Aktstykker til de norske Stændermøders historie 1548–1661, II, selges samlet

Aktstykker til de norske Stændermøders historie 1548–1661, II

Selges samlet for 120

Bind II dekker perioden 1648–1656. Ved Oscar Albert Johnsen og Rolf Fladby, Oslo 1969

Bok I inneholder Andet bind, første hefte

Bok II inneholder Andet bind, andet hefte, og omhandler Fredrik III's hylding 1648

Bøkene er uoppskåret.

Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt, stiftet 1922, hadde ansvaret for et stort antall publikasjoner av historiske kilder. I 1991 ble instituttet en del av Riksarkivet.

Stenderforsamling eller Stendermøter, politiske forsamlinger hvor medlemmene var organisert etter stender: adelen, geistligheten og borgerne. Livegne bønder og tjenerskap ble gjerne ikke regnet å tilhøre noen stand, men i Norden kunne selveiende ikke-adelige bønder være representert. Stendermøtene ble innkalt av kongene ved viktige anledninger, for eksempel når kongen søkte støtte til utskrivning av nye skatter. Stenderforsamlinger kan sies å være forløpere for det parlamentariske tokammersystemet, slik todelingen med det britiske Overhuset og Underhuset er et eksempel på.

I Norge ble det etter 1536 holdt stendermøter for hele riket i anledning av kongens eller tronfølgerens hylling. Det siste norske stendermøtet ble holdt i 1661.

I Skandinavia ble den første stenderforsamlingen innkalt av Christian I i 1468, under den vaklende Kalmarunionen. I Danmark ble representasjonsformen opphevet med Junigrundloven av 1849. Frederik III sammenkalte i 1660 en stenderforsamling som vedtok innføringen av eneveldet som styresett i tvillingrikene, og med det langt på vei gjorde stenderforsamlingen maktesløs og irrelevant. Frederik VI opprettet etter økende krav om demokratisering fire regionale, rådgivende stenderforsamlinger i 1834.

Omslaget på den første er litt rufsete