Marie Hamsun: Bygdebarn, Bokklubben

Innbundet Bokklubbens barn 1974 - 149 sider sender gjerne kr 58 i frakt og pakking

Boken er illustrert av Borghild Rud

Marie Hamsuns beste barnebøker er utgitt i Bygdebarn

Boken er litt bøyd men pen - navn i boka med bred rød tusj

Forfatter og skuespiller. Foreldre: Handelsmann og gårdbruker Carl Andersen (1854–1939) og Gjertrud Larsdatter Romundstad (1858–1928). Samboer 1904–08 med skuespiller Dorotheus (“Dore”) Lavik (1863–1908); gift 25.6.1909 med forfatter Knut Hamsun (1859–1952). Mor til Tore Hamsun (1912–95); tante (mors søster) til Kai Fjell (1907–89).

Hva slags liv og hva slags offentlig status ville Marie Hamsun hatt uten ekteskapet med Knut Hamsun? Det er selvsagt et hypotetisk spørsmål. Kanskje ville hun ha vært kjent som en stor skuespiller, en karriere hun oppgav på Hamsuns forlangende da hun ble hans hustru? 27 år gammel ble hun viet til den 22 år eldre, fraskilte mannen hos byfogden i Kristiania. De levde sammen til han døde 1952, unntatt fem år rett etter krigen, da de var atskilt dels på grunn av landssvikoppgjøret, dels på grunn av personlige uoverensstemmelser.

I sine memoarer har Marie Hamsun fremstilt samlivet som et forhold hvor hun fullstendig innrettet seg etter mannens behov og ønsker, og helt oppgav å ha en egen vilje eller egne synspunkter. Dette gjelder også parets omdiskuterte forhold til nazismen, hvor enkelte har hevdet at Marie var den toneangivende. Det avviste hun selv, også overfor sin biograf Birgit Gjernes. Imidlertid er det uomtvistelig at Marie Hamsun var medlem av NS fra høsten 1940 og så lenge krigen varte. Hun var såkalt personalleder i Eide krets fra 1943 og “drev i skrift og tale propaganda for NS og tyskerne”, som det heter i tiltalebeslutningen ved rettsoppgjøret etter krigen. 1947 ble hun dømt til tre års tvangsarbeid for landssvik, men på grunn av et generelt amnesti satt hun bare fengslet i 9 måneder.

Marie Andersen vokste opp i Elverum som eldste barn i en søskenflokk på 8. Foreldrene var av bondeætt, noe som kom godt med da Carl Andersen kjøpte en forfallen gård som familien drev opp, etter at han var gått fallitt omkring 1890. Også for Marie skulle erfaringer med gårdsarbeid komme til nytte senere i livet, først på Hamarøy hvor Hamsun kjøpte gård, og siden på Nørholm. 1897 flyttet familien Andersen til Kristiania, hvor faren drev med eiendomshandel et snes år inntil han kjøpte gård på Åneby i Nittedal og bosatte seg der for godt.

Foreldrene sendte sin begavede eldstedatter til Ragna Nielsens privatskole, hvor hun avla middelskoleeksamen og 1901 examen artium med gode resultater. Deretter arbeidet hun i tre år som guvernante og lærerinne, men et møte med et omreisende teater ble avgjørende for resten av livet: Det Norske Skuespillerselskab ble ledet av Dore Lavik, som snart ble hennes samboer og som tok henne inn som skuespiller. I de følgende årene turnerte hun som Marie Lavik rundt i Norge i til dels store roller, bl.a. som Agnes i Ibsens Brand, inntil hun ble ansatt som elev ved Nationaltheatret 1907. Her ble hun et års tid.

Ved siden av sitt visstnok overbevisende skuespillertalent, som Marie Hamsun senere fikk utløp for på opplesningsturneer i Tyskland under den annen verdenskrig og igjen i 1950-årene, hadde hun også et litterært talent. Hun gjorde seg bemerket på tre områder: som lyriker, som barnebokforfatter og som memoarforfatter. Hun debuterte 1922 med den lille samlingen Smaadikte, og 12 år senere fulgte hun opp med en ny diktsamling, Vintergrønt. Diktene handler om hverdagsliv, barn, de nære ting. Særlig den siste samlingen fikk rosende omtale, men Marie Hamsun var neppe noen betydelig lyriker, selv om hun hadde talent.

Av mer varig verdi er barnebøkene hennes, 9 i tallet (1924–32 og 1955–57); en av dem, Tina Toppen (1955), kom langt opp på den internasjonale H. C. Andersen-prisens æresliste 1958. Marie Hamsun bygde både på erfaringene med å ha barn og på egne barndomsopplevelser fra livet på en gård, noe titler som Bygdebørn, hjemme og paa sæteren (1924) indikerer. Bøkene er ikke uten sosial brodd, men de skildrer lykkelige, ukompliserte barn, og det er noe ekte ved dem som straks slo an. De kom i mange opplag og ble oversatt til en rekke språk. De ble særlig godt likt i Tyskland, også etter krigen, og i 1950-årene, da familien befant seg i en prekær økonomisk situasjon, kom pengene derfra godt med. Marie Hamsuns beste barnebøker ble senere utgitt i Bokklubbens Barn med tittelen Bygdebarn.