Aktstykker til de norske Stændermøders historie 1548–1661, I, selges samlet

Aktstykker til de norske Stændermøders historie 1548–1661, I

Selges samlet for 120

Bøkene dekker perioden 1548–1647. Ved O.A. Johnsen, Oslo 1929. Opptrykk, Oslo 1984

Bok I inneholder Første og Andet hefte, bok II inneholder Tredje og Fjerde hefte

Bøkene er uoppskåret.

Opprinnelig utgitt av Den Norske Historiske Kildeskriftkommision ved dr. Oscar Alb. Johnsen

Avfotografert og trykt i offset i Riksarkivet Oslo 1984

Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt, stiftet 1922, hadde ansvaret for et stort antall publikasjoner av historiske kilder. I 1991 ble instituttet en del av Riksarkivet.

Stenderforsamling eller Stendermøter, politiske forsamlinger hvor medlemmene var organisert etter stender: adelen, geistligheten og borgerne. Livegne bønder og tjenerskap ble gjerne ikke regnet å tilhøre noen stand, men i Norden kunne selveiende ikke-adelige bønder være representert. Stendermøtene ble innkalt av kongene ved viktige anledninger, for eksempel når kongen søkte støtte til utskrivning av nye skatter. Stenderforsamlinger kan sies å være forløpere for det parlamentariske tokammersystemet, slik todelingen med det britiske Overhuset og Underhuset er et eksempel på.

I Norge ble det etter 1536 holdt stendermøter for hele riket i anledning av kongens eller tronfølgerens hylling. Det siste norske stendermøtet ble holdt i 1661.

I Skandinavia ble den første stenderforsamlingen innkalt av Christian I i 1468, under den vaklende Kalmarunionen. I Danmark ble representasjonsformen opphevet med Junigrundloven av 1849. Frederik III sammenkalte i 1660 en stenderforsamling som vedtok innføringen av eneveldet som styresett i tvillingrikene, og med det langt på vei gjorde stenderforsamlingen maktesløs og irrelevant. Frederik VI opprettet etter økende krav om demokratisering fire regionale, rådgivende stenderforsamlinger i 1834.