Heinrich Heine - Sangenes bok - Gjendiktet av Herman Wildenvey 1929

Aschehoug Oslo 1929. femte tusen. 252 sider. Innbundet bok. fin

Christian Johann Heinrich Heine (født Harry Heine; 1797–1856) var en tysk dikter, forfatter og journalist. Han var en av 1800-tallets mest betydelige tyskspråklige forfattere.

Han ble født i en assimilert jødisk familie i Düsseldorf, og det jødiske navnet hans var Chaim Heine. Faren var en handelsmann som under den franske okkupasjonen, og som resultat av opplysningstiden, hadde funnet nye muligheter som åpnet seg for jøder. Da faren gikk konkurs, ble Heinrich Heine sendt til Hamburg, hvor hans rike bankieronkel Salomon Heine oppmuntret ham til en kommersiell karriere. Heine trivdes imidlertid ikke som forretningsmann, og begynte å studere jus ved universitetene i Göttingen, Bonn og Berlin. Imidlertid fant han ut at han var mer interessert i litteratur enn jus, selv om han fullførte utdannelsen sin i 1825. Han konverterte til protestantismen samme år. (Like fullt ble hans verker senere svartelistet av nazistene, siden han var født som jøde.) Ett av hans kjente sitat viste seg profetisk: «Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker.»

Heine er kjent både for sin lyriske poesi, som er blitt tonesatt blant annet av lieder-komponister som Franz Schubert, Robert Schumann og Edvard Grieg og for sin «romantiske ironi».

Elisabeth av Bayern reiste et tempel over Heine ved sin villa på Korfu. Hun mente å være et medium, og at hennes egne vers ble diktert henne av Heine fra det hinsidige.

Han ble begravet på Cimetière de Montmartre i Paris.

Buch der Lieder