaler om Herman Flesvigs barndom. Denne boken er nok et typisk eksempel på allalderlitteratur. I utgangspunktet er den rettet mot barn i alderen seks til ni år, men den passer vel så bra til eldre barn og voksne lesere. Erlend Loe har skrevet boken, mens Bård Sletvold Torkildsen har illustrert den.

Organisten (2006) er en samtalebok med organist og hobbykryptolog Petter Amundsen. Han hadde hypoteser som stilte spørsmål ved William Shakespeares forfatterskap.

I essaysamlingen Forhandle med virkeligheten – Ett år på hjul (2020) deler Erlend Loe sine betraktninger om livet og om det å sykle.

Erlend Loe har gjendiktet flere diktsamlinger av den amerikanske lyrikeren Hal Sirowitz. Sammen med Kjartan Helleve gjendiktet han Adam Masbachs Sov, for helvete! (2011) til både nynorsk og bokmål. Han oversatte barneboken Mustafas kiosk (2000) av Jakob Martin Strid. I 2022 gjendiktet Erlend Loe En julefortelling av Charles Dickens. Boken er illustrert av forfatter og illustratør Lisa Aisato.