Jostein Nyhamar. Med rødt blekk

Jostein Nyhamar. Med rødt blekk

1992 Tiden Norsk Forlag A/S

BARNDOM OG OPPVEKST bærer barndommen med oss gjennom hele livet. Inntrykkene V vi mottar i barndomsårene, avleirer seg som varige spor i sinnet. De er med på å bestemme våre oppfatninger, holdninger og valg De er der som en resonansbunn for mye av det vi senere opplever. Jeg er født i Nedre Eiker, men fra jeg var åtte år bodde jeg sammen med foreldrene og søsknene mine i den lille bortgjemte grenda Åsa i Åsnes i Solør. Åsnes er en av de største skogsbygdene i Norge, og var den gang, i 1930-årene, en av de kommunene i landet hvor arbeidsledigheten var størst. Ledigheten var ingen abstrakt statistikk for meg. Den hadde ansikt. Rettere sagt: Den hadde mange ansikter. Den kom på besøk til oss hver eneste uke. Noe av det jeg husker klarest fra denne tiden, er strømmen av mennesker inn og ut av stua hjemme. De kom for å hente mat- lapper. Far var forsorgsforstander, eller fattigforstander, som det helst ble kalt. Det var hans oppgave å skrive ut de ukentlige mat lappene til dem som var avhengige av dem til livets opphold. Jeg innbiller meg at han hadde fått dette vervet fordi han var en av dem i grenda som hadde fast arbeid. Jeg kjente mange av dem som kom for å hente matlapp, som de deretter gikk til butikken med. Der fikk de utlevert varene rekvisi sjonen lød på. Sønnene deres var skolekameratene mine, de jeg lekte med i frikvarterene på den vesle grendeskolen og var sam men med i fritiden.