Mytologi. Guder, helter og myter.

Boken "Mytologi. Guder, helter og myter." Utgitt i 2005. 320 sider. Rikt illustrert.

Selges for 50,- kroner

Porto: 69,- kroner (Postnord)

-----------------------------------------------------------------------------

Mytologi er en fellesbetegnelse på de ulike mytene som finnes i en gitt kultur, slik uttrykket gresk mytologi omfatter alle de kjente greske mytene, og fortellingene om de norrøne gudene inngår i begrepet norrøn mytologi. Men begrepet mytologi kan også være en samlebetegnelse på en spesiell gruppe myter, som for eksempel skapelsesmyter. I tillegg kan mytologi betegne studiet av myter generelt.

- - - -

Skapelsesmyter er fortellinger om verdens skapelse. Skapelse er innenfor de monoteistiske religionene, det vil si jødedom, kristendom og islam, knyttet til Guds (JHVHs, Allahs) rolle som skaper av himmel og jord og menneskets rolle i verden. Innenfor religionsvitenskapen kan begrepet skapelse, eller skapelsesberetning, ha flere ulike betydninger. Felles for alle religiøse skapelsesberetninger er at de omfatter én eller flere guddommer, og at beretningene oftest er formet som myter og fortellinger.

Det kan dreie seg om hvordan verden ble til (kosmogoni), hvordan guden/e ble til (teogoni) eller hvordan mennesket ble skapt (antropogoni). Det finnes også vitenskapelige forklaringer på de samme tingene, som «The big bang» (Det store smellet) og utviklingslæren. Det er stor forskjell på hvordan ulike religiøse tradisjoner forholder seg til vitenskapelige forklaringsmodeller. Noen religiøse grupper hevder at moderne vitenskap bekrefter fortellingene i religiøse skapelsesmyter, mens andre opplever at religion og vitenskap står i et motsetningsforhold. Ett eksempel på det siste er kristne motstandere av utviklingslæren (evolusjonsteorien), som ofte omtales som kreasjonister.

Det er ikke uvanlig å finne at samme kultur har utviklet ulike myter og forestillinger som skal forklare hvordan alt en gang ble til. De kan ha oppstått i ulike områder, i forskjellige miljøer eller i forskjellige tider. De mange mytene kan også ha eksistert parallelt, til tross for at de ikke stemmer logisk overens ifølge vår tankegang. Mange forestillinger er allmenne og gjenfinnes i flere kulturer og verdensdeler som ikke alltid kan ha hatt noen forbindelse med hverandre. Det er bare mulig å nevne noen få her.

- - - -

Gresk mytologi er en stor mengde fortellinger som ble til i det antikke Hellas mellom cirka 700 fvt. og 300 evt. Fortellingene kalles myter.

De greske mytene handler om guder, gudinner og ulike helteskikkelser. Flere av disse heltene er barn av de udødelige gudene og dødelige mennesker, og deres etterkommere. En del av disse heltene ble dyrket som heroer etter sin død, mens noen ble guddommeliggjort. I antikken mente de at fortellingene handlet om stamfedrenes historie.

Gudene og gudinnene ble dyrket på egne kultsteder med ofring, prosesjoner og sang. Trosforestillingene og de religiøse tradisjonene som hørte til mytene i antikken, kalles gresk religion.

De greske mytene er kjent gjennom diktningen og billedkunsten fra antikken. Selv om mye har gått tapt, er det fortsatt bevart en rik samling av tekster og bilder som forteller om guder og helter fra denne kulturen.

De greske mytene har fått en stor utbredelse og betydning i ettertiden. Fortellingene fant først veien til Sør-Italia og Sicilia, der de fulgte med greske utvandrere som bosatte seg der fra midten av 700-tallet fvt. Mytene ble overtatt av etruskerne i Midt-Italia som importerte greske vaser dekorert med myte-episoder, som er bevart i mengder. Romerne innlemmet allerede tidlig greske guder i sin gudeverden og overtok mange av de greske mytefortellingene i sine litterære verker.

Opp gjennom den vestlige historien har de greske mytene vært en inspirasjonskilde for diktere og billedkunstnere.

- - - -

Norrøn mytologi er ulike myter som forklarer gudeverdenen og kosmologi innen den norrøne religionen. Mytene handler om ulike guddommelige vesener, hvordan verden ble til, hvordan den er ordnet og hvordan den til slutt vil gå under.

Den norrøne mytologien har røtter i gammel germansk mytologi, men vi kan også se påvirkning fra andre religioner, særlig kristendommen. Mytene har blitt overlevert muntlig mellom folk og generasjoner i århundrer. Noen av mytene har vært kjent over hele det nordiske området, mens andre myter sannsynligvis hadde et mer lokalt preg.

Det finnes mange ulike guddommelige skikkelser i den norrøne mytologien. Disse kan ordnes i grupper, men grupperingene overlapper hverandre. De to viktigste gruppene er æser og vaner, men det finnes også andre, som jotner og gygrer, dverger og mytologiske dyr.

Æser og åsynjer

Æser og åsynjer er guder og gudinner. Ordet ås (flertall: æser) har trolig opphav i det norrøne ordet for gud. Gudene har sitt hjem i Åsgård hvor de har bosted i flere haller.

Odin er den mektigste av æsene. Han har atskillige ulike navn, blant annet Allfader, Grim og Jolnir. Han er sønn av Bor, som skapte verden, og er gift med Frigg, men har barn med flere kvinner. Odin er far til blant andre Tor, Balder og Hod. Mange av de mytene vi kjenner, handler om Odins sønn Tor.

De kvinnelige gudene, åsynjene, spiller viktige roller i den norrøne mytologien. Den viktigste av dem er Frigg, som kjenner skjebnen til alle mennesker. En annen viktig åsynje er Idunn, vokter av eplene som gir gudene evig liv. Hun er dermed avgjørende for gudenes og med dem hele verdens eksistens.

Vaner

Vanene er en gruppe guder først og fremst forbundet med fruktbarhet, men de har også spesielle evner innen seid, som er en norrøn form for magi med likhetstrekk med sjamanisme. Vanene bor i Vanheim. De mest kjente vanene er Njord, og barna hans, Frøy og Frøya. De kom til Åsgård som fredsgisler etter den store krigen mellom æser og vaner i urtiden. Guden Heimdall, som vokter broen mellom gudenes og menneskenes verden, Bifrost, hører trolig også hjemme blant vanene. Det samme gjør den vise Kvase, som ble skapt av spyttet til guder og vaner.

Andre mytologiske skikkelser

En av de mest spesielle skikkelsene i den norrøne mytologien er Loke. Han er en jotun, men er fosterbror til Odin og ferdes blant gudene. Loke har to sønner, men er også far til Fenrisulven, Midgardsormen og Hel. Loke har dessuten født hesten Sleipner. Loke har en viktig rolle i mange av mytene, og han er både venn og fiende av gudene. Loke står bak drapet på Balder, noe som fører til at han blir fanget av æsene. Når Ragnarok kommer, vil han komme seg fri og delta i kampen mot æsene.

I den norrøne mytologien blir jotner og gygrer framstilt som de eldste skapningene i verden. Vi møter flere jotner i mytene – en av dem er gygren Skade, som ble gift med åsen Njord. Når verdens undergang, Ragnarok, kommer, vil jotnene kjempe mot æsene.

Dverger oppstod som mark i urkjempen Yme, som hele verden ble skapt av, og de fikk forstand av æsene. De holdt til i fjell og jord. I mytene opptrer dvergene ofte som dyktige smeder, og de har laget noen av gudenes viktigste attributter.