Kristiania-Premierer gjennem 30 aar - Sigurd Bødtkers teaterartikler I-II

Kristiania 1923-24. 286+312 sider. 2 bind

Sigurd Bødtker Teater

Sigurd Bødtker var den første skribent i Norge som tok teaterkritikk som en livsoppgave, og han skulle sette et kraftig preg på norsk teaterliv i flere tiår. Fra 1896 var han fast teaterkritiker i Morgenbladet, senere i Verdens Gang til 1910, og da avisen skiftet navn fulgte han med redaksjonen til Tidens Tegn. Han var også en kort tid innom Aftenposten, før han gikk tilbake til Tidens Tegn.

Gjennom hele sin karriere øvde han stor innflytelse både på selve teateret og publikums forhold til det. Hans stil var like klar og konsis enten den beveget seg i følsom stemningslyrikk eller bitende ironi. Bødtker ble en toneangivende personlighet i norsk kulturliv. Hans venner kalte ham Salmonsen – etter det berømte danske konversasjonsleksikonet; han var en vitende mann som hadde svar på det meste.

Som kritiker tilhørte han den impresjonistiske skole. Den representerte ingen retning, ikke noe system, ikke noe på forhånd gitt standpunkt. Kritikken var ikke bare en anmeldelse av et teaterstykke, den var også et selvstendig kunstnerisk uttrykksmiddel. Det avgjørende spørsmål var hele tiden om det var god kunst det var snakk om. Teaterkritikken ble et smidig våpen i kampen for et fritt åndsliv. Samtidig hadde han en evne til å gjøre en forestilling eller en enkeltprestasjon levende, derfor kan hans artikler i all sin subjektivitet gi oss et stykke norsk teaterhistorie. Om forfatteren Finn Halvorsens debutskuespill Speilet skrev han: “Finn Halvorsens skuespill har alle mulige feil, men det har også et eneste fortrinn; det er skrevet ut fra et beveget sinn. Forfatteren tynges til jorden av den overmektige Strindberg, han er kommet innenfor den store dikters område og evner ikke lenger å finne veien frem til sitt eget.”

Det var ikke bare i sin samtid Bødtker øvde stor innflytelse. Hans teaterartikler ble utgitt i tre bind 1923–29 under tittelen Kristiania-premierer gjennem 30 aar. De to første bindene er redigert av Einar Skavlan, og det siste av Anton Rønneberg. I disse bøkene vil også dagens teaterinteresserte finne innsiktsfulle artikler om stykker som fremdeles går på norske scener.

Bødtker tok også opp teaterpolitiske spørsmål som fremdeles er gyldige. Da Nationaltheatrets sjef Bjørn Bjørnson forlot sjefstillingen 1927 på grunn av teaterets dårlige økonomi, skrev Bødtker: “Det er skikk og bruk at Nationaltheatrets sjef sitter fast i salen så lenge driften er økonomisk tilfredsstillende. Så lenge er man meget overbærende, ingen går hardt til rette med teatret, selv om de kunstneriske resultater ikke har svart til rimelige forventninger. Men for den økonomiske misère er det ingen tilgivelse å vente, sjefen er ikke alene ansvarlig for feilgrep og uhell men for alle følger av dårlige tider ... Naturligvis er det ingen rettferdighet i at sjefens stilling gjøres helt avhengig av driftens økonomiske resultater. Et utålelig press øves herved på hans virksomhet, han hindres i sin bevegelsesfrihet, han tvinges bort fra sine egentlige hensikter. Den planmessighet som vi alle krever av Nationaltheatret kan vanskelig gjennomføres når man stadig må speide etter nye muligheter av hensyn til kassens truende krav. Der hviler på et nationalteater forpliktelser som ikke lar seg forene med reglene for en økonomisk privatdrift. Vi står overfor et valg som vi ikke lenger kan vise fra oss; vil vi ha et virkelig nationalteater eller vil vi ikke? Et nationalteater skal stå på et høyt plan, det skal verne om litterære tradisjoner, det skal dyrke sin kunstneriske ærgjerrighet, det skal i vår bevissthet være et kultursentrum i rang med universitetet og kunstmuseet. Krever vi av disse kulturmakter at de selv skal klare sitt budsjett? La oss for fremtiden være enige om at vårt Nationaltheater ikke kan og ikke skal være en lønnsom bedrift!”

Kristiania Premierer