"Finnmarken" - eldre aviser fra 1962-1978

4 utgave av avisen "Finnmarken" fra 1962-1978. Følger også med 4 ukomplette utg.

Selges for 125,- kroner

Porto: 57,- kroner (sendt som brev)

----------------------------------------------------------------

Finnmarken er en norsk lokalavis som utkommer i Vadsø, i papirformat to dager i uken, og som daglig oppdatert nettavis. Finnmarken dekker Øst-Finnmark. Nettavisen heter iFinnmark.no, og er et felles nettsted for Finnmark Dagblad og Finnmarken som begge er eid av Amedia.

Det digitale samarbeidet med Finnmark Dagblad (iFinnmark.no) innebærer at Finnmarkens abonnenter har adgang til flere podkaster, som «God morgen Finnmark», «Tett på» og «Bak nyhetene». Det gjennomsnittlige antallet daglige lesere på nett og papir var 31 370 i fjerde kvartal 2023, ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening.

Avisen ble startet i Vardø i 1899. Etter andre verdenskrig skjedde det en betydelig samordning av avisstrukturen i Finnmark, og Finnmarken ble flyttet til Vadsø og slått sammen med flere andre lokalaviser.

Finmarken var opprinnelig et organ som skulle «forfekte Venstres synspunkter om en demokratisk utvikling i det offentlige og kommunale liv», og som skulle fremme «finmarkske interesser». Bakgrunnen var vanskeligheter i fiskeriene, kampen mot brennevinsskjenkingen i byen og ønsket om motvekt til den konservative avisen, Vardø Tidende.

Avisen utviklet seg snart i sosialistisk retning. I 1903 fikk avisen undertittelen «Fisker- og arbeiderorgan». Striden om pomorhandelen, Vardø som brohode for russisk revolusjonær virksomhet og kampen for hvalfredning bidro til ytterligere radikalisering, med postmester Adam Egede-Nissen (1858–1953) som redaktør og samlingsfigur i Vardø. Han ble valgt til Stortinget for Venstre i 1900, men gikk over til Arbeiderpartiet i 1905. Året etter erklærte avisen seg som talerør for arbeiderbevegelsen, markert med «Arbeidere i alle land! Foren eder» under avisnavnet, seinere endret til: «Fiskere og arbeidere organiserdere!»

Fram til 1924 vekslet redaktørjobben mellom byens radikale politikere, flere med kontakter til russiske revolusjonære. Redaksjonen ble da også i perioder overvåket. Under striden om Moskva-tesene ble avisledelsen splittet, og Finmarken ble i 1924 organ for DNA, mens den forutgående redaktør, Richard Bodin, tok initiativet til NKP-avisen Finnmark Fremtid. Den nye redaktør av Finmarken ble den 25 år gamle losse- og lastearbeider Peder Holt.

I mellomkrigstiden ble Finmarken DNAs viktigste medieorgan i Øst-Finnmark. Selv om partiet sluttet opp om fornorskningspolitikken, forekom finsk- og samiskspråklige innslag. I 1939 ble Kirkenes-avisen Vadsø Arbeiderblad opptatt i Finmarken.

I 1941 ble Holt tvunget til å gå av som redaktør, og avisen ble et NS-organ, med siste utgivelse i 1944, og opptatt i Finmark Folkeblad (1942–45). Avisen kom ut som selvstendig organ under det nye navnet Finnmarken fra august 1945, med Ivar Viken som redaktør.

Fra 1950 til 1986 var Sverre Nilssen redaktør, rekruttert fra Nordlys i Tromsø. I deler av etterkrigstiden var redaksjonen til Finnmarken en del av Arbeiderpartiets samarbeid med militær og sivil overvåking og etterretning. Dette samarbeidet omfattet grensespørsmål, overvåking av NKP, SF og visse deler av fagbevegelsen.

Fram til vendingen i norsk samepolitikk på 1980-tallet ytret avisen sterke reservasjoner mot samiske krav. Etter etableringen av Sametinget i 1989 har avisen sluttet seg til den statlige samepolitikken.

Finnmarkingen har etter århundreskiftet gjennomgått store strukturelle endringer, med blant annet hyppig skifte i ledelsen. Fra 2024 har samtlige Amedia-aviser i Finnmark felles ansvarlig redaktør. Finnmarken utkom som tradisjonell dagsavis alle seks ukedager fram til 2017. Da ble papirutgaven redusert til fire ukedager, og fra 2023 er utgivelsesfrekvensen på papir to dager i uken.