Usorterte 10-øringer

Da jeg var liten på 60- og 70-tallet var jeg han som samlet på 10-øringer. En gang kjøpte jeg speedometer til sykkelen min. Det kostet mer enn 50 kroner. Og det var takket være foreldre, besteforeldre og grandtanter tenkte på meg hver gang de fikk en 10-øring. Jeg ryddet i en bod og fant dette lille sennepsglasset. Har ikke åpnet det, har ikke en gang Google-søkt på om 10-øringer kan være mye verdt. Derfor har jeg mye glede av bare å sette en pris. Hvis ingen napper, kommer jeg gradvis til å sette ned prisen. Please, ikke kom med bud - med mindre de er høyere enn min pris. Og ikke be meg åpne glasset. Det gidder jeg ikke.