Gulskogen og landlivets gullalder. Einar Sørensen (red.) 2004. Meget pen bok

Gulskogen og landlivets gullalder. Einar Sørensen (red.). Utgitt av Drammens Museum. 2004. 327 sider. Med pent omslag. Hentes i Oslo eller sendes.

https://www.dt.no/kultur/da-gulskogen-var-party-senter/s/2-2.1748-1.3151389

Og hagefesten var ikke noen innvielsesfest, men en avskjedsfest.

Denne helgen markeres Gulskogen gårds 200-årsjubileum med mottakelser, konserter og bokutgivelse. Men egentlig er tidspunktet for jubileet flere år for sent. Huset ble bygget fire-fem år tidligere og hadde vært brukt til utallige sammenkomster, fester og selskap før 1804. Den historiske hagefesten markerte slutten på den rike huseierens opphold i Drammen, før han flyttet til København for å bosatte seg på et svært gods med enda større muligheter til å dyrke selskapslivet. Dette er en av de overraskende opplysningene i boken «Gulskogen og landlivets gullalder».

SELSKAPSLOKALER. - Gulskogen gård fungerte nærmest som selskapslokaler de første årene. Eieren Peter Nicolai Arbo og hans kone Anne Cathrine ble svært rike da han overtok sin fars omfattende forretningsvirksomhet.

Arbo brukte mye penger på å bygge og møblere sin nye lystgård. Ekteparet var svært selskapelig og de var stolte av sitt nye og elegante sommersted. Flere ganger i uken var distriktets kondisjonerte på besøk, for å delta i sammenkomster og fester i huset og hagen, forteller sjefkonservator ved Drammens Museum, Einar Sørensen til Drammens Tidende. Han er redaktør for boken og har selv skrevet en av de ti artiklene

HERSKAP OG TJENER. I boken blir sommerfesten i 1804 karakterisert som mytisk. Og dette er ikke den eneste myten omkring gården og dens beboere som det reises tvil om. Det blir slått fast at hovedbygningen sto ferdig bygget fire-fem år før det tidspunktet man nå feirer. Huset var ment til sommerbruk og de første årene ble den flotte eiendommen først og fremst brukt til selskapelighet.

På den tiden var Drammen ennå ikke blitt by. Det var noen hus og sjøboder på Bragernes, Strømsø og Tangen. Gulskogen gård lå langt ute på landet og var et skoleeksempel på herskap og tjener. De rike eierne omga seg med en stor stab tjenere, - gårdsarbeidere, kusk, gartner, «hagekoner» samt «jomfruer» som drev med renhold, baking og matlaging. Gulskogen gård var et helt lite samfunn, heter det i boken. Gården er et minnesmerke over en samfunnsklasses gullalder og et kulturminne og dansketiden.

DE KONDISJONERTE. I Drammens-distriktet var det på den tiden en liten gruppe kondisjonerte, det vil si velstående handelsborgere som brukte mye av sin tid til å gå på visitter.

Peter Nicolai og Anne Cathrine Arbo var svært selskapelig og gjestfrie. I boken antydes at hovedårsaken til at de flyttet til Danmark var ønske om et rikere selskapelig liv med teater og musikk. Dette var i tråd med tidens nye omgangsform. Men før det sørget de for at den nybygde lystgården eller landvillaen, ofte var åsted både for små sammenkomster og større fester, maskerader og selskap. Små konserter var det trolig også. Folk som ferdes på elva og de få naboene Gulskogen gård hadde den gang, kunne til stadighet se flott antrukne gjester som spaserte og drev ulike aktiviteter i hagen.

BOKVERK TIL HALV MILLION. Boken om Gulskogen gård er et rikt illustrert praktverk på 328 sider i stort format. Boken består av ti artikler skrevet av åtte svært så kvalifiserte forfattere som behandler ulike sider ved Gulskogen-anlegget og de menneskene som bodde der. Det har kostet nesten en halv million kroner å lage boken som er utgitt av Drammens Museum med støtte fra kommunen og fylkeskommunen. Boken er trykket i et opplag på 2500 og koster 440 kroner. (ny)