Siste utgave av Smaalenes Amtstidende (Amta) og Halden Arbeiderblad samme dato

Siste utgave av Smaalenes Amtstidende (Amta) og Halden Arbeiderblad samme dato.

Lørdag den 5. juli 1975 utkom den aller siste utgaven av Smaalenenes Amtstidende - på folkemunne kalt "Amta" i Halden. 144 års avistradisjon var dermed avsluttet.

Smaaalenenes Amtstidende var en avis som utkom i Fredrikshald (Halden) fra 1832 til 1975. Halden var den største byen i Smaalenene, senere Østfold fylke, på det meste av 1800-tallet, og avisen var fylkets første avis.

Det var boktrykkerne Hans Gundersen og Hans Larsen som ga den ut, og førstelærer ved latinskolen, Hans Museus, var redaktør. Navnet ble "Smaalenenes Amtstidende. Et Ugeblad av blandet Indhold". Avisen konkurrerte med Fredrikshalds Budstikke som ble startet i 1844.

Eieren av Budstikka kjøpte trykkeri og forlagsretten til Smaalenenes Amtstidende i 1852. Budstikka opphørte nå som avistittel. I sammenslåingen var det bare navnet Smaalenenes Amtstidende som ble igjen.

I gavnet var det radikalerne med opphav i Budstikka som redigerte. Den fremste redaktør var en av thraniterbevegelsens ledere, Peter Georg Christian Hammerstein. I 1849 skrev han blant annet: "Retfærdigheden slagtes og nedlægges i høiesterets salttønde." For det fikk han 16 dagers fengsel og ble martyr i byen.

Men Amtstidendes sosialistiske raptus var kortvarig, i tråd med grensebyens politiske klima ble avisen unionsvennlig og ultrakonservativ – og det dominerende presseorgan i Halden i nesten hundre år. Fra 1917 kom avisen ut hver dag. De politiske feider var med Venstre-bladet Halden og fra 1929 særlig med Halden Arbeiderblad.

Halden Arbeiderblad ble stanset av nazistene i februar 1941. I 1942 ble bondeorganet "Idd og Marker" tvangsinnlemmet i Amtstidende. Prisen for de to hundre abonnentene var 2000 kroner. Mens "fortsettelsesavisene" ellers i landet kom best ut etter krigen, gikk det motsatt her; Halden Arbeiderblad ble snart den største, mens "Amta" slet teknisk og økonomisk.

I 1932 hadde "Amta" et opplag på 4000, som i 1950 var steget til 4450. Året før avisen gikk inn (197) var opplaget sunket til 1591.

Trykker Reidar Johnsen måtte ta av sin egen pengepung for å kjøpe en papir- rull, slik at avisen kunne komme ut neste dag! Avisen gikk inn for fellestrykk med Sarpen i Sarpsborg fra 1966. Også det gikk dårlig.

Partipresse var et system der avisene opererte som politiske organ og hver avis var knyttet til et bestemt politisk parti. Systemet ble gradvis svekket fra 1970-åra av og gikk helt i oppløsning på 1990-tallet.

I 1971 bestemte ledelsen å gjøre bladet "friskere og mer moderne". Man gikk over til tabloid under navn av "Amta". Heller ikke det hjalp. Bladet ville så "hjem" igjen og ble trykt i Halden Arbeiderblad.

Så skjedde noe som må være enestående i norsk presse. Bladet gikk bort fra tabloid og tilbake til storformat, og den fikk tilbake det gamle navnet Smaalenenes Amtstidende. Det var imidlertid nytteløst. Lørdag 5. juli 1975 kom Østfolds eldste avis ut for siste gang.

Jeg jobbet som trykkeriassistent i en sommerjobb i Halden Arbeiderblad i juli 1975, og kunne da være med å trykke den aller siste Smaalenenes Amtstidende. Samme dato utga også Halden Arbeiderblad sin omtale av at en av Norges eldste aviser stengte ned.

De to avisene selges under ett. Aviser betales forskuddsvis via vipps eller bank.

Kan sendes.