Folkelige værvarsler. 1900 værmerker fra hele landet.

Boken "Folkelige værvarsler. 1900 værmerker fra hele landet." av Ørnulf Hodne. Utgitt i 2005. 164 sider.

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

----------------------------------------------------------

Værmerker er overleverte, ofte lokalt pregede tegn som forteller om hvordan været kan ventes å bli. De fleste værmerker bygger på iakttagelser og erfaring, og siden værforløpet har en tendens til å gjenta seg, og dyr reagerer på meteorologiske forhold menneskene ikke kan registrere, vil mange av disse reglene gi gode varsler. At sauene trekker ned fra fjellet og at toppene «tar hatten på» (dekkes av skyer), tas med rette som varsel om nedbør. Mange værmerker er imidlertid kommet i vanry fordi de blir brukt kritikkløst utenfor de områdene de stammer fra. «Austa glette gir våt hette, vesta klare vil lenge vare» gjelder bare i strøk som er skjermet mot vest og ligger åpent mot øst.

Noen av værmerkene er knyttet til merkedager og har form som faste regler. De er ofte grunnet på erfaring, for eksempel kan det påvises statistisk at værtypen først i januar har en tendens til å vare, slik at merker knyttet til trettende dag jul, ofte vil slå til. Likedan kan varsel om jevndøgnsstormer skyldes at de første høstuvær på våre breddegrader ofte opptrer i måneden for høstjevndøgn. For øvrig er det knyttet atskillig overtro og ønsketenkning til værmerkene, spesielt når det gjelder månefaser, planeter og annet som ikke har noen forbindelse med forholdene i atmosfæren.

- - - -

Meteorologi er enkelt sagt læren om vær og klima.

Meteorologi baserer seg på fysiske lover og prosesser i atmosfæren vår. Vi forbinder meteorologi mest med været som foregår i den nederste delen av atmosfæren, det vil si opp til cirka 10 000 meter over bakken. Det foregår også andre prosesser i luften som hører til andre fagfelt, som fysikk og kjemi. Noen av disse prosessene skjer høyere oppe i atmosfæren, opp til rundt 100 kilometer over bakken.

Vi får informasjon om været gjennom kontinuerlige observasjoner over hele Jorden. Det er tusenvis av målestasjoner på jordoverflaten som sender ut data flere ganger i døgnet. I tillegg kommer målinger fra radar, værballonger, fly og satellitter. Alle observasjonene legges inn i superdatamaskiner og kommer ut som matematiske modeller. En meteorolog bruker modellene til å varsle været de kommende dagene.

Moderne værvarsling er en fin kombinasjon av observasjoner og modellberegninger samt litt erfaring.

Mennesket har til alle tider forsøkt å forklare værfenomen, men det var først når kommunikasjonsteknologi gjorde det mulig å utveksle værobservasjoner at faget ble mer vitenskapelig. Allerede tidlig på 1900-tallet ble mange av metodene for å varsle været utviklet, men det var først når datateknologien kom for fullt at det ble nok regnekraft til å gjøre avanserte simuleringer av været.

Vi kan dele meteorologifaget i fire deler:

Deskriptiv meteorologi: Her beskrives atmosfæren og ulike værfenomener uten å gå inn på årsakssammenhenger. Innsamling av observasjoner og tegning av værkart og klimakart er typiske oppgaver. Dette var meteorologens rolle tidligere.

Dynamisk meteorologi: Dette fagområdet omhandler bevegelser og strukturer i stor skala, som for eksempel høytrykk og lavtrykk. Naturlovene som styrer disse bevegelsene kan beskrives med matematiske ligninger. Her ligger grunnlaget for moderne værvarsling.

Fysisk meteorologi begrenses gjerne til andre fysiske aspekter utenom atmosfærens storstilte struktur og bevegelse. Her finner vi termodynamikk, elektriske og optiske fenomener og læren om vannets kretsløp (hydrologi).

Atmosfærisk kjemi omfatter den kjemiske sammensetningen til luft og nedbør. Her kommer luftforurensning og sur nedbør inn.