Våre kirker

Norsk kirkeleksikon

Forord

Et bokverk som bringer bilde av og gir nødvendige leksi- kalske opplysninger om alle bygg som er permanent inn- viet til åpne gudstjenester. Det var ambisjonen med denne boken, et pilotprosjekt som nå er en realitet. Forhåpentlig til glede for alle som er glade i kirken sin- og i norske kir- ker i sin alminnelighet.

Alle typer gudshus kunne vi nødvendigvis ikke favne. Etter å ha definert kriteriet for "kirkebygg", måtte vi gjøre enda en begrensning: bare kirker innen Den norske Kirke. Likevel passerte tallet 1800 og begynte å nærme seg 1900 før vi var ferdige! (Det finnes ingen komplett oversikt over norske kirker, eiendommelig nok.)

De nærmere 1900 kirkebygg som finnes, er hver for seg og til sammen det største stykke levende historie vi som nasjon besitter. En helt uvurderlig kunst- og kulturskatt. Uvurderlig i penger. Uvurderlig som kulturbærer.

Ja, kirken er selve sentrum i ethvert lokalsentrum, grende- samfunnet såvel som bysenteret. Den er hovedstasjonen for vår alles ferd gjennom livet: Vi døpes inn i kirken i dobbel forstand ved livets begynnelse. Vi stedes til evig hvile fra kirken ved livets slutt. Med kirkespiret bokstavelig og symbolsk pekende opp mot et liv etter døden.

Fra ca. år 1050 av og fram til i dag kan vi følge sporene av kunstnere som har villet gripe det guddommelige i et kunstnerisk uttrykk. Sporene taler til oss i dag om dyktig- het, hengivenhet og tro.

Hvordan faktainformasjonen som er å finne i dette verket, er fremskaffet? I direkte kommunikasjon med alle landets

prestegjeld. Det har skjedd skriftlig og gjennom utallige Intervjuer. Sånn sett har vi gjort oss avhengige av de opplysninger som på lokalt hold er samlet inn. Vi takker or den entusiasme som er blitt vist av prester, andre kirke ensatte og alle andre som har bistått oss aktivt i innsam- lingsarbeidet.

Problemfritt har arbeidet ikke vært. Flere bygg kommer i en gråsone i forhold til definisjonen på kirkebygg. For: Hv som er kirke og hva som er kapell, er heller ikke entydig. Opprinnelig hadde hvert sogn sin hovedkirke. Øvrige kir- kebygg i sognet var kapeller under hovedkirken. Statusbetegnelsen "kirke" har etterhvert fått en følelsesmessig side: Det som i folks bevissthet ser ut som en kirke, er blitt kalt kirke, også av biskoper og prester. Vi har brukt den betegnelsen vi har fått oppgitt lokalt.

I tillegg til kirker og kapeller finnes også betegnelser som "bedehuskapell" - bedehus bygget/ombygget også til kir- kelig bruk- og skolekapell- en skole hvor et rom er innvi- et til kirkelig bruk. Gravkapell faller utenom vår definisjon av "kirkebygg", likesă institusjonskapell, prekensteder, interimskirker o.l. Likevel har noen få fra disse kategorier funnet sin plass, fordi praksis er mer variert enn først antatt. Det finnes f.eks. interimskirker som i kraft av sin eksistens i flere tiår mer må anses som permanente.

Kirkenavn er et annet problemområde. Flere steder raser en navnestrid som vi av gode grunner ikke kan ta stilling til. Vi har kort og godt fulgt det lokale råd ved navngiv- ning.

Vi har valgt å bruke bokmål som hovedmål. Men hvor kir- kenavnet er på nynorsk, er selvsagt det beholdt, likeså sita- ter i det målføre innsenderen har brukt.

Mange skal takkes for hjelp til å få verket ferdig: Redaksjonskomitéen som besluttet innholdet og trakk opp retningslinjene for det praktiske arbeid, og som har bestått av biskop Ola Steinholt (formann), formann i Den norske presteforening Egil Morland, kirkeverge Helge Håvarstein, redaktør Alf Henry Rasmussen og forleggerne Nils og Odd H. Vanebo. To bidragsytere bør nevnes særskilt, Arne E. Sæther og Knut Aukrust, som har skrevet henholdsvis inn- lednings- og avslutningskapitlet om Kirken i rommet -rom- met i kirken og Kirken i troen og folketroen.

Dette er kanskje likevel først og fremst et et billedverk. Hundrevis av fotografer har vært i aksjon. Landet er trålet fra Syltefjord til Listalandet, fra de dype skoger lengst i øst med kirkebygg som kneiser i glennene til de ytterste skjær i vest med kirkebygg som klamrer seg til svaberget - helt til midten av oktober i år da de siste bildene ble tatt.

Fotografene har kjørt hundretusener av kilometer for å fin- ne alle kirkebyggene, som det ikke har vært mulig å skaffe bilde av på annen måte. Både profesjonelle og amatører har vært i sving. Noen har knipset mange hundre bilder for oss, hele skalaen over til fotografen som har tatt det ene, men viktige bildet. En ekstra takk til tidligere kirkekonsu-

Redaktør Alf Henry Rasmussen

- 50, driver egen mediebedrift som hovedsakelig betjener kir- kelige og kristelige organisasjoner. Han er lærerutdannet og har universitetsfag i kristendom, med mange års praksis som lærer. Medieutdannelse fra USA og Storbritannia. Informa- sjonsleder i Den norske Santalmisjon 1973-85 og Norges spei- derforbund 1986-88. Eget firma fra 1988.

Rasmussen har en betydelig litterær produksjon bak seg, bl.a. bøkene India og Tanzania, utallige artikler i fag- og annen presse, radioprogrammer mv. Han har sittet i redaksjonsle- delsen for en rekke kristelige organ, og han har vært sterkt involvert i kristelig organisasjonsliv, bl.a. formann i Kristen Filmtjeneste og Norsk Kristelig Studieråd.

Arne E. Sæther

som har skrevet åpningskapitlet "Kirken i rommet - rom- met i kirken", er arkitektutdannet og ansatt som kirkekonsu- lent i Kirkedepartementet.