(1/2)

Boken "Kjære Troms" av Arnt Ryvold og Ola Røe

Boken "Kjære Troms" av Arnt Ryvold og Ola Røe. Utgitt i 2000. 160 sider.

Selges for 50,- kroner.

Porto: 69,- kroner (Postnord)

-------------------------------------------------

Troms er et norsk fylke.

Troms ligger mellom Nordland i sørvest og Finnmark i nordøst. Det grenser i sørøst til Sverige og Finland, og vender i nord og vest ut mot Norskehavet. En rekke store øyer ligger relativt nær fastlandet. De største regnet fra sør er Hinnøya, hvis nordøstlige tredjedel ligger i Troms, Senja, Kvaløya, Ringvassøya, Vannøya og Arnøya. Noe mindre, men med et folketall på over 200 innbyggere, er Grytøya, Bjarkøya, Rolla, Andørja og Dyrøya sør for Senja, Tromsøya med Tromsø, Store Sommarøya og Reinøya sentralt i fylket og Skjervøya i nord.

Fjordene i sør er forholdsvis korte når man ser bort fra Andfjorden og Vågsfjorden, som mer har karakter av havstykker mellom de store øyene. I nord skjærer derimot lange, mer typiske fjorder inn i fastlandet, og de viktigste av disse er, regnet fra sør: Malangen, Balsfjorden, Ullsfjorden, Lyngen, Reisafjorden og Kvænangen. Også de fleste øyene er sterkt innskåret av havet i vest.

Da den første amtsinndelingen i Norge ble innført i 1671 i kjølvannet av innføringen av eneveldet i 1660-årene, utgjorde Troms en del av Nordlands amt. Senja og Troms fogderi, som utgjorde nordre del av dette amtet, ble i 1787 slått sammen med Vardøhus amt til det nye Finmarkens amt. Dette ble så i 1866 delt i henholdsvis Tromsø amt og Finnmarkens amt.

Det meste av berggrunnen i Troms hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen, se kaledonske orogenese. De ytre øyene på kysten, i et belte mellom Hinnøya i sør og Vannøya i nord, likeledes et område nærmest svenskegrensen i Målselv og Bardu kommuner, blant annet omkring østre del av Altevatnet, ligger henholdsvis vest og øst for den kaledonske foldesonen. Begge steder finner en områder med bergarter fra prekambrium (grunnfjell) som hovedsakelig består av granitt og granodioritt. Denne betydelig eldre berggrunnen i utkanten av foldesonen er i adskillig grad påvirket av den geologiske aktiviteten som skjedde i kaledonsk tid. Senere har ikke minst breenes erosjon gjennom de siste istidene utformet et forrevet landskap med bratte daler eller kløfter mellom spisse tinder. Slike landskapsformer finner en helt ut til de ytre delene av Senja, Kvaløya, Ringvassøya og Vannøya, samt på flere mindre øyer.

Av berggrunnen i Troms utgjør de sedimentære bergartene fra den kaledonske foldesonen, opprinnelig avsatt i tiden kambrium–silur (kambrosilur), 61 prosent av landarealet; dette er en større andel av denne bergartstypen enn i noe annet fylke. Andelen for landet som helhet er 24 prosent. Disse bergartene, som dominerer i fylkets fastlandsdel, ble sterkt foldet og omdannet i løpet av den kaledonske fjellkjedefoldingen.

På fastlandet forekommer flere steder magmatiske bergarter, også fra kaledonsk tid, mest gabbro. Dette gjelder særlig på halvøya mellom Ullsfjorden og Lyngen der gabbroen utgjør størstedelen av fylkets høyeste områder, de såkalte Lyngsalpene. Høyest er Jiehkkevárri med 1834 meter over havet. Den harde gabbroen opptrer også i høye, isolerte fjell i fylkets indre del, blant annet i Njunis på 1717 meter over havet i Målselv. De magmatiske bergartene i den kaledonske foldesonen utgjør samlet knapt sju prosent av landarealet i Troms.

Berggrunnen i Troms inneholder en lang rekke malmer og industrimineraler, men i dag er det foruten skiferen i Nordreisa bare grafittforekomsten Skaland på Senja som er i drift. Tidligere har det vært drevet flere malmgruver i fylket: nikkelgruve i Senja (1883–1888), kobber- og kisgruve i Kvænangen (1840–1877) og (1895–1917), jernmalmgruver blant annet på Kvæøya i Kvæfjord (1902–1914), på Bjarkøya (1907–1912) og i Salangen (1909–1912). Jernmalmfunnene forekommer hovedsakelig i fylkets sørlige del, mens det er mest svovelkis/kobbermalm i nord. Fylket har interessante forekomster av kvartsitt blant annet på Dyrøya, der det tidligere har vært drift, og av dolomitt og kalkstein blant annet i ytre del av Ullsfjorden og i Skånland.

Landformer

Landformene er varierte. Ytre deler preges av grunnfjellets forrevne landskapsformer, et resultat av sterk iserosjon gjennom istidene. Fjordstrøkene har stedvis også slike landskapsformer, men her består berggrunnen hovedsakelig av magmatiske bergarter i den kaledonske foldesonen. I indre strøk finnes flere lange dalfører med svakt fall, som Bardudalen og Målselvdalen, som løper sammen ved Bardufoss, samt Skibotndalen og Reisadalen. Fjellviddene i det indre preges av enkelte isolerte, høye fjell dannet av hardere bergarter. Mellom fjordbotnene fører vanligvis relativt lave eid. Strandflaten er best utviklet omkring Vågsfjorden ved Harstad og Solbergfjorden innenfor Senja.

Vegetasjonen er sparsom i de ytre delene, der det oseaniske klimaet begrenser veksten. Som følge av den nordlige beliggenheten går grensen for produktiv skog forholdsvis lavt, men noen dalfører – særlig Målselvdalen – ligger så lavt at arealet er dekket med produktiv barskog. Over disse områdene finnes store arealer med løvskog som også i stor grad er produktive.

Befolkning

Folketallet i Troms økte relativt sett sterkere enn i landet som helhet helt fra landets første folketelling i 1769 og frem til den første etterkrigstiden. Troms hadde således en jevnt økende andel av landets befolkning, fra 1,8 prosent i 1769 til 3,6 prosent i 1950. Siden lå andelen relativt stabilt på 3,5–3,6 prosent frem til slutten av 1990-tallet da det begynte å gå noe tilbake, og i begge årene 2017 og 2018 lå andelen på i overkant av 3,1 prosent.

Den relativt sett svakere befolkningsutviklingen i Troms enn i landet som helhet etter 1950 illustreres også ved at den samlede befolkningsveksten i perioden 1950–2018 var på 42 prosent eller 49 087 personer, betydelig under landsgjennomsnittet på 64 prosent. Fra 2008 til 2018 økte folketallet i Troms med gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig, mot 1,1 prosent i hele landet.

Befolkningsutviklingen viser store regionale ulikheter internt i fylket. Siden 1950 har det vært befolkningsnedgang i kyst- og fjordstrøkene, som dermed har fått en betydelig redusert andel av den totale folkemengden. Dette gjelder særlig de rene kystkommunene, som har fått halvert sin befolkningsandel i denne perioden.

Det er i første rekke Tromsø som har hatt økning i andelen av fylkets folkemengde; fra 22 prosent i 1950 til 45 prosent i 2018 (med dagens kommunegrenser). Harstad inkludert Bjarkøy økte sin andel fra 13 til 15 prosent i denne perioden, mens de øvrige kommunene hadde redusert andel av fylkets folkemengde.

I tiårsperioden 2008–2018 hadde 11 av 24 kommuner vekst i folketallet, men bare i Tromsø, med en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,5 prosent, var veksten større enn fylkesgjennomsnittet på 0,7 prosent og landsgjennomsnittet på 1,1 prosent. Dette illustrerer Tromsøs dominerende betydning for befolkningsutviklingen i fylket.

Omkring 56 prosent av befolkningen i Troms bor per 2018 på øyer, klart høyest andel blant fylkene i Norge. Dette skyldes ikke bare en rekke store øyer langs kysten, men også at de to klart største tettstedene, Tromsø og Harstad, ligger på øyer.

Troms har per 2017 i alt 42 tettsteder, hvorav 13 per 2017 hadde mer enn 1000 innbyggere. Flest tettsteder har Tromsø med åtte og Lenvik og Målselv med fem hver. Størst er Tromsø og Harstad med henholdsvis 38 980 og 20 953 innbyggere per 2017. Tromsø tettsted er fra og med 2014 avgrenset til Tromsøya, og nærliggende Tromsdalen og Kvaløysletta er definert som selvstendige tettsteder. Likevel er Tromsø fortsatt fylkets klart største tettsted. Andre tettsteder i Troms med over 2000 innbyggere er (folketall fra 2017): Tromsdalen i Tromsø med 16 787 innbyggere, Kvaløysletta i Tromsø med 8681, Finnsnes i Lenvik med 4658, Setermoen i Bardu med 2464 og Skjervøy i Skjervøy med 2460 innbyggere. I tillegg har seks tettsteder mellom 1000 og 2000 innbyggere: Storslett, Silsand, Sørreisa, Borkenes, Storsteinnes og Andselv.

Det har vært en relativ sterk vekst i tettstedsbefolkningen siden andre verdenskrig, først og fremst i Tromsø- og Harstad-området. Det har imidlertid også vært tettstedsvekst i mange områder med nedgang i samlet befolkning; et resultat av en «lokal sentralisering» av bosetningen. I andre deler av fylket har bygdesentre utviklet seg til mellomstore tettsteder parallelt med en stabilisering eller en viss økning i samlet folketall. Eksempler på dette er Finnsnes-området, Sørreisa, og områdene Setermoen-Bardufoss i indre del av fylket og Storslett-Sørkjosen i Nordreisa. Det kan være flere drivkrefter bak en slik utvikling, både befolkningens økte etterspørsel etter varer og tjenester lokalt og utbyggingen av offentlig forvaltning og tjenesteyting, blant annet i kommunene. Også utbyggingen av den offentlige infrastrukturen, for eksempel ved kraft- og kommunikasjonsutbygging, Forsvarets virksomhet eller industriutbygging kan ligge bak denne veksten.

Andelen av befolkningen bosatt i tettsteder i Troms var 71 prosent mot 82 prosent i landet som helhet per 2017.

Fisket betyr mye for økonomien, dels i yrkeskombinasjon med jordbruk, dels som leverandør av råvarer til industrien og som mottaker av varer og tjenester fra industri- og servicenæringene. Troms er det fylket der fiske relativt sett betyr mest som attåtnæring. Fylkets fiskere deltar i de fleste større fiskeriene, for eksempel langs Lofoten og Vesterålen, og på bankene utenfor Troms og Finnmark.

Troms er viktigere som ilandføringsfylke for fisk og skalldyr enn som hjemstedsfylke for fiskeflåten. Dette illustreres ved av båtene hjemmehørende i fylket i 2015 ilandførte fangster til en førstehåndsverdi av 1744 millioner kroner mens fylkets havner mottok fangster til førstehåndsverdi av 4527 millioner kroner. Det siste utgjør 23 prosent av verdien for landet som helhet. Av fangstene ilandført i Troms utgjør torsk og lignende arter 66 prosent og skalldyr 22 prosent av verdien.

Blant alle fylkene hadde Troms den høyeste verdien av ilandbrakte fangster per 2017. Flere fylker har større fangster etter vekt, men mindre andeler av verdifulle fangstslag som torsk og reker.

I tillegg til fiskeriene ble det slaktet laks og ørret til en verdi av ni milliarder kroner ved oppdrettsanleggene i Troms i 2017, praktisk talt alt laks. Dette utgjorde 13,9 prosent av tallet på landsbasis. Bare Nordland, Hordaland og Møre og Romsdal hadde større produksjon i oppdrettsnæringen.

Jord- og skogbruk

Jordbruket i Troms fylke har vært preget av nedgang etter 1945 målt i antall bruk og sysselsatte. I 1959 var det vel 13 000 gårdsbruk i fylket, mens det i 2017 var 892 bruk med over fem dekar jordbruksareal. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er 269 dekar mot 244 dekar for landet som helhet.

Relativt mange av bøndene driver jordbruk kombinert med andre næringer. Den mest vanlige kombinasjonsformen har vært med fiske, men etter hvert har bygg og anlegg og industriarbeid blitt viktigere. Den dominerende driftsformen i jordbruket er gressproduksjon og husdyrhold for melk- eller kjøttproduksjon. Av størst betydning er storfe- og saueholdet, men det er grunn til å merke seg at Troms har størst geitehold blant landets fylker. Noe areal brukes til poteter, og noen få steder er klimaet egnet for bær- og grønnsakproduksjon. Fire kommuner dominerer hagebruket: Tromsø, Harstad, Kvæfjord og Lenvik. Lenvik har mest grønnsaker på friland, mens Tromsø og Kvæfjord har størst bærareal.

Skogbruk av noe betydning er begrenset til Målselv, Bardu og Balsfjord. Disse kommunene hadde 97 prosent av fylkets samlede avvirkning for salg på 6585 kubikkmeter i 2016. Troms hadde den laveste avvirkningen av landets fylker dette året.

Industrien

Industrien omfattet per 2015 seks prosent av arbeidsplassene i Troms, 15 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Tallene for landet som helhet var 10 og 19 prosent. Bare Finnmark har i absolutte tall færre sysselsatte i industrien, og kun Oslo har en lavere andel av arbeidsplassene i denne næringen.

Industrien i Troms er sterkt råvareorientert og i første rekke basert på råvarer fra primærnæringene. På denne bakgrunnen er næringsmiddelindustri, i vesentlig grad fiskeindustri, fylkets viktigste industribransje. Denne stod per 2016 for 52 prosent av industrisysselsettingen. I tillegg til Tromsø og Harstad er Finnsnes, Skjervøy, Karlsøy, Berg, Torsken og Lenvik de viktigste kommunene for fiskeindustrien. For øvrig har Målselv en betydelig sysselsetting i næringsmiddelindustrien; på Andslimoen ligger slakteriet Nortura Målselv.

En annen viktig industribransje er verkstedindustrien, som i 2016 hadde 23 prosent av industrisysselsettingen. Denne bransjen omfatter særlig virksomheter som installerer/reparerer maskiner og bygger/vedlikeholder fartøyer, likeledes noe metallvareindustri. Verkstedindustrien er i stor grad lokalisert til Tromsø og Harstad.

Gummi-, plast- og mineralsk industri hadde per 2016 åtte prosent av industrisysselsettingen i Troms. Foruten Tromsø finner en denne bransjen særlig i Lyngen, Harstad, Balsfjord og Målselv.

Av annen industri merkes primært metallproduksjon, der Finnfjord Smelteverk AS (ferrosilisium) i Finnsnes er den viktigste bedriften. Likeledes trelast- og trevareindustri med blant annet produksjon av sponplater og ferdighus i Sørreisa. Begge disse bransjene har tre prosent av industrisysselsettingen i Troms, mens bergverksvirksomhet står for to prosent. Den viktigste bergverksbedriften er Skaland Grafitverk på Senja.

I 1980 startet leteboring etter petroleum utenfor Troms fylke, og Harstad er sammen med Hammerfest de viktigste basene for petroleumsaktiviteten i Nord-Norge.

Servicenæringene

Servicenæringene i det tidligere fylket har vært i sterk vekst etter 1945. De er i stor grad konsentrert til by- og tettstedsområdene. De største handels- og servicesentrene er Harstad og Tromsø. Sistnevnte er sentrum for administrasjon, undervisning, kommunikasjoner, helsestell og annen offentlig og privat tjenesteyting i fylket, i atskillig grad også for hele eller deler av Nord-Norge.

I Troms ligger en rekke avdelinger av Forsvaret, blant annet i Harstad, men særlig i Bardu og Målselv kommuner. Dessuten har Forsvaret adskillig virksomhet i Sørreisa; her utgjør forsvarets virksomhet en vesentlig del av sysselsettingen i kommunen.

Turisttrafikk og severdigheter

Turisttrafikken i Troms var økende ved sammenslåingen. Hoteller og lignende overnattingssteder hadde i 2017 i alt 1,13 millioner gjestedøgn, fem prosent av tallene for hele landet. Dertil hadde campingplassene i fylket dette året 195 900 gjestedøgn, 2,7 prosent av tallet på landsbasis.

Blant severdighetene i Troms må først og fremst nevnes den vakre og svært varierte naturen som representerer nesten alle norske landskapstyper samlet innenfor et relativt begrenset geografisk område. Her finner en dramatisk kystnatur med storhavet rett utenfor, klassisk norsk fjordnatur med høye, til dels brekledde fjell tett innpå og brede jordbruksbygder og vide skogtrakter som stedvis kan minne om Østlandet i innlandet. Innover mot grensen til Sverige og Finland finner en fjellvidder med enkeltstående fjelltopper. Man kan oppleve midnattssolen om sommeren, og det er etter hvert blitt en økende interesse for nordlyset om vinteren.

Den nære beliggenheten til Finland gir mange turister derfra. Troms har atskillig gjennomgangstrafikk, både av biler og av Hurtigruten. Blant bilturistene på vei til Finnmark merkes trafikken til Nordkapp, Kirkenes og grensen mot Russland, blant annet for å starte eller avslutte en tur med Hurtigruten. Også mer spesielle opplevelser som hvalsafarier, hundesledeturer, samiske opplevelser, elvebåtturer med videre er blitt viktige elementer for turismen i Troms, likeledes besøk i nasjonalparker.

Samferdsel

Troms har relativt gode kommunikasjoner. Europavei 6 går gjennom de indre delene av fylket, med en rekke tverrforbindelser til ytre strøk. Av disse merkes fra sør: Europavei 10/riksvei 83 til Harstad og Hinnøya for øvrig, fylkesvei 84 via Sjøvegan til Sørreisa, fylkesvei 86 fra Andselv til Sørreisa og herfra videre til Finnsnes og Senja, Europavei 8 fra Nordkjosbotn til Tromsø, fylkesvei 858 fra Oteren til Lyngseidet og fylkesvei 866 til Skjervøy. Europavei 8 leder sørøstover til Finland (Tromsø–Nordkjosbotn–Skibotn–riksgrensen). Ellers merkes et indre alternativ til Europavei 6 mellom Elverum i Bardu og Balsfjordeidet via Øverbygd og Tamokdalen (fylkesvei 87).

Alle de større øyene har broforbindelse med fastlandet: Hinnøya over Tjeldsundet (Europavei 10), Senja over Gisundet (fylkesvei 86), Dyrøya ved Dyrøybrua (fylkesvei 212 ), Tromsøya over Tromsøysundet (Europavei 8) og videre til Kvaløya over Sandnessundet (fylkesvei 862). Øyene i Ibestad har fastlandsforbindelse ved Mjøsundbrua til Andørja og Ibestadtunnelen videre til Rolla.

Det er ellers tunnelforbindelse under Kvalsundet mellom Kvaløya og Ringvassøya (fylkesvei 863) og mellom Tromsøya (Tromsø) og fastlandet (Europavei 8). Skjervøy har forbindelse via tunnel under Maursundet til øya Kågen og ved Skattørsundet bru videre til Skjervøya (fylkesvei 866). De fleste av de øvrige øyene med bosetting har forbindelse med bilferger.

Båtrutene spiller en betydelig rolle i de ytre delene av Troms. Tradisjonelt har Hurtigruten, som har faste anløp i Harstad, Finnsnes, Tromsø og Skjervøy, vært av størst betydning. Det er ellers flere hurtigbåtruter som knytter fylket sammen. Viktigst er rutene fra Tromsø sørover til Harstad og nordover til Skjervøy.

Landsdelens hovedlufthavn ligger ved Tromsø (Tromsø lufthavn, Langnes), mens Harstad betjenes av Harstad/Narvik lufthavn, Evenes som ligger like utenfor fylkesgrensen. De indre delene av Troms betjenes over Bardufoss lufthavn, Bardufoss, som har både sivil og militær trafikk. I tillegg til disse tre stamflyplassene er det en kortbaneflyplass i Nordreisa (Sørkjosen lufthavn, Sørkjosen).

Administrasjon og offentlige institusjoner

Tromsø er både et lokalt, regionalt og dessuten landsdelssenter for Nord-Norge. Fylkeskommunens og fylkesmannens administrasjon lå i Tromsø.

Tromsø er utdanningssenter med blant annet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) som etter sammenslåingen med høyskolene i Tromsø (2009), Finnmark (2013), Harstad (2016) og Narvik (2016) har et betydelig tilbud innen en rekke profesjonsutdanninger.

I Tromsø ligger Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som hører til det regionale helseforetaket Helse Nord RHF som har sitt hovedsete i Bodø. Sykehuset ligger umiddelbart nord for universitetsområdet i Breivika på Tromsøya.

Troms fylkeskommune driver 13 videregående skoler; tre i sørfylket, fire i Midt-Troms, sju i Tromsø-området og én i Nord-Troms (med skolesteder på Storslett og Skjervøy). I tillegg har fylket to private videregående skoler. Troms har tre folkehøyskoler: Harstad Folkehøgskole, Folkehøgskolen 69° Nord i Mortenhals i Balsfjord og Folkehøgskolen Nord-Norge i Evenskjer i Skånland.

NRK har distriktskontor i Tromsø (NRK/Troms) med lokalkontorer i Harstad, Finnsnes og Kåfjord. Fylket har fire dagsaviser: Nordlys og iTromsø, tidligere Tromsø, i Tromsø, Harstad Tidende i Harstad og Folkebladet, tidligere Troms Folkeblad, i Finnsnes. Størst av disse er Nordlys, som også er Nord-Norges største avis. Det utgis ellers to lokalaviser, Framtid i Nord på Storslett i Nordreisa og Nye Troms på Olsborg i Målselv, og to rene nettaviser: 9310.no i Sørreisa og Tromsø by i Tromsø.

Troms har 21 kommuner (2020). Fylket omfattet i kirkelig sammenheng fire prostier (Trondenes, Senja, Domkirken og Nord-Troms) med i alt 36 sogn. I tillegg ligger Svalbard, som har sogneprest, men som ikke formelt sett utgjør et sogn, under Domkirken prosti.

Troms politidistrikt omfatter 20 av fylkets 21 kommuner, mens Gratangen hører under Nordland politidistrikt.

Troms har tre tingrettsdistrikter, Trondenes, Senja og Nord-Troms, som består av 18 i alt 21 av fylkets kommuner, samt Svalbard som i rettslig sammenheng hører til Nord-Troms tingrett. Tre av kommunene sør i fylket, Gratangen, Lavangen og Salangen, hører til Ofoten tingrett. Hele fylket tilhørte Hålogaland lagmannsrett som har sete i Tromsø.

Navn og fylkesvåpen

Navnet Troms, norrønt Trums, er opprinnelig et øynavn som i nyere tid har fått tillagt ø eller øy og brukt på bynavnet Tromsø og øynavnet Tromsøya. Det er litt ulike forklaringer på den språklige opprinnelsen til navnet, men det synes å være enighet om at det har sammenheng med 'strøm' eller 'strømmende vann' å gjøre.

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1960, har en gull griff mot en rød bakgrunn. Dette gjengir Bjarkøyættens våpen.

Kommuner

Innbyggere per 1. januar 2018

Kommune

Areal i km²Innbyggere

Harstad 446 24 820

Tromsø 2566 75 638

Kvæfjord 513 2928

Skånland 495 2994

Ibestad 241 1380

Gratangen 313 1117

Lavangen 302 1061