Jobbundersøkelsen 2024: Bytting av jobb

De fleste nordmenn er fornøyde med jobben sin, men mange velger likevel å bytte jobb. Jobbundersøkelsen fra FINN viser hvorfor.

Hvert år publiserer FINN Jobbundersøkelsen, som tar for seg jobbtilfredshet, mobilitet og drivere for valg av arbeidsgiver. Her deler vi funnene fra spørsmålene rundt mobilitet, hvor vi har spurt om hvor mange har søkt ny jobb de siste to årene og grunnene til dette.

Noen bakgrunnstall

Den årlige undersøkelsen er basert på 2019 online-intervjuer gjort blant den yrkesaktive befolkningen (18 - 67 år), og er gjennomført av Norstat i perioden 7. - 27. desember 2023.

Vi går mot en normalisering i kampen om arbeidskraft. I 2022 var det mangel på arbeidskraft i mange bransjer, men nå har tallene nå falt under gjennomsnittsnivået for de siste 20 årene. Tre av ti norske bedrifter sier at de vil ha problemer med å møte en vekst i etterspørselen, og to av ti sier produksjonen blir begrenset av mangel på arbeidskraft.

Halvparten har søkt jobb

Mange av oss har vurdert å bytte jobb de siste to årene; 48 % har søkt jobb eller vært på intervju. Dette har vært stabilt høyt etter koronapandemien. Ikke alle som søker jobb ender opp med å bytte, men nær én av tre har byttet jobb de siste to årene. Her så vi en sterk økning under og etter pandemien, men veksten begynner nå å avta.

Samtidig ser vi at 19 % vurderer å bytte jobb innen ett år og 27 % innen to år. Dette er en liten økning mot fjoråret, men lavere enn før pandemien.

46 % vurderer å bytte jobb innen to år



Det er flere enn snittet som vurderer å bytte jobb blant disse gruppene:

  • IT-utvikling (57 %)

  • Butikk og varehandel (60 %)

  • Alder 18-29 år (68 %) og alder 30-39 år (55 %)

  • Oslo-folk

Halvparten av prosesser avbrytes

Nesten halvparten av de som har søkt på eller byttet jobb, har avbrutt en søknadsprosess underveis - altså avbrutt prosessen før de i det hele tatt har sendt inn søknaden. Det gjelder både aktive og passive jobbsøkere.

Når det kommer til de største hindrene for å søke på en jobb svarer vi uklarhet i stillingsbeskrivelsen eller kravene til jobben (44 %) og uklarhet rundt lønn og betingelser (43 %).

Vi synes søknadsbrev er stressende

Den mest stressende eller tidkrevende delen av søknadsprosessen er å skrive søknadsbrev. Er det kanskje på tide å droppe søknadsbrevet, særlig siden mange nå benytter AI?

På andre- og tredjeplass finner vi “Skrive eller oppdatere CV” (52 %) og “Opprette konto/bruker hos nettsiden hvor man må søke” (24 %).

Graf over "Dette er de største hinderne for å søke på en jobb"

Passive jobbsøkere øker

Kun 6 % sier at de er aktivt på jakt etter ny jobb, mens 21 % følger med på markedet og vil søke om de finner en jobb de tror passer seg. To av ti sier de overhodet ikke er interesserte i å bytte jobb, mens over halvparten nå er passive søkere som ikke leter etter jobb, men vil vurdere et interessant tilbud. Det er en økning i denne gruppa fra i fjor, mens andelen aktive søkere har blitt mindre.

Grav over "Er du interessert i å bytte jobb?"

Forskjeller mellom bransjene

Interessen for å bytte jobb varierer veldig mellom ulike bransjer. Grafen under viser de sju bransjene med flest respondenter, sortert etter høyest andel aktive søkere.

Butikk og varehandel har flest aktive søkere, og industri, produksjon og kraft færrest. Bygg og anlegg har hatt en betydelig økning i andel aktive søkere siden 2023.

Graf over "interesse for å bytte jobb"

Det er optimisme i markedet

Optimismen i arbeidsmarkedet er en sterk indikator på hvordan det går generelt i samfunnet. I årets undersøkelse ser vi at det er dobbelt så mange som tror det ville vært enkelt å finne seg en ny jobb dersom de ble arbeidsledige i dag, i forhold til de som tror det ville vært vanskelig.

Det er litt færre optimister i 2024 enn i 2023, men fortsatt betydelig høyere enn før pandemien. Andelen som mener det ville vært vanskelig å finne seg en ny jobb øker betydelig fra 50 år og oppover.

Vil vi jobbe privat eller offentlig?

Her har vi sett litt endringer de siste årene. Før pandemien var det omtrent like mange som ønsket å gå fra privat til offentlig sektor som den andre veien. Under pandemien ville langt flere gå fra privat til offentlig sektor, som kan ha med jobbsikkerhet å gjøre.

De siste to årene er vi tilbake til omtrent like store andeler hver vei, men andelen offentlig ansatte som kunne tenke seg å jobbe i privat sektor har aldri vært høyere.

Graf over "Hvor mange vil bytte fra privat til offentlig sektor og vice versa?"

Ikke redde for å miste jobben

Kun en av ti er bekymret for å miste jobben det kommende året. Her er det ingen store forskjeller på kjønn eller aldersgrupper, og tallet har heller ikke endret seg mye.

Men selv om vi ikke tror at arbeidsledighet vil ramme oss selv, tror hele 57 % at arbeidsledigheten vil øke. Dette er en stor økning fra 2022 (18 %) og 2023 (47 %).

Muligheter i andre bransjer

Fire av ti er interesserte i å bytte beite og se på muligheter i andre bransjer, og en av tre vurderer å omskolere seg eller heve kompetanse.

Driverne er først og fremst høyere lønn og mer interessante arbeidsoppgaver. Mot 2023 er det kun ønsket om mer fleksibel hverdag som øker, mens mer interessante oppgaver går noe tilbake.

Graf over "hvorfor så du på muligheter i andre bransjer?"



De som i størst grad ser etter muligheter i andre bransjer for å øke lønnen er yngre, spesielt folk i 30-årene. Menn svarer i høyere grad enn kvinner at de ønsker bedre lønn og mer interessante oppgaver, mens kvinner i større grad er opptatt av fleksibel arbeidshverdag, mindre stress og mer fritid.

Villige til å flytte

Flesteparten av oss vil helst holde oss der vi er nå, men en av fire svarer at de har sett på muligheter andre steder enn der de bor nå. Her er det ingen forskjell fra fjoråret.

Også her er de viktigste driverne høyere lønn og et ønske om mer interessante oppgaver. De yngste er de som i størst grad sier at bedre lønn er hovedårsaken til at de vurderer å flytte for en ny jobb. Fleksibel hverdag og familie og personlige forhold øker i viktighet, mens tryggere jobb er noe mindre viktig enn i fjor.