Økologiske melkekefir korn

Oppdag gleden av å skape din egen sunne og smakfulle melkekefir med mine aktive kefirkorn. Sammen med 1 ss økologiske kefirkorn startkulturer får du også en nøyaktig oppskrift som vil veilede deg gjennom prosessen og øke sjansene dine for å lykkes.

Henting kan avtales i Bærum (Lommedalen, Sandvika, Høvik) eller i Oslo sentrum. Alternativt kan jeg sende levende (10g) ev. tørkede (2,5g) melkekefirkorn til deg for totalt 200 kr. For en mer praktisk kommunikasjonsform, vennligst send en SMS til 415 95 556.

Kefir - fra det tyrkiske språket betyr lykke eller tilfredshet. Denne drikken begynte å bli produsert i Kaukasus. Folk laget det hjemme av kumelk eller geitemelk gjennom naturlig gjæring. Senere spredte den seg til områdene i Øst-Europa og Asia. Den kjennetegnes av en sterkt sur, tydelig gjæraktig smak og er sterkt kullsyreholdig.

I dag bruker man kefirkorn, som inneholder bakterier og gjær som fermenterer laktose, til å produsere kefir. Forbrukerundersøkelser viser også at dette er den mest populære fermenterte melkebaserte drikken.

Kefir inneholder gunstige melkesyrebakterier og små mengder alkohol, da kefirkornene er i stand til både melkesyre- og alkoholfermentering. Sammensetningen og smaksprofilen til kefir avhenger av mengden brukte kefirkorn og de spesifikke gjæringsforholdene til hver produsent. Kefir produseres vanligvis med ku-, geit- og sauemelk. Imidlertid kan den også lages med plantebaserte drikker som kokos-, mandel-, soya-, havre-, rismelk, og til og med ved å bruke fruktjuicer og vann.

Denne drikken med en karakteristisk smak har mange gunstige egenskaper, og påvirker positivt tarmperistaltikken samt produksjonen av galle og fordøyelsessaftene. Den inneholder probiotika med påvist helsemessig effekt. I motsetning til yoghurt, har den en gunstig effekt på immunsystemet, og på grunn av innholdet av folinsyre forbedrer den hudens utseende og har betydning under graviditet. På grunn av tilstedeværelsen av karakteristiske bakterier hjelper den også med å senke kolesterolnivået i blodet. Forskning utført på mus indikerer også at kefir har anti-kreftegenskaper.

Kefirkorn er symbiotiske sammensetninger av mikroorganismer på størrelse med ris, dannet av ulike typer bakterier (Lactobacillus, Lactococcus, Leuconostoc, Acetobacter og Streptococcus) samt ulike typer gjær (Kluyveromyces, Torula, Candida og Saccharomyces). Dette gjør dem til utmerkede startkulturer for gjæring av fersk melk. Strukturelt sett er de myke, gelélignende, uløselige i vann, og har uregelmessig form og ulike størrelser (diameter 0,3–3,0 cm).På grunn av denne uregelmessige formen ligner de på blomkål.

Fermentering er en prosess som forlenger holdbarheten til matvarer, både av vegetabilsk og animalsk opprinnelse. Dette gjelder spesielt produkter som lett blir dårlige og har kort holdbarhetstid. Fermentering fører også til økt tilgjengelighet av næringsstoffer og næringsverdi.

Analyser utført gjennom årene av mange forskere har gjort det mulig å identifisere melkesyrebakterier i kefirkorn, slik som:

Lactobacillus brevis, Lactobacillus viridescens, Lactobacillus gasseri, Lactobacillus fermentum, Lactobacillus casei, Lactobacillus acidophilus, Lactobacillus kefiranofaciens, Lactobacillus kefirgranum, Lactobacillus parakefir, Lactobacillus kefiri, Lactobacillus delbrueckii, Lactobacillus delbrueckii subsp. bulgaricus, Lactobacillus rhamnosus,

Leuconostoc mesenteroides subsp. mesenteroides, Leuconostoc mesenteroides subsp. cremoris, Leuconostoc mesenteroides subsp. dextranicum, Lactococcus lactis subsp. lactis, Lactococcus lactis subsp. cremoris, Lactococcus lactis subsp. lactis biovar diacetylactis.

De mest karakteristiske gjærsoppene til stede i kefirkorn er: Torula kefir, Saccharomyces exiguus, Candida lambica, Kluyveromyces marxianus lactis, Saccharomyces cerevisiae, Candida inconspicua og Candida maris.

Gjærsoppenes karakteristiske duft i kefirkornene, og deretter i kefiren som produseres av dem, skyldes gjær fra Kluyveromyces-slekten.

Mikrobiell sammensetning av kefirkorn inkluderer også eddikbakterier som: Acetobacter aceti, Acetobacter rasens, Acetobacter pasteurianus.

I tillegg kan mikrobiotaen av kefirkorn også berikes med bakterier av artene Streptococcus thermophilus, Bifidobacterium animalis subsp. lactis og Enterococcus durans.

Sammensetning og næringsverdi av kefir

Sammensetningen av kefir er variabel, avhengig av melkens opprinnelse, innholdet av fett i den, typen kefirkorn og betingelsene for produksjonsprosessen. De viktigste forbindelsene som dannes under produksjonen av kefir er melkesyre, karbondioksid og etylalkohol. Diacetyl og eddiksyre er også til stede. Alle disse stoffene er ansvarlige for de typiske smaks- og aromakvalitetene til kefir. Svært verdifulle fra et helseperspektiv er bakterier og gjær som er til stede i kefir. Kefir er en god kilde til B-vitaminer: B1, B12 og folsyre, samt vitamin K og biotin. Den gir også betydelige mengder kalsium og magnesium. Kefir inneholder essensielle aminosyrer, inkludert tryptofan, som har en positiv effekt på nervesystemet og virker beroligende. Kefir er en lavkalori melkedrikk (50-70 kcal per 100 g) som er veldig mettende på grunn av proteininnholdet. Den inneholder laktose, men forårsaker ofte ikke fordøyelsesproblemer hos personer med intoleranse mot dette sukkeret. Bedre toleranse skyldes tilstedeværelsen av bakterier og gjær i kefir, som delvis bryter ned laktosen.

Kefir som probiotika

Kefir er en utmerket probiotika - en kilde til mikroorganismer som støtter utviklingen av riktig mikroflora i kroppen og hindrer vekst av sykdomsfremkallende bakterier. Balansen av bakterier i kroppen er knyttet til mange helseaspekter, inkludert riktig fordøyelse, regelmessig avføring, irritabel tarm-syndrom, lekk tarm, og til og med psykisk velvære og autisme. I den vestlige dietten er yoghurt den mest kjente probiotika, men kefir er en mye bedre kilde til gunstige mikroorganismer. Den inneholder over 30 ulike bakterier og gjær, noe som gjør den veldig rik på ulike stammer av probiotika. Kanadiske studier har vist at inntak av kefir hjelper til med å behandle irritabel tarm-syndrom og reduserer inflammatoriske prosesser i tarmen.

Antibakteriell aktivitet av kefir

Studier viser at mange bakterier av slekten Lactobacillus viser antibakteriell aktivitet, noe som gjør dem i stand til å hemme veksten av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Denne egenskapen brukes til å beskytte mat mot forråtnelse, men fremfor alt i behandling og forebygging av fordøyelsesbesvær og intime infeksjoner. Det er påvist antibakteriell aktivitet av kefir mot gule stafylokokker, E. coli, Listeria, Salmonella og andre. Kefir har ikke evnen til å hemme veksten av Candida-gjærsopper.

Kefir reduserer risikoen for osteoporose

Kefir er en god kilde til kalsium og magnesium - nøkkelmineraler for sunne og sterke bein. Samtidig inneholder den vitamin K, som er ansvarlig for kalsiummetabolismen og, som studier viser, reduserer risikoen for brudd. Forsøk på dyr har vist at kefir øker absorpsjonen av kalsium av beinceller, noe som fører til høyere beintetthet og redusert risiko for brudd. Takket være tilstedeværelsen av probiotiske bakterier i kefir, øker opptaket av kalsium, magnesium, vitamin D og K - essensielle ingredienser for bein helse.

Innflytelsen av kefir på immunsystemet

Studier på dyr har vist at både probiotiske bakterier til stede i kefir og bioaktive peptider produsert under fermentering stimulerer immunsystemet og styrker dets respons på angrep fra antigener. Høyere nivåer av antistoffer ble påvist i blodet til dyr som fikk kefir sammenlignet med kontrollgruppen. Samtidig ble det påvist en positiv effekt av kefir på forebygging av astma og allergier. Å drikke kefir førte til en nedgang i konsentrasjonen av inflammatoriske markører hos de undersøkte personene. Det ble påvist at kefir har en kraftig antiinflammatorisk effekt, noe som kan være nyttig i forebygging av astma.

Muligheten til å hemme utviklingen av kreft

Studier på dyr og humane kreftceller har vist at kefirpolysakkaridet kefiran, samt ekstrakter fra kefir, har evnen til å hemme utviklingen av kreftceller og forhindre spredning av brystkreft, lungekreft og melanom. Det pågår forsøk på å utvikle mekanismer for kefirs anti-kreftaktivitet, men problemet krever grundigere studier. Det er påvist at kefir har en enda sterkere antioksidantvirkning enn vitamin E. Dette er en av teoriene som forklarer dens anti-kreftaktivitet.

Innflytelsen av kefir på kolesteronivået

I en klinisk studie fra 2002 drakk den undersøkte gruppen på 13 personer daglig i 4 uker 500 ml kefir, mens kontrollgruppen drakk melk. I den undersøkte gruppen ble det observert en reduksjon i nivået av triglyserider og en økning i nivået av "godt" HDL-kolesterol. En av teoriene som forklarer kefirs anti-kolesterolaktivitet sier at mikroorganismer fra kefirsoppene produserer et enzym som bryter ned kolesterol.

Man kan bruke Yoghurt L+ og/eller for eks. Biotic Balance kosttilskudd som kilder til blant annet Lactobacillus acidophilus, Lactobacillus delbrueckii, Lactobacillus delbrueckii subsp. bulgaricus, Lactobacillus helveticus, Streptococcus thermophilus, og Bifidobacterium bifidum. Likevel mener jeg at hjemmelaget kefir er et utmerket alternativ, da det er en naturlig kilde til disse bakteriene.