Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund Gjennom 50 år 1923-1973 Jorunn Bjørgum

Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund Gjennom 50 år 1923-1973 Av Jorunn Bjørgum

I desember 1973 fyller Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund 50 är. A markere et organisasjonsjubileum med en historisk framstilling er en grunnfestet tradisjon i norsk fagbevegelse. NKIF har fulgt opp denne tradisjonen og har dessuten satset atskillig mer enn vanlig er på nettopp denne siden ved jubileumsfeiringen. Hvorvidt resultatet tilsvarer innsatsen, står til leserne av denne boka å avgjøre. Sele vil jeg gjerne takke for at jeg fikk dette oppdraget. Det har kostet mer arbeid og har tatt lengre tid enn jeg hadde forutsett, men på den annen side har jeg lært utrolig mye underveis. I tillegg til at jeg har fått innsikt i de mer stekniskes ting i forbindelse med arbeids- lie, avtaleverk og faglig virksomhet, har arbeidet i og med utgangs- punktet i fagbevegelsen også langt på vei gitt meg et nytt syn på vil tro bedre forståelse av norsk historie. og jeg vil tro nyere Et hovedsiktemål for meg har vært å behandle NKIF som en del av en helhet, som et ledd såvel i [agorganisasjonen som i den samlede arbeiderbevegelse. Denne framstillingsmäten har for øvrig langt på vei også gitt seg selv i og med den uavlatelige utviklingen i retning av stadig sterkere sentralisering innen fagbevegelsen kombinert med en stigende grad av integrasjon mellom fagorganisasjonen og Arbei- derpartiet. Når det ellers gjelder selve framstillingen. har jeg hatt helt frie hender under utformingen. Såvel stoffutvalg, synspunkter og konklu- sjoner er dermed helt ut mitt eget ansvar. På den annen side vil jeg understreke at både tillitsmenn og funksjonærer i forbundet har vist den største beredvillighet til å hjelpe meg med å finne stoff og svare på mine mange spørsmål. Ikke minst dette siste har vært til uvurderlig hjelp for meg som på forhånd lite eller intet kjennskap hadde til faglig praksis og virksomhet. Jeg vil her få rette en takk til samtlige. Jeg vil også takke funksjonærene i Arbeiderbevegelsens Arkiv for alltid like hyggelig hjelpsomhet når det gjaldt å finne fram kilder eller litteratur jeg kunne ha bruk for. Endelig vil jeg trekke fram forbundssekretær Sverre Engers vik- tige bidrag. Han har stått for oppgaven med å skaffe, plassere og tekste det store bildematerialet, og han har dermed lagt ned atskillig arbeid i jubileumsboka. Jorunn Bjørgum.

Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (NKIF) ble stiftet i desem ber 1923. Hvorfor, hvordan og under hvilke betingelser er de hoved- problemstillingene som blir behandlet i første del av denne hoka. Den direkte foranledning til stiftelsen var et vedtak på fagkongres sen tidligere på året om at nye industriforbund skulle avløse de tradi sjonelle fagforbundene som organisasjonsenhet i norsk fagbevegelse Dette vedtaket kom som avklaring og konklusjon på en årelang strid innen bevegelsen om såvel kampmidler og organisasjonsstruktur som om selve hovedmålsettingen for den faglige virksomheten. For å for- klare forbundets tilblivelse unektelig en viktig begivenhet i dets historie er det dermed nødvendig å se på en del sider ved denne striden. Til dette kommer at også forbundets utvikling i tida framover på mange måter må forklares og forstås ut fra nettopp denne forut- gående allmenne striden. Samtidig var kongressvedtaket om omlegging til industriforbund langt fra den eneste grunnen til at forbundet ble opprettet. Ulikt de andre nye industriforbundene som ble etablert omtrent samtidig hadde NKIFs stiftelse ikke blitt uttrykkelig forutsatt av kongressen. Dens vedtak styrket imidlertid den viljen til eget forbund som allerede fantes blant store deler av de organiserte arbeiderne innen de kje miske industriene. Dette er emnet for bokas annet kapittel. Heller ikke denne viljen til eget forbund gir imidlertid tilstrekkelig forklaring på at NKIF virkelig ble en realitet. Før de kjemiskes arbeiderne fikk klar bane til å stifte forbundet, måtte de gjennom noe av en drakamp med de forskjellige organisasjonsinstansene som ville bli berørt av et slikt skritt, og utfallet var slett ikke gitt på forhånd. Da det likevel ble klart at forbundet skulle opprettes, nedsatte Landsorganisasjonens sekretariat en komitě til å forberede stiftelsen blant annet ved å utarbeide vedtektsforslag og arrangere et konsti- tuerende landsmøte. Mye av grunnlaget for forbundets senere virke