Sprang / Bregding - 3 bøker

"Sprang. En gammel knipleteknikk. Veiledning og mønstersamling." Av Astrid Sandvold og Halfdan Arneberg. Utgitt i 1927. 12 sider + XVIII (illustrasjoner). Heftet. Selges for 350,- kroner.

"Sprang. Med arbeidsteikningar." Av Anna Grostøl. Utgitt i 1932. 18 sider + illustrasjoner. Heftet. Selger for 350,- kroner.

"Bregding" av Helga Brekke-Vasbotn. Utgitt i 1929. 12 sider + XXIX (illustrasjoner). Heftet. Selges for 425,- kroner.

Porto betales av kjøperen. Kan sendes med enten Posten eller Postnord.

Har ikke "vipps", betaling skjer med overføring til konto.

------------------------------------------------------------------------------------------

Bregding eller sprang er en håndarbeidsteknikk hvor man tråder spennes opp i en ramme og flettes om hverandre til et nett. Man setter tråden opp på en oppstadvev eller tilsvarende og fletter trådene sammen til et bånd eller stoffstykke. Siden tråden er festet oppe og nede, blir det to speilvendte stykker arbeid. Disse kan enten brukes hver for seg, eller, dersom flettingen lukker mellomrommet mellom dem, som ett stykke. Teknikken har mye til felles med firfletting.

De eldste funnene av sprang er fra Egypt omkring år 2000 f.kr., mens de eldste funnene man har fra Norge er fra omkring 300-400 e.kr. Man har også funnet gjenstander i sprang på Osebergskipet.

Teknikken har i Norge vært mye brukt til å lage pyntegjenstander som duker, pyntehåndklær, gardiner o.s.v.

- - - - -

Kniplinger er en blondetype utført med tråder som slynges om hverandre og festes med knuter. Til fremstilling av kniplinger brukes kniplepinner, det vil si trepinner som trådene er viklet opp på, og en kniplepute, det vil si en overstoppet, dreibar tresylinder som delvis er nedfelt i en pute. Til finere kniplinger trenger man ofte flere hundre kniplepinner. Arbeidet blir gjerne utført etter en gjennombrutt mønstertegning som legges rundt tresylinderen. Hullene i mønsteret markeres med nåler som trådene festes til.

De tidligste kniplingene ble sannsynligvis fremstilt i Italia og Flandern på begynnelsen av 1500-tallet. De fikk ofte navn og særpreg etter sitt opprinnelsessted, for eksempel Genova, Milano, Valencienne, Binche og Malines. Vadstena i Sverige har hatt en stor kniplingproduksjon. Nå utføres kniplinger særlig i Belgia, Storbritannia, Frankrike og Sveits, dels på gammelt vis, dels som maskinarbeid.

- - - - - - -

https://husflid.no/wp-content/uploads/2021/05/Sprang-rodlisteteknikk-Fet-Husflidslag.pdf

Sprang har vært i bruk i Norge lengre tilbake i tid enn vi vet. Det eldste funnet av sprangarbeider i

Norge er fra Tegle på Jæren. I ei myr lå det en sekk med tekstiler fra folkevandringstiden (ca. år

400 – år 800 e.Kr.). Blant annet det til da eldste funnet av eksempler på brikkevev- og

sprangarbeider i Norge. Sprangarbeidet var en strømpelegg i ull med mønster av z- og s-slyng

som dannet rader med trekanter. Øverst og nederst er strømpeleggen kantet med brikkevevde

bånd.

Det eldste redskapet beregnet på sprang funnet i Norge er en ramme. Denne ble funnet blant

mange andre spennende saker i det velkjente Osebergskipet. Man vet ikke med sikkerhet at

denne rammen er beregnet på sprang, men det er ikke usannsynlig

Mye tyder på at sprangteknikken i tidligere tider har vært mer utbredt enn nå, og kanskje allment

kjent. Dette vet vi fordi arkeologiske funn fra ulike deler av verden viser sprangarbeider av høy

kvalitet med avansert mønster. I dag kjenner de færreste til sprang. De fleste forbinder i dag ordet

sprang kun med hestesport. Helt utdødd har dog sprangteknikken aldri vært. Dette ser vi blant

annet ved at sprang er viet oppmerksomhet med et lite kapittel i bøkene «Snorer, bånd og belter»

av Eva Hougen 1987 og «Bånd på mange måter» utgitt på Teknologisk forlag 1981. Videre kan vi

lese «While there is plenty of proof that textile production in wool and flax was important from

prehistoric times, the products were either woven or made using the twined-warp technique known

as sprang» i innledningen til boka «Traditional knitting in the British Isles» av Gwyn Morgan 1981.

Den som her i Norge er mest kjent for sitt arbeid med å bevare og bringe sprangteknikken frem i

lyset er Anna Grostøl. I sin bok «Sprang» fra 1932 beskriver hun teknikken godt. Både

arbeidsredskaper, materialer og hvordan utføre et sprangarbeid inkludert oppstart og avslutning

gjennomgår hun i boken. Hun nevner også forskjellige varianter av utstyr og fremgangsmåte fra

forskjellige deler av landet alt etter hva det ferdige produktet skal benyttes til og hvordan de lokale

tradisjoner har utviklet seg. Tips og råd om løsning på problemer som kan oppstå under arbeidet

har hun også funnet plass til. Boka inneholder selvfølgelig også flere forskjellige mønstre sirlig

tegnet inn på rutepapir. Utover i landet hadde Anna Grostøl kontakter som hun samarbeidet med

og innhentet opplysninger fra om bruken av teknikken og lokale varianter. Boken ligger tilgjengelig

på nasjonalbiblioteket og kan anbefales på det varmeste.

I godt selskap med reportasjer om begravelser og andre lokale nyheter kunne man den 21.01.1965

lese om sprang i en artikkel av Ida Wethal i Indre Akershus Blad under overskriften «Bregding - et

eldgammelt håndarbeid». Hun skriver blant annet: «I en gammel håndarbeidsbok nevnes

kvinnene i Meldal og Gudbrandsdal som særlig dyktige utøvere av bregdekunsten» og videre «Det

het nemlig før i tiden å hekle et sprang, bregde et sprang osv., så det er etter dette å dømme altså

det ferdige arbeidet som heter sprang» til slutt konkluderer hun med «Dette eldgamle håndarbeidet

fortjener å bli tatt opp igjen».

Gerda Næsvold som i 1976 utga boken «Sprang» forteller at hun selv lærte sprang da hun var elev

på Den kvinnelige industriskolen (nå Statens lærerskole i forming) i 1929.