Bildegalleri
Sverige tur-retur. Beretningen om flyktningene som ble soldater.
Beskrivelse av varen
Boken "Sverige tur-retur. Beretningen om flyktningene som ble soldater." Av Anders Buraas. Utgitt i 1985. 172 sider.
Selges for 50,- kroner
Porto: 69,- kroner (Postnord)
-----------------------------------------
Anders von Tangen Buraas (1915–2010) var en norsk journalist, informasjonssjef og sakprosaforfatter.
Han var sønn av Dagny von Tangen (1874–1936) og redaktør Carl Ludvig Buraas (1870–1933). Moren var den første kvinne ansatt ved Bergens museum og tatt opp i Harmonien.
Etter examen artium i 1933 ved Oslo handelsgymnasium var han kontorist hos Aftenposten frem til 1941 da han rømte til Sverige etter å ha tatt del i motstandsbevegelsen i Norge. Han arbeidet ved legasjonen i Stockholm (legasjon er en tidligere betegnelse på hva vi i dag kaller ambassade), og blant hans kollegaer der var Reidar Hedemann. Senere i krigsårene ble han overflyttet til London. Han giftet seg i London i 1945 med direktørdatteren Janette Margaret Watson Maxwell (1920–2001).
Efter å ha vært Arbeiderbladets korrespondent i London 1945–1949 var han tre år i Norge, 1952–1954 korrespondent i Washington DC og 1954–1958 redaksjonssekretær. Ikke uventet ble han til del den første Narvesenprisen i 1954.
Etter å ha jobbet i NRK fjernsynet 1958–1961 var han og kona i EFTA, stasjonert som PR-sjefer i Washington ett år, før han i 1963 ble informasjonssjef i flyveselskapet SAS og fikk et solid lønnsopprykk fra 30 000 til 100 000. Han var i 1966 tilbake for EFTA i Genève frem til 1970 da han og kona bosatte seg i Sveits for godt og drev boksing og frilans.
Han var en ivrig fjellklatrer som blant annet besteg Mont Blanc. I 1996 donerte han sin samling av russiske ikoner til Kirkesamlingen ved Bergens museum.
- - - - -
Reservepolitiet, på folkemunne ofte kalt polititroppene, var en norsk militær organisasjon i Sverige under andre verdenskrig. Nærmere 15 000 norske flyktninger var innrullert i Reservepolitiet, som ble satt inn i tjeneste ved frigjøringen av Norge etter krigen. «Reservepolitiet» var en bevisst misvisende betegnelse for norske hæravdelinger. Tilsvarende ble kystartillerister kalt «havnepoliti».
Reservepolitiet på 13 000 mann utgjorde «Polititroppene» sammen med Rikspolitiet, en politistyrke på 1500 mann som også ble opptrent i Sverige og som i overgangsperioden etter krigen skulle løse vanskelige ordensoppgaver og danne stammen i en ny politietat.
Etter det nasjonalsosialistiske Tysklands angrep på Norge 9. april 1940, ble den norske hæren tvunget til å kapitulere etter to måneders kamp. Det militære utstyret ble da overtatt av tyskerne, bortsett fra det vesle som de norske flyktningene fikk med seg til integreringsleirene i Sverige.
Under krigen flyktet 50-60 000 norske menn og kvinner til det nøytrale Sverige. Blant disse flyktningene ble det rekruttert, utdannet og utrustet en helt ny norsk hær. Ved krigens slutt omfattet styrkene omkring 13 500 mann klare til innsats på divisjonsnivå og enda noen tusen som var under opplæring. Dette ble gjennomført etter en avtale mellom den norske eksilregjeringa i England og den svenske samlingsregjeringa under statsminister Per-Albin Hansson.
Fordi det å opprette utenlandske kampstyrker i Sverige stod i strid med den nøytralitetserklæringa som Sverige hadde gitt ved krigsutbruddet mellom Tyskland og de allierte vestmaktene i september 1939, ble det lagt ned en stor innsats på å skjule den virkelige hensikten med organiseringa og omfanget av arbeidet.
Fra 12. januar 1945 deltok politistyrkene i frigjøringa av Finnmark. I mai samme år ble mannskapene, med forsyninger for omkring én måned, overført til Norge for å hjelpe til med lov og orden etter frigjøringsdagen og arrestere tyskere og de som hadde samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten.
Brukerprofil
Du må være logget inn for å se brukerprofiler og sende meldinger.
Logg innAnnonsens metadata
Sist endret: 11.3.2025 kl. 13:45 ・ FINN-kode: 397386137
