Guide / billett - Mariakirken i Bergen, 1950-tallet.

Liten trykt guide fra Mariakirken i Bergen. Tekst på norsk, tysk og engelsk. Har antagelig fungert som billett til kirken da det står "Entre kr. 0,50 til restaureringen" på den. Trykket av Sigurd Olsens boktrykkeri. Antatt fra 1955-60.

Selges for 25,- kroner

Porto: 23,- kroner (sendt som brev)

---------------------------------------------------------------

Mariakirken er Bergens eldste sognekirke. Den er en middelalderkirke i stein, som ligger bak bryggegårdene nord for Vågen. Kirken hører til Bergen domkirke sokn i Bjørgvin bispedømme. Den forvaltes av Bergen kirkelige fellesråd. Kirken ble lenge kalt «Tyskekirken» fordi de tyske kjøpmennene og håndverkerne på Bryggen (hanseatene) holdt sine gudstjenester der.

Det treskipete langhuset med yttermur av kleberstein ble bygd i perioden 1140–1180 og er romansk-normannisk. Kirken er en basilika. Den har et langhus med et høyt midtskip og to lavere sideskip. Midtskipsmurene har arkaderekker med pilarer forbundet med buer og triforieganger inne i murverket, med todelte åpninger inn mot kirkerommet. Det er ikke klerestorievinduer over triforiegangene slik det vanligvis er i en basilika.

Vestfronten med de to tårnene fikk sin nåværende form i 1248. Koret er utvidet mot øst, og det nye koret er gotisk. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører den bygningstradisjonen som var dominerende i Bergen på 1100-tallet: klassisk romansk. Kalkmalerier er avdekket inne i kirken i senere år.

Kirken har fire portaler. Den vakreste er sørportalen, som er senromansk. Portalen har bevart store deler av dekoren og er den rikeste romanske portalen i Norge. I kapitelene er det to små løver med felles hode. Portalbuen har tannsnittbord, og innenfor den er det en romansk rankefrise.

Kirken ble i 1408 overdratt til Det tyske kontor, som gjorde den til en av de rikest utstyrte i landet, med blant annet altertavle fra slutten av 1400-tallet, importert fra Lübeck. På 1630-tallet ble 15 statuer av apostler og andre hellige menn satt inn, mens den praktfulle, barokke prekestolen er fra 1676. Kontoret forsynte videre kirken med flere malerier, verdifulle lysekroner og sølvsaker. Den siste gudstjenesten på tysk ble holdt i 1868. Omkring 1870 ble orgelet fra 1575 revet og noe av inventaret avhendet.

Kirken ble restaurert i periodene 1853–1875 og 2010–2015. Den har 330 sitteplasser.

Mariakirken er uvanlig i forhold til de fleste middelalderkirker i Norge. Den har en spesiell arkitektur, den er en av de få middelalderske bykirkene som har overlevd, og den tilhørte i 450 år den tyske menigheten i Bergen. Dessuten har den unngått branner siden middelalderen og har et helt spesielt interiør bevart.

Den største ødeleggelsen var faktisk den hardhendte moderniseringen den gjennomgikk i årene 1863–1876 etter at den ble overtatt av kommunen, og det meste av det gamle inventaret ble kastet ut. Heldigvis ble det meste sendt på museum. Senere restaureringer har klart å rette opp mye av det gale som skjedde den gang, og mye er kommet tilbake til kirken igjen.

Mariakirken ligger i nordenden av det middelalderske Bergen, skilt fra kongsgården på Holmen (Bergenhus) av Veisan, et frodig område som i dag er gjenfylt. Den ligger i bakkant av Bryggen, ved nordenden av Øvregaten, som er like gammel som byen og i middelalderen het Langstretet. I den andre enden av stretet ligger den jevngamle Korskirken, som har en enklere form.

Kirken ligger på en flat strandvoll og har opprinnelig dominert omgivelsene mye mer enn i dag, da den bare var omgitt av lave middelalderhus.

Kirken er en basilika, det vil si at skipet er tredelt. Midtskipet hever seg over sideskipene med høye vinduer som slipper lyset inn i midtrommet. Over vestre del av sideskipene reiser det seg to vesttårn som gir kirken en fasade som er helt enestående i Norge på 1100-tallet. Korpartiet er enklere og opprinnelig kvadratisk.

Kirken har en lang og komplisert bygningshistorie i middelalderen. Den ser opprinnelig ut til å være bygget med kvadratiske vesttårn, slik at det ble en lukket forhall mellom dem med et galleri over. To par korsformede pilarer bar midtskipsveggen, og over arkadene var det et triforiumsgalleri over sideskipene. Skipet hadde åpen takstol, mens koret var overhvelvet med et krysshvelv.

Kirkens arkitektur og dekor tilhører den byggetradisjonen som fullstendig dominerte i Bergen på 1100-tallet. Det er en klassisistisk romansk stil, som ble utviklet i Nord-Italia på 1000-tallet og spredte seg nordover gjennom Tyskland, til blant annet Lund i Skåne, der domkirken er bygget i denne stilen. Lund var også Norges erkebiskopskirke i perioden 1104–1152, da Mariakirken ble bygget.

Stilen er karakterisert av ypperlig håndverk med bruk av store kvadersteiner, blindbuefriser under gesimsen og bruk av «det attiske baseprofil», en profil som først ble brukt på klassiske greske templer. Alle disse trekkene er representert i Mariakirken.

Kirkens fremste utsmykning i stein er uten tvil den prektige sørportalen i skipet, som er den fineste romanske portalen i Norge. Den er satt inn sekundært, og har en stil og dekor som avviker fra resten av kirken. Portalen har tre inntrappinger (recesser), hver av dem med et søylepar som bærer en bue. Alle søyleparene er forskjellige. Portalbuen er innrammet av en kraftig list med tannsnittbord, og innenfor den står en smal romansk rankefrise.

Det ytterste søyleparet er snodde søyler av marmor, og buen over er også snodd. Søylene har kapiteler som består av to små løver med felles hode. Det mellomste søyleparet er åttekantet med kannelerte (konkave) sider, og det innerste paret er runde. De samme formene gjentar seg i buene. De to innerste søyleparene har kapiteler dekorert med planteornamentikk, inspirert av antikke korintiske kapiteler.

Etter at kirken brant sammen med byen i 1198, ble tårnene nybygget og fikk rektangulær form, slik at skipet ble åpent helt til vestfasaden. Sideskipene ble forlenget til vestfasaden, slik at det ble større plass i skipet. Det ser også ut som om hele midtskipsveggen over arkadene ble bygget opp på nytt, og triforiet ble innskrenket til en smal passasje. Hvelvene i kor og skip ble tilsynelatende også bygget etter denne brannen. Hvelvene i skipet ble bygget så lave at de ligger under midtskipsvinduene, som derfor bare gir lys inn til loftet.

Etter den neste brannen i 1248 ble det nordre vesttårnet revet og bygget opp igjen, men gjort høyere. Det søndre tårnet ble påbygget en etasje for å bli symmetrisk. De har i dag en høyde på 27 meter opp til gesimsen. Koret ble forlenget til dobbel lengde. Disse tilbyggene ble utført i gotisk stil, som først på dette tidspunktet ble introdusert i Bergen. Kirken fikk dermed den skikkelsen den har i dag. Det eneste senere tilbygget som er bevart, er sakristiet fra 1776 på sørsiden av koret. Sørtårnet ble revet ned til sideskipsveggenes høyde i 1859 og gjenoppbygget i 1876.

Når man trer inn i kirken, møter man et interiør som er bygget opp gjennom flere hundre år. Ved vestportalen står ennå vievannskaret fra kirkens eldste tid, ett av tre gjenværende i hele landet. Så godt som hele inventaret fra Christian Christies restaurering i 1860-årene er i dag fjernet, og skipets tunge benker er erstattet med lette stoler.

Sammenlignet med en vanlig norsk bygdekirke har Mariakirken et overdådig inventar, som likevel bare er en liten del av alt som fantes før 1863. Så godt som alle gamle gjenstander er gaver fra hanseatiske kjøpmenn i Bergen. De vitner om både kunstglede og selvbevissthet, og de fleste innskriftene er naturlig nok på tysk.

Kirkens fornemste skatt er uten tvil alterskapet, et Lübeck-arbeid fra siste del av 1400-tallet. Det er det fineste alterskapet som er bevart i Norge, nest etter alterskapet i Ringsaker kirke.

Når skapet er lukket, ser man fire malerier på utsiden av dørene. På venstre dør er Jesu fødsel og Kongenes tilbedelse, og på høyre dør Jesu frembæring i tempelet og «Gregorsmessen». Dette viser en berømt hendelse, da pave Gregor den store (590–604) i et syn så Kristus stå på alteret under nattverden, og blodet fra sårene hans rant ned i alterkalken. Dette bildet ble svært populært i senmiddelalderen, da kirkens offisielle lære var at vinen under nattverden virkelig ble forvandlet til Kristi blod (transsubstansiasjon).

Når skapet åpnes, ser man en stor Madonna med barnet i midten, flankert av to rekker med i alt 16 helgener. Maria er omgitt av stråleglans og står på en måne med menneskeansikt. Hun er omgitt av tilbedende engler. Denne fremstillingen av Maria er hentet fra Johannes' åpenbaring: «Kledd i solen, med månen under sine føtter»

Skapet ble gjort om til en altertavle i 1682 og fikk da det nåværende fotstykket og korsfestelsesgruppen på toppen. Den fikk også en omramming av akantusutskjæringer, som senere ble fjernet. I 1634 ble koret også utsmykket med 15 statuer, blant annet av apostlene, som henger på veggene.

Alterpartiet med det praktfulle, sengotiske alterskapet fra cirka 1470–1480. Det er vist i oppslått tilstand, som det i middelalderen var bare noen få ganger i året. Fotstykket og korsfestelsesgruppen på toppen er fra 1682, da skapet ble gjort om til altertavle. Samtidig fikk den en omramming av akantusutskjæringer. Disse er senere fjernet.

Prekestolen fra 1676. Den er, sammen med Stavanger domkirkes prekestol, den fineste som er bevart i Norge fra 1600-tallet. Prekestolen er trolig importert fra Holland eller Tyskland. Nedre del er malt som den sørlige halvdel av en himmelglobus, mens nordre halvdel er malt under himlingen.

Kirkens andre hovedstykke er prekestolen, som ble forært i 1676. Den er i hollandsk- og tyskpreget barokkstil og er unik i Norge. Selve stolen og oppgangen er dekorert med kvinnefigurer som symboliserer dyder. Stolens underdel er den sørlige halvdel av en himmelglobus med seks av stjernetegnene (Dyrekretsen). Den er omgitt av utskårne fruktgirlandere som blir holdt av nakne barnefigurer.

Prekestolens himling har to etasjer, med den seirende Kristus på toppen. Innvendig er en halvkuppel med resten av himmelhvelvingen og de seks andre stjernetegnene.