Gode matsopper

Heftet "Gode matsopper" av Sven Tollin og Anna-Elise Torkelsen. Utgitt i 1981. 34 sider. Notater i teksten.

Vedlagt heftet er notater fra et soppkurs, kompendium for nyttevekstforeningens kurs for soppsakkyndige, 2 utklipp om sopp fra A-Magasinet og utklipp fra avisene Aftenposten (1. sept. 1988) og Aarhus Stiftstidende (11. okt. 1987).

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

----------------------------------------------

Matsopp er en generell betegnelse på sopp som brukes til mat.

Det finnes ingen sikker regel for å avgjøre om en sopp er spiselig eller giftig. Grunnregelen er å bare spise sopp du er helt sikker på er spiselig. Man må bruke soppbøker eller helst ta med soppene til soppkontroll før de kan spises.

Matsopp består av mellom 75 og 93 prosent vann, men kan gi viktige tilskudd av proteiner, mineraler og vitaminer.

I Norge er det omtrent hundre arter som blir brukt som matsopp. De fleste av dem er hattsopper som skivesopper og rørsopper. Piggsopper, røyksopper og større sekksporesopper som morkler brukes også som matsopp. De fleste sopper har sesong om høsten (fra om lag august til oktober), men morklene har sesong om våren og forsommeren.

Norsk matsopp vokser stort sett i skogsterreng, men noen finnes også i parker, hager og på beitemark. I fjellstrøk er rødskrubb, brunskrubb, sjampinjong og rimsopp de vanligste matsoppene. I lavlandet er steinsopp, kantarell og de lyse piggsoppene noen av de mest populære matsoppene. De fleste norske matsopper er jordboende, men noen arter som stubbeskjellsopp og svovelsopp vokser på trær og gamle stubber.

Den offentlige soppkontrollen har som oppgave å kontrollere all soppen folk tar med til dem. De skal dessuten være rådgiver for private soppsankere. Den første soppkontrollen ble opprettet i Oslo i 1932. Soppkontrollører utdannes av Norges sopp- og nyttevekstforbund.

De fleste større byer og tettsteder har soppkontroll i sesongen. I tillegg finnes tjenesten Digital soppkontroll som applikasjon til smarttelefon og nettside.

Allerede de gamle grekerne og romerne spiste sopp, blant annet trøfler, keiserfluesopp og rørsopper som steinsopp. I mange land utgjør sopp et viktig tilskudd til kostholdet. I Finland og Russland selges det årlig 1000 tonn viltvoksende matsopp.

Dyrking av matsopp har funnet sted i Europa fra 1600-tallet, men først etter 1940-årene er soppdyrking blitt en økonomisk viktig næring som drives i stor skala. I Kina og Japan dyrkes matsopp i stor målestokk, spesielt artene shii-take, Lentinus edodes og judasøre Auricularia auricula-judae, som begge vokser på ved. I Europa dyrkes mye sjampinjong, østerssopp og enkelte trøfler. Trøflene dyrkes i spesielle eikeskoger siden de danner mykorrhiza med røttene til eik. I Norge dyrkes det mest sjampinjong og noe østerssopp. Trass iherdige forsøk har det ennå ikke lykkes å dyrke kantarell eller steinsopp.