Fra stamme til folk - Nomadeliv i Kanaan - Ægyptisk religion og kultur 1907

Fra stamme til folk - Nomadeliv i Kanaan - Ægyptisk religion og kultur - Hammurabi lov og Mose lov. Af Aage Schmidt cand.theol. Det nordiske Udvalg for Udgivelsen af skrifter om det Gamle Testamente og Bibelkritiken. Lutherstiftelsens boghandel Christiania 1907. 179 sider. Innbundet. Privatbind? noen understrekninger og markeringer i margen med blyant, fin bok

Codex Hammurabi, er betegnelsen på en lovsamling fra 1700-tallet fvt., som i følge tekstens innledning stammer fra kong Hammurabi av Babylon.

Den mest fullstendige versjonen av Hammurabis lov er inngravert på en steinsøyle (stele) som ble funnet av franske arkeologer rundt 1900, da de foretok utgravninger i den gamle byen Susa i det vestlige Persia (Iran). Man mener stelen ble bortført fra Babylon rundt 1200 fvt. Teksten er skrevet i kileskrift på språket akkadisk, og ordnet i kolonner på begge sider. Teksten omfatter rundt 4000 linjer og mer enn 8000 ord. Den ble oversatt til fransk samme år.

Søylen ble funnet delt i tre stykker, men ble satt sammen igjen og er nå cirka 2,25 meter høy. Noen av lovene var hugget bort allerede i tidlig tid, men det er funnet kopier av disse, skrevet på leirtavler. Man regner derfor at hele teksten er tilgjengelig. Selve innledningen, prologen, kan imidlertid være noe forskjellig på de forskjellige gamle kopiene. Søylen befinner seg i dag i Louvre i Paris, men kopier finnes blant annet i Pergamonmuseet i Berlin og i Nasjonalmuseet i Teheran. Leirtavler med deler av teksten finnes i flere museer, blant annet i Pennsylvania (USA) og i British Museum i London.

Teksten består av en innledning, en hoveddel som består av selve lovene (cirka 80 prosent av den samlede teksten), samt en lengre avslutning. Lovene, og de foreskrevne straffene, dekker nesten alle sider av et velordnet samfunn. Det fremgår at samfunnet var delt i tre klasser: Øverst var kongen, så kom de frie menn (awilum) så kom en avhengig mellomklasse (muskenum) så kom slavene (wardum). Straffene var avhengig av hvilken klasse partene tilhørte.

Lovene omfatter offentlig rett, strafferett, eiendomsrett, plikter overfor samfunnet (som militærtjeneste) og familierett. Vi finner detaljerte lover rundt leie og utleie, lån og tilbakebetaling, inngåelse av kontrakter, erstatninger for forvoldt fysisk skade, men også bestemmelser av hvordan kirurger skal lønnes for sine tjenester. Familielovene inneholder detaljerte regler rundt arv, også til barn født av mannens slaver. Vi får også et innblikk i kvinnens stilling for mer enn tre tusen år siden. Det finnes både lover om hvordan mannen skal reagere når hans kone vil ut av hjemmet for å drive forretninger, nekter å fortsette samlivet (§ 141–142), eller har vært utro. Felles for mange av lovene er gjengjeldelsesprinsippet (talionsprinsippet), illustrert i paragrafene 196–200, og som vi kjenner som «øye for øye, tann for tann» (2. Mosebok 21,24).

Moseloven er en norsk betegnelse på lovene og forskriftene som ifølge Mosebøkene ble gitt av Gud (Jahve) til Moses på Sinaifjellet, og under israelittenes lange vandring mot landet Kanaan. I jødisk tradisjon kalles Moseloven Tora, som betyr «læren». Den ofte brukte oversettelsen av ordet Tora med «Loven» er misvisende, og kan gi inntrykk av at det kun dreier seg om lover i ordets snevre betydning.

Moseloven omfatter både moralske retningslinjer, forpliktelser, gjennomføringen av ritualer og lover om både familiesaker og andre juridiske spørsmål. Det dreier seg om både påbud og forbud. Rabbinerne har utledet 613 bud (forpliktelser) fra Tora-teksten. 365 bud begynner med «Du skal ikke», og 248 begynner med «Du skal». Moseloven omfatter dem alle.

Ifølge teksten i 5. Mosebok 31,9 ble Moseloven nedskrevet av Moses selv, men ifølge moderne forskning er tekstene skrevet av ulike forfattere og satt sammen av forskjellige redaktører. Mosebøkene, slik vi kjenner dem i dag, skal ha fått sin nåværende form i tiden rundt eksilet i Babylon (586–538 fvt.).

Kanaan er et gammelt navn på et område langs Middelhavets østkyst som omfatter dagens Israel, Palestina, Libanon og høylandet langs elven Jordan og det sørvestlige Syria. Betegnelsen er ikke presis. I Det gamle testamentet og Tanakh betegner det hovedsakelig landet vest for elven, også kalt Vest-Jordanlandet, mens Øst-Jordanlandet betegnes som Gilead. Også i Amarna-brevene brukes Kanaan som navn på egyptisk-dominerte områder langs det østlige Middelhav. Kanaan var aldri samlet til ett rike, men besto av mange ulike bystater, som imidlertid kunne samarbeide for å bekjempe ytre fiender. Bymurer, templer og bolighus viser spor etter gjentatte ødeleggelser og gjenoppbygginger.

religion kristendom jødedom historie