Skis against the atom (Tungtvannsaksjonen)

Boken "Skis against the atom" av Knut Haukelid. Utgitt i 1989. 244 sider. Heftet.

Selges for 110,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

--------------------------------------------------------

Knut Haukelid var en norsk motstandsmann og offiser. Han deltok i tungtvannsaksjonen på Vemork under andre verdenskrig. Ved krigens slutt fortsatte Haukelid i Forsvaret som yrkesoffiser og formidlet historier om krigen som forfatter og skuespiller.

Han var en av landets høyest dekorerte offiserer og mottok også en rekke æresbevisninger fra Storbritannia og USA.

Haukelid tilbrakte sine to første år i Brooklyn, den «norske byen» i New York. Begge foreldrene var opprinnelig norske, og familien flyttet tilbake til Norge da Knut og tvillingsøsteren Sigrid var to år gamle. Knut Haukelid tok middelskoleeksamen på Ris skole i Aker i 1928, men fortsatte skolegangen i USA med high school-eksamen i 1929. Etter hjemkomsten til Norge gikk han på Oslo Handelsgymnasium og tok eksamen der i 1932. I 1937–1938 studerte han ved universitetet i Berlin. Ved siden av studiene arbeidet han først i farens firma og deretter som selger i et firma for skipsutstyr. I 1938 begynte han som disponent og importør i firmaet Haukelid og Five A/S.

Andre verdenskrig

Da krigen kom til Norge 9. april 1940, var Knut Haukelid i Trondheim på vei fra Narvik. Han kom seg ut av den besatte byen og reiste sørover for å slutte seg til de norske styrkene på Østlandet. Her rakk han så vidt å delta i felttoget på Ringerike og Hadeland. Da kampene var slutt, kom han med i illegalt arbeid sammen med blant andre Sverre Midtskau (1914–1987) og Bjørn Rørholt. Etter hvert kom Gestapo på sporet av ham, og det var nødvendig å komme seg unna. Høsten 1941 reiste han til Storbritannia via Sverige og ble i desember innrullert i Kompani Linge som sersjant.

Tungtvannsaksjonen

Haukelid-familien eide betydelige eiendommer på Hardangervidda omkring Haukeliseter, og Knut Haukelid var derfor godt kjent i denne delen av landet. Etter omfattende spesialtrening i Storbritannia ble han tatt ut som nestkommanderende i gruppen Gunnerside og sendt tilbake til Norge i fallskjerm 16. februar 1943. Gruppen sluttet seg til andre agenter som var sendt inn i oktober året før. Målet var å sprenge Norsk Hydros tungtvannsfabrikk på Vemork ved Rjukan i Telemark. En vellykket operasjon i slutten av måneden ødela anlegget sammen med betydelige mengder ferdig tungtvann. Sabotørene kom seg unna i vintermørket uten at ett skudd ble løsnet. For Haukelid føltes selve sprengningen som et slags antiklimaks, et dumpt lite smell. En del av gruppen tok seg over til Sverige og senere til Storbritannia, men Haukelid var blant dem som ble igjen i Norge. Sammen med en av de andre sabotørene, Arne Kjelstrup (1913–1995), overvintret han på Hardangervidda under meget vanskelige forhold. Til tross for svært lite mat og med store tyske styrker på jakt etter dem klarte de å overleve i høyfjellet.

Tidlig i 1944 ble det klart at tyskerne ville avslutte produksjonen på Vemork og transportere beholdningen av tungtvann til Tyskland. Det ble Haukelids oppgave å forhindre dette, og 19. februar ble fergen Hydro senket på Tinnsjøen med hele sin last av tungtvann. Etter denne sprengningen ble det et kort opphold i Sverige før han returnerte til motstandsarbeidet i Norge. I krigens siste år var Knut Haukelid under dekknavnet «Bonzo» engasjert i oppbyggingen av Hjemmestyrkene omkring Varg-basen på den sørlige delen av Hardangervidda. Basen var delt i flere områder, og Haukelid fikk ansvaret for det såkalte B.A. 2, som omfattet herredene Vinje og Bykle. Her ble det opprettet slipp-plasser for mottak av forsyninger, og det ble holdt våpenkurs og annen instruksjon for et stadig økende antall hjemmestyrkepersonell.

Ved frigjøringen ønsket Haukelid å fortsette i Forsvarets tjeneste. Han hadde også hatt amerikansk statsborgerskap, men da han i 1946, som løytnant, begynte på Krigsskolen, måtte han oppgi dette. Etter fullført krigsskole tjenestegjorde Haukelid i 1947 som kaptein og kretssjef i Øvre Telemark og Numedal HV-krets. Deretter sluttet han som yrkesoffiser i noen år og var vernepliktig kaptein og major i Infanteriregiment nr. 3 (IR 3). Han ble på ny fast tilsatt offiser i Forsvaret fra 1956. Han gjorde tjeneste som bataljonsjef i IR 3 fra 1955, og i 1964–1966 var han regimentsjef. Han ble utnevnt til major i 1953 og oberstløytnant i 1959. Fra 1966 var Knut Haukelid igjen tilbake i Heimevernet, som distriktssjef for HV 02, Stor-Oslo heimevernsdistrikt til 1974.

Da filmen Kampen om tungtvannet skulle spilles inn i 1948, var Haukelid en av flere medvirkende fra tungtvannsaksjonene som opptrådte i rollen som seg selv. Hans erfaringer fra krigstiden ble utnyttet gjennom hele hans militære karriere, men også gjennom andre engasjementer. I begynnelsen av 1950-årene ledet han i noen år driften av den 810 kvadratkilometer store fjelleiendommen Njardarheim Veidemark ved Haukeliseter, og i årene 1948–1956 drev han Haukeliseter fjellstue. Tilknytningen til fjell og friluftsliv fulgte ham gjennom hele livet.

Haukelid var i alle år en hyppig benyttet foredragsholder og kunne berette om sine erfaringer både i inn- og utland for forskjellige publikum. Han skrev også ned sine krigsopplevelser i boken Det demrer en dag (1947), som senere ble omarbeidet til Kampen om tungtvannet og oversatt til flere språk. I 1948 utga han en undersøkelse over villreinbestanden på Hardangervidda.

Dekorasjoner

Knut Haukelid var en av landets høyest dekorerte offiserer. Han fikk Krigskorset i 1944 for sin innsats under tungtvannsaksjonene, og i 1947 ble det oppgradert til Krigskorset med to sverd. Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen med eikegrein (1943), Deltagermedaljen (1945), den britiske Distinguished Service Order, den amerikanske Freedom Medal med sølvpalme og flere andre utenlandske ordener. I 1984 ble han tildelt amerikansk statsborgerskap på nytt, som en æresbevisning, og han ble samtidig innlemmet i Norwegian Hall of Fame i USA. I 1990 ble han utnevnt til æresborger av Tinn kommune.

Haukelid var tvillingbror av skuespillerinnen Sigrid Gurie Haukelid (1911–1969), som senere ble filmskuespiller i USA under kunstnernavnet Sigrid Gurie og dessuten var billedkunstner.